I denne bydelen i Bergen er hvert fjerde barn fattig

1650 barn og unge i Årstad lever under lavinntektsgrensen. Det er nesten en dobling siden 2005.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Barnestemmer fyller Bergen Tennisarena på Slettebakken. Lydnivået er høyt.

– Stille! Kom til nettet! roper tennistrener Walt Nederland.

Med hard disiplin styrer han et tjuetalls unger som har racketer i hånden. Ingen sier et ord.

– Nå skal vi kjøre en konkurranse. Er det noen som melder seg, spør han.

To jenter rekker opp hånden. De stiller seg på hver sin side av nettet og begynner forsiktig å slå ballen til hverandre.

Lekser, idrett og mat

Litt over klokken 14 er skoledagen over. Femteklassingene på Slettebakken har flyttet seg cirka 300 meter på området for å delta på LIM, et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og ni idrettslag i området.

Forkortelsen står for lekser, idrett og mat, og det er akkurat det prosjektet handler om. Først en time trening, så påfyll av næring og til slutt leksehjelp.

Tilbudet er gratis og gis til alle femte-, sjette- og syvendeklassinger på Slettebakken skole.

En av dem som går fast er Deka Hariri Kadar. Hun forteller at foreldrene ikke alltid kan hjelpe henne med leksene, og at hun derfor setter ekstra stor prisen på leksehjelpen hun får.

– Når jeg er hjemme, må jeg gjerne gjøre leksene alene, sier Deka.

Hun er eneste jente i en søskenflokk på seks. Foreldrene er fra Somalia.

– Er du blitt bedre på skolen av dette tiltaket?

– Ja, nå gjør jeg leksene veldig godt, sier Deka.

Tiltak mot fattigdom

LIM har i år mottatt 300.000 kroner fra den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom. Det er ikke tilfeldig. Slettebakken og Årstad er blant områdene i landet med størst barnefattigdom.

Helt ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at 24,3 prosent av barn og unge under 18 år i Årstad bydel bor i en lavinntektshusholdning, også omtalt som barnefattigdom. Totalt utgjør det drøyt 1650 barn.

I 2005 var tilsvarende tall cirka 870.

Torgeir Skjælaaen, rektor på Slettebakken skole, forteller om en krevende hverdag.

– Vi har en opphopning av levekårsutfordringer på skolen. Det kan være barn som har motorisk uro, problemer med å konsentrere seg, eller lettere psykiske lidelser. Vi ser også at mange barn har problemer med å regulere følelsene sine. De blir gjerne lett sinte, sier Skjælaaen.

Han står i turnhallen og ser noen av guttene i syvende klasse utfolde seg.

– Å kunne tilby idrett på denne måten, er verdifullt. Det gir mestringsfølelse, sier han.

Like muligheter

Prosjektleder for LIM, Arild Hovland, forteller at målet med prosjektet er å gi like muligheter for alle.

– Vi er i et område med store forskjeller. Noen velger vekk idrett fordi foreldrene ikke har råd.

– Har prosjektet gitt resultater?

– Absolutt. Dette skaper samhold. Det handler litt om å få garderobekulturen inn i skolen med deling av vennskap og kunnskap.

Trangere økonomi

Nye tall fra SSB viser at andelen personer under 18 år i husholdninger med lavinntekt i Bergen nå er oppe i 11,9 prosent. Det er en stigning på 0,2 prosentpoeng fra i fjor.

Barnefattigdommen er høyest i Årstad, med en andel på 24,3 prosent. Bak statistikken skjuler det seg 1650 barn og unge. Deretter følger Bergenhus (16,3 prosent) og Laksevåg (15 prosent) på de neste plassene.

Ifølge en statistikk fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har tre av fire fattige under 18 år i Årstad bakgrunn fra ikke-vestlige land. Som etnisk norsk tilhører Yvonne Helle og datteren dermed mindretallet i bydelen. Hun bor med sin ti år gamle datter i en kommunal leilighet like ved Langhaugen skole.

– Jeg merker at økonomien er blitt trangere, forteller Helle.

Popkorn og bibliotek

Hun jobber i 50 prosent stilling på en kantine i bydelen, men er for tiden sykmeldt. Alle spørsmål fra datteren om å gå på kino eller Leos lekeland blir for tiden avvist.

– Nå må vi fokusere på det som er gratis, forteller hun.

– Hva gjør dere da?

– Da går vi gjerne på biblioteket eller Fysak. Får hun besøk av venninner, kan det være vi lager popkorn. Ting som ikke koster så mye.

Store forskjeller

Helle forteller at datteren er innforstått med at de ikke har like mye som andre. Det betyr ikke at alt er problemfritt. Årstad er en bydel med store forskjeller. Det kan være vanskelig når datteren kommer hjem og forteller at andre på skolen har fått store pengegaver fra besteforeldre. En tusenlapp er ikke uvanlig.

– En gang det skjedde, sa jeg til henne: «Ja, hun får masse penger, men har hun det samme som vi har? Gjør de like mye sammen? Kan det være at det å gi penger er det letteste?»

– Hva tenker du om at barn får så mye penger i gave?

– Jeg synes det er feil. Det er veldig mye penger til en tiåring. Når datteren min har spart 400 kroner, synes hun at hun er verdens rikeste. Jeg er så glad for at hun kan se at det er masse penger.

Ønsker å flytte

Yvonne Helle er ikke redd for å be om hjelp når hun trenger det. Hun setter stor pris på aktivitetskortet de har fått av kommunen.

– Det er en super ting, men det bør ikke bare være for dem som har kontakt med sosialkontoret.

– Hvilke drømmer har du for fremtiden?

– Jeg har vært gjeldsslave i alle år, etter at en leilighet jeg solgte gikk på tvangsauksjon. Nå er jeg gjeldfri og har fått tilbud om lån fra Husbanken. Drømmen er å sitte igjen med noe som jeg kan overføre til datteren min den dagen jeg faller fra. Jeg hadde selv en vanskelig oppvekst, og ønsker at hun skal slippe å ha det tøft hele livet. Penger er ikke så viktig, men det skaper trygghet.

– Har du lyst å kjøpe i det samme området som du bor?

– Nei, jeg har lyst å bo et annet sted. Det er ikke alt her som er like sunt, sier hun.

Serien «Historier om fattigdom» er støttet av SUJO (Senter for undersøkende journalistikk) og Fritt Ord.