Bransjetopper krever havvind-mål for 2030

(E24) NHOs bransjeorganisasjoner for kraft og industri krever økt fart på havvind, og foreslår et mål som kan gi nær 40 terawattimer produksjon innen 2030. Norges Fiskarlag er skeptisk til økt tempo.

Organisasjonene Norsk Industri og Fornybar Norge mener regjeringen bør sette seg et mål om at Norge skal ha installert 8,5 gigawatt havvind innen 2030.

Det vil utgjøre en produksjon på om lag 39 terawattimer kraft årlig, anslår de. Det tilsvarer nesten hele målet om 40 terawattimer (TWh) økt kraftproduksjon frem mot 2030 som Energikommisjonen nylig anbefalte.

– Det er for at ikke 2040-målet om 30 gigawatt skal bli et luftslott, sier administrerende direktør Åslaug Haga i Fornybar Norge til E24.

Hun er fornøyd med at regjeringen kort tid skal utlyse arealer i Sørlige Nordsjø 2 og Utsira Nord, og tror på klarsignal for utbygging i løpet av året.

– Men det er puslete, sier hun.

Hun peker på at landene rundt Norge har store ambisjoner, og er urolig for at Norge taper kampen om arbeidsplasser. Regjeringen har satt et mål om 30 gigawatt havvind, men det gjelder for 2040.

– Vi er urolig for 2040-målet hvis vi ikke setter oss høyere ambisjoner. Regjeringen har også sagt i Hurdalsplattformen at de skal sette et mål for 2030, og det venter vi på, sier Haga.

– Må gire opp på havvind

Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri sier at utspillet er en reaksjon på Energikommisjonens anbefaling om at Norge bør ha et mål om 40 TWh økt kraftproduksjon innen 2030, i tillegg til energieffektivisering som kan spare 20 TWh.

– Det er helt umulig hvis ikke Norge bygger ut masse havvind, sier Lier-Hansen.

Han frykter at norske aktører skal tape i konkurransen om nye, grønne verdikjeder. Han viser også til at Norge har et mål om 55 prosent klimakutt innen 2030, som krever mye kraft.

– Norges troverdighet i klimaspørsmål står på spill, sier han.

– Rent økonomisk er vindkraft på land billigere. Er dette en erkjennelse av at det er for vanskelig å få til vindkraft på land?

– Norsk Industri vil støtte gode vindprosjekter på land, men vi må være realistiske. Motstanden er stor, sier Lier-Hansen.

Han tror Norge kan få ut inntil syv terawattimer mer ved å modernisere vannkraften, men mener det ikke er tilstrekkelig.

– Summen av alt dette er at vi må gire opp på havvind, sier Norsk Industri-sjefen.

Frykter kamp om kraften

I forrige uke gikk Industri Energi hardt ut mot bruk av kraft til et Tiktok-datasenter. Flere ordførere har vært kritiske til kraftslukende elektrifisering av LNG-anlegget på Melkøya i Nord-Norge.

Lier-Hansen frykter at det skal bli mer kamp om kilowattimene hvis ikke produksjonen økes.

– Det er det som er så sørgelig, at her kan gode interesser bli satt opp mot hverandre. Når krybben er tom, da vet du hva som skjer. Det er veldig uheldig i seg selv, sier han.

Fornybar Norge og Norsk Industri mener at raskere utbygging av havvind kan bidra med nok strøm til kraftkrevende klima- og industriprosjekter både på land og til havs.

– Det vil gi oss betydelige mengder kraft innen 2030. Hvis ikke vi gjør det, så vil konfliktene bli større og større, sier Lier-Hansen.

Åslaug Haga etterlyser sammenheng mellom mål og virkemidler.

– Det er jo helt absurd at Norge med de fenomenale forutsetningene vi har for å produsere fornybar energi skal ende opp i en situasjon hvor det blir kamp om kraften, og at vi styrer mot kraftunderskudd i 2026-2027, sier hun.

– Det handler om politisk vilje, og at politikk og virkemidler samsvarer. Vi opplever at det nå er en happy-go-lucky-tenkning rundt havvind, snarere enn at man setter seg mål og innretter virkemidlene etter det, sier Haga.

– Kan fort angre

I helgen skrev E24 om at fiskere og miljøvernere er bekymret for konsekvensene av havvind. Leder Kåre Heggebø i Norges Fiskarlag er skeptisk til å gire opp tempoet for havvinden.

– Skal vi rushe ting, kan vi fort angre i ettertid. Det har vi sett mange ganger før, sier Heggebø til E24.

– Vi er ikke komfortable med å speede opp prosessene hvis det skal gå på bekostning av kunnskapsinnhentingen. Hvis det kan gå raskere å få inn kunnskap, skal ikke vi nødvendigvis stå i veien. Men vi vil være med å peke på hvordan denne aktiviteten kan skade vår næring minst mulig, sier han.

Fiskarlaget håper på effektiv bruk av arealene, slik at Norge får ut mest mulig kraft fra hver kvadratkilometer som ofres.

– Vi har ikke mye areal vi kan gi slipp på før det gjør veldig vondt i vår bransje. Vi må utnytte best mulig de arealene hvor konfliktene er minst. Det er alfa og omega for å sikre en god sameksistens, sier Heggebø.

– Hva kan skje hvis målene og tempoet i utbyggingene jekkes opp frem mot 2030?

– Da frykter vi konsekvenser som vi kunne ha avdekket hvis vi hadde tatt oss bedre tid. Vi vet ganske mye om hva som skjer der turbinene står på bunn, men hvordan flytende havvind påvirker fiskens vandring, skremmeeffekter og annet, der er kunnskapen veldig mangelfull, sier han.

– Fullt mulig

Industri- og krafttoppene i NHO hevder at det er mulig å øke tempoet uten at det går på bekostning av kunnskapsinnhenting og legge press på fiskerier og natur.

– Men det å starte opp nå med å gire opp et mål frem mot 2030, det må også føre til at staten også girer opp arbeidet med å kartlegge disse verdiene. Her er det fullt mulig å sette fart på målene og unngå de store konfliktene. Jeg tror ikke konfliktene blir noe mindre om en sleper beina etter seg, sier Lier-Hansen.

Haga peker på at Fornybar Norge har foreslått å legge inn mer penger i statsbudsjettene til kunnskapsinnhenting, men regjeringen satte av mindre enn det organisasjonen ønsket i årets budsjett.

– Derfor foreslår vi det i år igjen, i vårt innspill til statsbudsjettet. Så vi håper regjeringen legger til rette for å få opp kunnskapsgrunnlaget, selv om vi vet mye allerede, sier hun.

– Det bør absolutt være mulig å håndtere konfliktpotensialet som selvsagt ligger i havvind, både hva angår miljøinteresser og fiskeriinteresser, sier Haga.