Advokater tror feriepenger kan bety konkursras

Hittil i år har det vært færre konkurser enn i fjor. To ledende konkursadvokater tror mange selskaper kommer til å gå over ende når ansatte skal ha feriepenger, og staten skal ha to momsinnbetalinger.

Denne artikkelen er over to år gammel

Det nærmer seg sommerferie og de tilhørende feriepengene. Dette ligger vanligvis på 10–12 prosent av fjorårets lønn og er dermed en relativt stor utbetaling for den enkelte bedrift.

I det coronarammede næringslivet er det godt mulig at feriepengene kommer til å markere et skifte når det gjelder konkurser, tror to ledende konkursadvokater.

– Det er ansatte som sitter og venter på penger til sommeren, mange av dem er kanskje permitterte også. Så det er helt kritisk å ha likviditet til dette, men jeg frykter at det er veldig mange som ikke kommer til å klare å betale feriepenger nå i juni, sier Ellen Schult Ulriksen i advokatfirmaet Haavind.

Les også

Disse skal avgjøre dagligvarebransjens viktigste slag

Nils Holger Koefoed i Ro Sommernes advokatfirma er av samme oppfatning.

– Jeg tror det kommer en kraftig konkursøkning, muligens i midten av juni, i forbindelse med utbetaling av feriepenger. For én ting er å oversitte forfall på momsinnbetalingen, men man utsetter ikke feriepengeutbetaling dersom man ikke har likviditet, sier han.

Les også: I reiselivsnæringen er det kritisk: – Over halvparten i fare for å gå konkurs

Trøbbel med dobbel innbetaling

Hittil i år har det vært i overkant av 800 konkurser, mot rundt 1150 på samme tid i fjor.

Nedgangen kommer av at det offentlige ikke har begjært selskaper konkurs de siste månedene og at regjeringen har innvilget utsettelse for en rekke innbetalinger, deriblant merverdiavgiften.

Men den 10. juni må landets bedrifter igjen betale merverdiavgift, nå for både første og andre termin.

– Det vil overraske meg om det ikke blir et problem for mange, sier Schult Ulriksen.

– Noe må skje med merverdiavgiften, for en rekke selskaper vil ikke ha likviditet til å betale både dette og feriepenger. Trolig burde den statlige lånegarantiordningen og i hvert fall kompensasjonsordningen utvides i omfang og i tid.

Forhandler med gårdeiere

Schult Ulriksen og Koefoed forteller om svært travle dager de siste månedene. For selv om antallet konkurser har gått ned, har det vært en solid økning i antall bedrifter som har bedt om hjelp til å finne vei ut av krisen.

– Det har dreid seg om å få oversikt over situasjonen, å forhandle med gårdeiere om utsettelse eller reduksjon av husleiebetalinger samt bistå med å forstå vilkårene for å få kontantstøtteordningen eller statsgaranterte lån, blant annet, sier Koefoed.

– Opplever du at mange bedrifter er blitt holdt kunstig i live gjennom utsatte innbetalinger og at det offentlige holder tilbake konkursbegjæringer?

– Det er mange bedrifter som ser an om situasjonen bedrer seg likviditetsmessig og parallelt søker om å låne penger. Men om man ser at likviditeten ikke bedrer seg eller om man ikke oppfyller kravene for å få lån, må man ta sitt ansvar og begjære seg konkurs eller vurdere rekonstruksjon etter den nye rekonstruksjonsloven.

Å planlegge for fremtiden har imidlertid ikke vært noen enkel øvelse under coronakrisen, poengterer Schult Eriksen.

– En god redningsplan vil alltid forutsette at du har en viss forståelse for fremtidsutsiktene dine, med hensyn til både kunde- og leverandørsituasjon, men ingen vet hvor lang tid det tar å komme tilbake til normalen. Og for noen kan det også være et spørsmål om man i det hele tatt kommer dit, sier hun.

Les også

Milliardpensjonisten ble frivillig eiendomsmegler. Nå renner pengene inn.

– Et omfang jeg ikke har sett før

Både Koefoed og Schult Ulriksen har jobbet tett opp mot den hardt pressede retailbransjen den siste tiden.

Koefoed har bistått Enklere Liv i forkant av deres andre konkurs på 18 måneder mens Haavind-advokaten har blitt oppnevnt som bostyrer for konkursene i kleskjedene Masai, Brandstad og Wagner.

Felles for alle selskapene er at de var under hardt press og i gang med restruktureringer før coronakrisen.

– Så treffer coronakrisen på toppen av det hele. Det har vært voldsomt, et omfang jeg ikke har sett før, sier Schult Ulriksen.

Spent på nye konkursregler

Haavind-advokaten påpeker at selv om konkurs ikke er ønskelig, fordi alle verdier i et selskap vil forringes mer enn nødvendig, kan det å begjære oppbud også være et godt og legitimt restruktureringsverktøy.

– Da har man som eier mulighet til å være å by på virksomheten i etterkant. Man kan kjøpe ut eiendeler og engasjere ansatte og starter sånn sett med blanke ark, uten tapsbringende kontrakter og gjeldsbyrden man ikke har klart å forhandle på med kreditorene. Problemet i dag er at stor usikkerhet rundt hvem som skal plukke opp etter konkurs. For det er en begrenset kjøpelyst der ute.

Med regjeringens ferske, midlertidige konkursregler skal det bli enklere for hardt pressede bedrifter å få til restruktureringer i stedet for å begjære oppbud.

Den nye loven som trådte i kraft den 11. mai skal erstatte konkurslovens regler om gjeldsforhandlinger, og gi regler om det som kalles rekonstruksjonsforhandlinger.

Schult Ulriksen er spent på hvordan det vil slå ut.

– Det var manglende fleksibilitet i det gamle regelverket, uten nok verktøy til å gjennomføre gode gjeldsforhandlinger og komme ut i den andre enden. Det blir spennende å se hvordan vi kan utnytte det nye regelverket og når vi ser effekten av dette.

Enn så lenge er det ikke registrert noen rekonstruksjonsforhandlinger i Brønnøysundregistrene.