Russland nærmer seg konkurs

Onsdag forfaller avdrag på russiske statslån i dollar, men Kreml vil isteden bruke en rubel i fritt fall. – Man bruker valuta som politisk våpen, sier sjeføkonom.

STATSGJELDEN i dollar blir vanskelig å betale for Russland, når store deler av valutareservene er fryst i utlandet.
Publisert: Publisert:

Med store deler av landets dollarbeholdning fryst på grunn av sanksjonene, forsøker Russland å rettferdiggjøre betaling på dollarlån i rubler.

Onsdag forfaller dollaravdrag på statsgjelden på i overkant av én milliard kroner, og ifølge storbanken JPMorgan er det ingen mulighet til å velge en annen valuta, skriver Financial Times (FT).

Oppfyller ikke Russland sine forpliktelser, har långiverne 30 dager på seg før de kan erklære gjelden for misligholdt – og landet teknisk konkurs.

– Vi må betale for kritisk import. Mat, medisiner, en hel rekke andre livsviktige varer, sa den russiske finansministeren Anton Siluanov nylig i et TV-intervju, ifølge FT.

– Men gjelden vi må betale til landene som har vært uvennlige mot Russland og har begrenset vår bruk av valutareserver – den vil vi betale i rubel, sa han videre.

Kredittbyrået Fitch nedgraderte nylig russisk statsgjeld til det nest laveste nivået, og at han anså mislighold som «nært forestående», ifølge Bloomberg.

Ikke første gang

Flere andre land har gått konkurs tidligere, blant annet Argentina og Hellas. Konsekvenser av slike konkurser er gjerne at det blir vanskelig å få lånt penger, og at renten settes høyere for å dekke utlåners tapsrisiko.

– Det som er det spesielle nå, er at de bruker valuta som politisk våpen, så det er en helt ny situasjon, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen.

Hun viser til at Russland egentlig er betalingsdyktig, og at landet har en relativt sterk økonomi med sin olje- og gasseksport, men at man nå må begynne å ta høyde for en helt ny type risiko knyttet til valutaen.

Rubelen er omtrent halvert i verdi siden krigen startet.

Renten på russisk tiårig statsgjeld, altså prisen landet må betale for å låne penger, har bykset til nær 20 prosent. Til sammenligning ligger samme rente i Norge på 2,2 prosent.

Totalt sitter internasjonale investorer på eiendeler for rundt 170 milliarder dollar, ifølge beregninger FT har gjort. Av disse utgjør statsgjeld i utenlandsk valuta 20 milliarder.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen advarer om følgene av å bruke valuta som politisk våpen.

I praksis vil en konkurs bety restrukturering av lånene, der långiverne må forhandle om hvordan tapene skal fordeles.

Hvis store banker og finansinstitusjoner går på enorme smell, kan det gi smitteeffekter som berører hele bank- og finanssystemet.

– Denne gangen er det ikke noe stor risiko for smitte og finanskrise i Vesten, fordi det nå er svært få som har stor eksponering mot Russland, sier Holvik.

Sist gang Russland gikk teknisk konkurs var i 1998. Etter det har landet hatt store vansker med å få gunstige lån i vesten. Sanksjonene etter annekteringen av Krim i 2014 har også redusert vestlige investeringer i landet, derfor er det betydelig mindre total risiko for Vesten nå, selv om enkelte kan tape mye.

Både DNB og Nordea har tidligere også opplyst at deres eksponering er minimal.

Les også

Goldman Sachs nedjusterer Wall Street-forventningene igjen

Falmende USA-dominans

På lang sikt kan en russisk konkurs også endre styrkeforholdene blant stormaktene med tanke på den globale reservevalutaen, påpeker Holvik. Reservevalutaen som siden 1944 har vært dollar (før var det britiske pund), brukes til oppgjør i internasjonal handel.

USA har stor fordel av å ha egen valuta som global reservevaluta, og både Kina og Russland har i flere år ivret for å bytte ut dollaren.

– En utilsiktet konsekvens av det som skjer nå, er at vi skynder russerne over på Kinas oppgjørssystem. Over tid kan det svekke dollaren som reservevaluta, sier Holvik.

Rubelen har falt voldsomt i verdi etter krigen. Grafen viser hvor mange rubel man må ut med for en dollar.

Holvik understreker at Vesten og USA foreløpig er den desidert største stormakten, men ser at dominansen er på vei ned.

– Mens vi her i Vesten er mer kortsiktige og hele tiden er opptatt av neste valg, har de i Kina lengre perspektiv og er i ferd med å ta opp konkurransen på mange områder, med store ambisjoner, sier hun.

Sjeføkonomen viser også til at både Kina og Russland sitter på store mengder råvarer, blant annet sjeldne metaller som de kontrollerer sammen. Da er spørsmålet hvor lenge de ser nytten av å gjøre opp mellom hverandre i dollar, som råvarer handles i nå.

– Dette blir svært spennende å følge med på fremover, sier hun.

Publisert: