Omikron-bølgen: Slik utvikler smitten seg nå
FHI mener det er for tidlig å si hvordan omikron-bølgen blir. Men enn så lenge ligger vi nærmere de optimistiske enn de pessimistiske scenarioene.

– Det er for tidlig å trekke konklusjoner basert på de tallene vi har nå, fordi tallgrunnlaget er skjevt, og representativiteten er for lite sikret. Men de positive signalene er at smittetallene har gått noe ned og antall innleggelser og antall inneliggende på sykehus har stabilisert seg, sier smitteverndirektør Geir Bukholm til VG.
Til nå er det delta-varianten som har dominert i Norge, og det er delta-innleggelsene som har falt. Det store spørsmålet er hvor raskt det kan komme en bølge av omikron-innleggelser, og hvor stor den blir.
FHI publiserte scenarioer for omikron-bølgen før jul. I det pessimistiske sprer smitten seg så raskt at opptil tre millioner mennesker smittes før februar, med en topp på opp mot 5000 innlagte samtidig i slutten av januar som konsekvens. I det optimistiske scenarioet er det omtrent 130 innlagte på samme tid, og en lavere topp i mai.
– Håper
Det er fortsatt tidlig i utviklingen, og mye er usikkert. Men enn så lenge ligger vi nærmere FHIs optimistiske scenario når det gjelder sykehusinnleggelser:
Når FHI har regnet på flere ulike ting som kan påvirke omikron-bølgen, er doblingstiden det som har mest å si, altså omikrons evne til å spre seg. Det er også den eneste forskjellen på de to scenarioene i grafikken over.
- Nysgjerrig på hvordan har regnet? Med denne kalkulatoren kan du prøve selv.
Tallene i grafikken over kan tyde på at smittespredningen ikke går like raskt, i alle fall som i det pessimistiske scenarioet: Der har nemlig omikron-smitten spredd seg raskt nok i desember til at antall innleggelser allerede ville begynt å øke mer enn de har gjort til nå.
– Selv om det er delta-innleggelsene som nå har gått ned. Kan det ikke være et godt tegn at omikron-innleggelsene ikke har økt like raskt som i det pessimistiske scenarioet?
– Det håper vi, sier Bukholm.
Kan ha vært færre
Men han mener det er altfor tidlig å trekke noen konklusjoner om at det betyr at omikron ikke smitter like raskt som det FHI frykter.
– Det er helt klart en god nyhet at sykehustallene har sett ut til å gå litt ned. Vi tenker at det er en sannsynlig effekt av de de kontaktreduserende tiltakene som er blitt innført, og som vi hele tiden har visst at har en effekt mot delta-varianten. Det er all grunn til å tro at de også vil ha en effekt mot omikron, men vi vet ikke hvor stor effekt. Vi må ha mer data om omikron i Norge for å være sikre.
Bukholm peker på flere ting som gjør modellene usikre. Det ene er at FHI startet scenario-utregningene med utgangspunkt i at det kom 100 omikron-smittede til Norge, og at smitten sprer seg videre fra det. Hvis det egentlig var mange færre, kan det være vi «henger etter» i utviklingen.
– Det andre er at de første registrerte smittede med omikron var i stor grad preget av at man fulgte opp utbrudd, og da gir ikke det et godt bilde av hvordan denne varianten sprer seg generelt i befolkningen.
For få prøver
I de tallene som finnes fra Norge nå, ligger doblingstiden også nærmere det optimistiske (4 dager) enn det pessimistiske (2,4 dager) scenarioet.
Men enn så lenge er det for få prøver som er analysert til at FHI mener man kan si noe om hva den faktiske doblingstiden kan være.
– Tallene er såpass skjeve, og representativiteten er for lite sikret. Og det er innført kontakt-reduserende tiltak i mellomtiden, som vil påvirke doblingshastigheten. Vi vil ha mer data over nyttår, sier Bukkholm.
Danskene har i sine risikovurderinger lagt til grunn at doblingstiden ligger nærmere to dager. WHO har rapportert om at det kan være så raskt som fra 1.5 til 3 dager.
Bukholm tror ikke det vil gå enda raskere enn en doblingstid på 2,4 dager, som FHI har brukt i sitt pessimistiske scenario, i Norge.
– Jeg tror ikke det er noen grunn til å tenkte at 2,4-scenarioet er et optimistisk scenario i Norge nå med de smitteverntiltakene som er innført, men hva doblingshastigheten er i et samfunn uten smitteverntiltak vet vi ikke.