Regjeringen: Ukraina har fått luftvern fra Norge

Ukrainas forsvar har fått luftvernmissiler fra Norge. Flere avanserte våpensystemer skal være på vei til Ukraina fra Nato-land, etter at Russland har satt i gang nye harde angrep mot Donbas-regionen i øst.

MISTRAL: Det er luftvern av denne typen Norge nå har donert til Ukraina.
Publisert Publisert

Onsdag morgen varsler forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) at regjeringen har donert om lag 100 Mistral luftvernmissiler, et forsvarssystem som Sjøforsvaret har hatt i bruk, men som nå fases ut:

– Konflikten i Ukraina kan bli langvarig, og landet er avhengig av internasjonal støtte for å stå imot russisk aggresjon. Derfor har regjeringen besluttet å donere Mistral- luftvernsystem til Ukraina, skriver Gram i pressemeldingen.

FORSVARSMINISTER: Bjørn Arild Gram (Sp).

Har fått kampfly

USAs president Joe Biden ledet tirsdag ettermiddag et møte med lederne i flere vestlige land. Etter møtet bekreftet det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon at Ukraina har mottatt kampfly og reservedeler - men det ble ikke opplyst avsender-land.

Ifølge en sentralt plassert vestlig forsvarskilde som VG har snakket med, vil Ukrainas væpnede styrker få tilgang til mer avanserte våpen nå - og dermed vil giverlandene være mindre villige til å fortelle hva de bidrar med.

I følge kilden er det aktuelt å tilby opplæring av ukrainske militære på de mest avanserte våpensystemene, i land utenfor Ukraina.

Viljen til å bidra skal nå være større i flere vestlige land som følge av meldingene om Russlands brutalitet mot sivilbefolkningen i Ukraina, men også fordi mange vestlige ledere har latt seg imponere over den ukrainske motstandskraften i møte med de store russiske styrkene, får VG opplyst.

UNDER ANGREP: Røyk stiger opp fra den ukrainske byen Rubizjne i Luhansk, etter en rekke russiske angrep på militær infrastruktur 18. april.

Trenger påfyll

Regjeringen gjør sitt nye våpenbidrag kjent, samtidig som flere på Stortinget har bedt om at regjeringen yter mer til Ukrainas forsvar.

Også forsvarsforsker Ståle Ulriksen ved FHS Sjøkrigsskolen stiller seg bak kravet:

– Nå går det antakeligvis tusener av artillerigranater om dagen. Det er et massivt forbruk av materiell. Ukraina har behov for påfyll, i tillegg til at de desperat trenger å få inn mer luftvern, sier Ulriksen til VG.

Vindu for å hjelpe

Da Ukrainas utenriksminister satte seg ned med Nato for to uker siden, var beskjeden klar: Nye våpenleveranser er det aller viktigste.

Nato-sjef Jens Stoltenberg sa at det fantes et vindu for å bidra med våpenhjelp før en ny storoffensiv fra Russland i Donbas.

Nå er offensiven fra Russland i gang.

– Har vinduet lukket seg?

– Nei, det kommer til å være et enormt forbruk. Og uansett hvordan det går i Donbas de neste dagene der så er det ikke slutt på krigen, sier Ulriksen.

Nato-generalsekretæren deltok på Bidens telefonmøte onsdag. Etter møtet uttalte Stoltenberg at deltagerne var samstemte om at Moskva må stoppe sine angrep mot Ukraina - eller risikere å betale en enda høyere pris inntil det skjer.

– Han orienterte også de andre lederne om de alliertes arbeid med å forsyne Ukraina med ytterligere militær, økonomisk og humanitær bistand, skriver Nato i en melding.

Venter raske beslutninger

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) kommer til Stortingets spontanspørretime onsdag formiddag. Der er flere av partiene utålmodige:

– Situasjonen i Ukraina er svært alvorlig. Vi forventer at regjeringen tar raske beslutninger om norske bidrag, skriver Ine Eriksen Søreide (H) i en SMS til VG.

Hun leder Stortingets utenriks- og forsvarskomite. Eriksen Søreide lover støtte så snart det kommer en beslutning i regjeringen:

– Høyre har gitt regjeringen beskjed om at vi vil støtte nye våpendonasjoner. Norske humanitære bidrag til Ukraina må også vurderes fortløpende, skriver den tidligere forsvars- og utenriksministeren.

«Til vurdering»

Helt siden Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj talte til Stortinget på videolink 30.mars, har statsminister Jonas Gahr Støre sagt at regjeringen har spørsmålet om våpenhjelp til vurdering, og har gjentatt flere ganger at regjeringen ikke utelukket det.

Samtidig har regjeringen sagt at de ikke ville omtale våpenhjelp offentlig før våpnene eventuelt var framme i Ukraina.

– Ukraina har spurt om våpen, de spør om det hele tiden. Vi har visst at denne storoffensiven ville komme, og kunne sendt mer hjelp slik at ukrainerne kunne vært bedre forberedt, sier Ståle Ulriksen.

Elvestuen: En milliard

1.mars fremmet Venstre forslag i Stortinget om å bevilge en milliard kroner til Ukrainas valgte regjering - som blant annet kunne bruke pengene til å kjøpe inn våpen og ammunisjon.

Ola Elvestuen (V) sier at forslaget ble fremmet for å løfte diskusjonen, ikke for å presse igjennom et vedtak gjennom å stemme over det.

– Dette er ryggdekning for regjeringen for å tilføre mer våpen, eller for å bruke penger til mer våpen til Ukraina enten gjennom å gi direkte eller sammen med EU. Men det er regjeringen som må ta beslutningen om hvordan, sier han til VG.

– Det vi vil gjøre, er å legge press på at regjeringen gjør mer enn i dag. Vi er helt enige i det regjeringen har gjort når de har sendt våpen til Ukraina. Men Norge må gjøre mye mer. Det går for sakte, og det er for lite, sa han til VG - før det siste våpenbidraget fra regjeringen ble kjent.

Publisert