Norges Russland-kjøp opp 90 prosent: – Dette kan ikke fortsette

Venstres Ola Elvestuen er kritisk til regjeringens arbeid med å få ned importen fra Russland. MDG krever full stans.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Norges import fra Russland var på rekordhøye 3,1 milliarder kroner i mars. Det etter en oppgang på nesten 90 prosent i mars fra samme periode i fjor.

– Dette må det bli slutt på. Norge må slutte å finansiere Putins krig. Dette kan ikke fortsette, sier Venstres Ola Elvestuen.

Oppgangen sammenlignet med måneden før, februar, var på over 80 prosent.

Prishopp og corona-rekyl trekkes frem som forklaringer, samtidig som vestlige land, inkludert Norge, innførte sanksjoner mot Russland. Den første pakken med sanksjoner ble innført i norsk rett 18. mars.

Russiske varer utgjorde rundt 3,5 prosent av den totale importen til Norge i mars.

Mener regjeringen må på banen

Elvestuen peker på at Norge støtter Ukraina med våpen og finansiering, for å gi støtte til den humanitære situasjonen i Ukraina.

– Det er like viktig å få på plass effektive sanksjoner og stoppe overføringen av penger og verdier til Russland, sier Elvestuen.

Verdien av Norges import av russiske varer er større enn den humanitære bistanden til Ukraina, påpeker Elvestuen.

– Regjeringen må sørge for at vi er en pådriver for at vi innfører sterkere sanksjoner sammen med EU. Vi må oppfordre norske bedrifter til å gå lenger og stoppe handelen med Russland. Det har ikke regjeringen ønsket å gjøre.

– Hva med den russiske befolkningen, vil det ikke gå ut over dem?

– Dette handler om å stoppe verditilførselen til Russland for å være med på det internasjonale arbeidet som skal svekke muligheten til å opprettholde krigen.

Krever full stans

Også Miljøpartiet De Grønne reagerer kraftig på økningen. Nestleder Aril Hermstad kaller den vanvittig.

– Dette er med på å finansiere president Vladimir Putins brutale og folkerettsstridige krig i Ukraina, der det begås forbrytelser mot menneskeheten. Norge kan ikke være bekjent av å finansiere denne krigen, sier Hermstad til NTB.

Samtidig vil partiet be om en full oversikt fra regjeringen over hva Norge importerer.

– Vi må ha fullstendig oversikt. Og så må vi lage vår egen plan for hvordan vi kan fase ut denne importen. Vi har et selvstendig ansvar for dette, uavhengig av hva EU gjør, sier Hermstad.

UD: Hver enkelts ansvar

Utenriksdepartementet sier det må være hver enkelts ansvar å ta stilling til hva man gjør eller ikke gjør, utenfor rammen av sanksjonene.

«Vi har forståelse for at virksomheter også tar i betraktning faktorer som eget omdømme eller «føre var»-hensyn, men vi forventer også at alle norske virksomheter selvfølgelig overholder blant annet norsk diskrimineringslovgivning», skriver statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet i en e-post.

Departementet peker på at Norge har sluttet opp om og gjennomført i norsk rett EUs restriktive tiltak mot Russland. Regjeringen jobber nå med å gjennomføre den femte sanksjonspakken, men vurderer om det er behov for norske tilpasninger.

«Sanksjonene regjeringen har innført er strenge og svært omfattende. Norske myndigheter vurderer situasjonsbildet fortløpende, men vi har valgt en linje der vi ikke innfører ensidige sanksjoner. Sanksjoner har størst effekt når de har bred internasjonal støtte. Nå er det viktig å hegne om internasjonalt samarbeid», skriver Vad Petersson.

Departementet påpeker at sanksjonene Norge har innført sammen med EU rettes i all hovedsak mot russiske myndigheter og definerte listeførte personer.

«Når en stat går inn med sanksjoner mot bedrifter eller privatpersoner så må det være på et solid og velbegrunnet grunnlag», skriver Vad Petersson.

Hydro tok inn alumium fra Russland

Det børsnoterte selskapet Norsk Hydro er blant dem som har importert varer fra Russland.

En viktig leverandør er aluminiumsselskapet Rusal, som eier metallverk der kaldmetall produseres og leveres til de norske verkene. Hydro bruker kaldmetall for å smelte om aluminium for videresalg.

Hydro fikk russisk forsyning av dette metallet i mars. Dette er volumer som ifølge Hydro er produsert og betalt før krigen startet.

«Etter pandemien har etterspørselen etter aluminium økt, og det samme har prisene. Volum og verdi kan derfor være høyere i første kvartal av 2022, sammenlignet med 2021», ifølge informasjonsdirektør Halvor Molland i Norsk Hydro.

Ifølge Hydro er ingen av deres leverandører underlagt sanksjoner. Selskapet sier det jobber med å finne alternative leverandører og redusere volumene fremover. Molland påpeker at Hydro har besluttet å la være å inngå nye avtaler med russiske selskaper som følge av invasjonen av Ukraina.

Russisk råstoff til Equinor-raffineri

Equinor har også mottatt russiske varer i mars, slik E24 tidligere har skrevet. Equinor mottok russisk råstoff på raffineriet Mongstad i mars. Den norske oljekjempen inngikk avtaler før Ukraina-invasjonen, og fikk derfor flere laster med russisk olje og oljeprodukter.

Ifølge Eidsvold har Equinor ikke importert mer råstoff fra Russland utover den ene lasten. Equinor besluttet i kjølvannet av invasjonen av Ukraina å stanse nye investeringer i deres russiske virksomhet og starte prosessen med å gå ut av eksisterende virksomhet.