Mener strømkrisen kan fremskynde det grønne skiftet

Fremskritt i klimaforhandlingene, pengestrømmer til fornybar energi og bankene i front. – 2021 har vært et klima-år uten like, sier fagansvarlig for klima i KLP.

De høye strømprisene gjør det mer lønnsomt med solcellepaneler på tak og energieffektiviseringstiltak, påpeker Tore Furuvik, direktør ved Nansensenteret. På bildet ser vi solcellepaneler på takene i økolandsbyen i Hurdal.
Publisert Publisert

Batterifeber her hjemme, klimatoppmøte i Skottland, ekstremvær i store deler av verden, oppsiktsvekkende rapporter og energikrise i Europa er blant hendelsene som har preget året.

E24 har bedt to analytiker og en klimaforsker til å oppsummere årets viktigste hendelser innen det grønne skiftet.

– 2021 har vært et klima-år uten like, sier fagansvarlig for klima i KLP, Lars Erik Mangset.

Direktør ved Nansensenteret, Tore Furevik, mener energikrisen kan endre bildet. Ifølge han kan de høye strømprisene bremse utfasingen av kull, men samtidig gjøre det mer lønnsomt med solcellepaneler på tak og energieffektiviseringstiltak.

– Det kan også gi stimuli til å bygge ut mer vindkraft, ettersom det er behov for mer energi raskt. Det kan godt hende at strømkrisen vil fremskynde det grønne skiftet, sier Furevik.

Furevik mener tre ting i 2021 peker seg ut internasjonalt:

  • Klimatoppmøtet i Glasgow: Verdens land kom sammen og klarte å ferdigstille Parisavtalen, bli enige om markedsmekanismene i kvotehandelen, og nærmet seg en avtale om klimafinansiering for utviklingsland. I tillegg satte en rekke land, som India og Kina, mer ambisiøse klimamål.
  • Mer fornybar strøm: Det har vært stor utbygging av fornybar energi som vind til land og havs, sol og vann. Kostnadene for å bygge ut faller, og prismekanismene gir grunn til å tro at dette kommer til å fortsette.
  • Pengestrømmer i riktig retning: Finansmarkedet har tro på fornybart, og mindre tro på olje, kull og gass.
Det eksepsjonelle strømåret 2021: – Nå har markedet gått helt bananas

En sjanse til å nå klimamål

– Det var mer positivt som kom ut av klimatoppmøtet enn det vi kanskje hadde kunnet forvente. Flere land satte langt mer ambisiøse mål, og til sammen har vi kanskje en sjanse til å holde oss innen 2-grader oppvarming. Spørsmålet nå er om land faktisk holder det de har lovet, sier Furevik.

Direktør ved Nansensenteret, Tore Furevik, mener energikrisen i Europa kan føre til en akselerering av det grønne skiftet.

Nasjonalt er det også flere ting som drar det grønne skiftet fremover, ifølge Furevik:

  • Industri på hugget: Batterifabrikker, nullutslippsløsninger til havs, hydrogen og ammoniakk. Furevik mener at disse store industriprosjektene kanskje går under radaren til folk flest, men at det er veldig mye som skjer, og at Norge ser ut til å ligge fremst med tanke på alle satsingene.
  • Strengere klimakrav: Norske banker følger den internasjonale trenden og stiller strengere krav til klimaregnskap og klimamål. Dette pusher særlig selskaper til å ta mer klimavennlige valg.
  • Klimaengasjement: Unge er engasjerte i klimasaken, og søker seg gjerne til studier innen fornybart og sirkulært grønne. For første gang ble også flere klimaspørsmål sentrale under stortingsvalget, og nå har de fleste partiene klima høyt på agendaen.
Thina Saltvedt er bærekraftsanalytiker i Nordea, og trekker frem klimatoppmøtet i Glasgow som den viktigste enkelthendelsen i 2021.

Politiske klimatiltak

For bærekraftsanalytiker Thina Saltvedt i Nordea, er det flere politiske vedtak i Norge som skiller seg ut, og som kan være med på å dra næringslivet i en grønnere retning:

  • Nye regler om bærekraftig finans er vedtatt: En lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer.
  • CO₂-avgiften økes med 28 prosent.
  • Klimainvesteringsfond skal bekjempe kullkraft i utviklingsland.
  • Regjeringen foreslår å bruke nesten 3,9 milliarder til CO₂-håndtering neste år og tre store hydrogenprosjekter får milliardstøtte.
Fagansvarlig for klima, Lars Erik Mangset, trekker frem en kapitalallianse som den største enkelthendelsen relatert til klima i 2021.

Tre viktige hendelser

Hvis Lars Erik Mangset skal peke ut de viktigste enkelthendelsene i næringslivet, mener han at tre ting skiller seg ut.

1.Glasgow Financial Alliance For Net Zero (GFANZ)

– Den største hendelsen i 2021. En samling av kapitaleiere, -forvaltere og banker som har erklært at porteføljene skal innrettes etter 1,5 graders-målet, sier Langset og påpeker at alliansen forvalter svimlende summer.

Samtidig som han påpeker at det er viktig å være kritisk til hvordan finansmarkedet operer med slike mål, mener Mangset at vi ved utgangen av 2021 har all grunn til å være optimistiske om hva finansnæringen kan få til fremover.

2. Orca, karbonfangst- og lagring-anlegg på Island

– Ingen scenarioer tar oss til netto null uten å bruke teknologier for negative utslipp. Jeg syntes 2021 har vært året hvor ulike konsepter for negative utslipp har dukket opp «overalt». Og skal vi lykkes trenger vi først å satse på mange ulike konsepter, før vi finner «vinnerne» som vi må drastisk oppskalere, sier Mangset.

3. CO₂-prisen i EU

– Man kommer ikke unna kanskje det mest effektfulle klimatiltaket i 2021 – en karbonpris på nesten 90 euro per tonn Co₂. Alle er enige om at dette er nødvendig, og kanskje det viktigste tiltaket for å lykkes med det grønne skiftet, sier han.

Et raskere skifte

– 2022 er året for å skru opp klimasatsingen ytterligere, slår analytiker Saltvedt fast.

Hun håper at sunn og bærekraftig mat, sirkulærøkonomi og naturbevaring får mer oppmerksomhet i året som kommer. Saltvedt er også spent på hva innføringen av EUs taksonomi vil ha å si for næringslivet.

– Og så håper jeg det blir enda sterkere trykk på at krav til rapportering på klima-, miljø- og sosiale faktorer for finansinstitusjoner og bedrifter, sier hun.

Klimaforsker Furevik er optimistisk, selv om han mener at det grønne skiftet går for sakte. Han peker på at Europa står i front, men samtidig er i er i en sårbar situasjon på grunn av avhengigheten av russisk gass. Fremover vil det bli viktig å sikre nok energi, som England for eksempel gjør med havvind, mener Furevik.

– Jeg tror også at de internasjonale klimaforhandlingene vil fortsette, og at et samarbeid mellom Kina og USA om fornybar energi er mulig, sier han.

– Det går for sent, men det går i riktig retning, sier Furevik.

Publisert