Sykepleiere reagerer på lønnsforskjeller: – Vi mister flere enn vi får inn

Til tross for lønnstillegg, har sykepleier Gitte Lise Olsen ved Ahus opplevd å miste flere ansatte, og merker seg at lønn kan være en medvirkende faktor.

Gitte Lise Olsen har jobbet som anestesisykepleier på Ahus i ti år.
Publisert: Publisert:

– Jeg kan bare konstatere at vi mister flere ansatte enn vi får inn. Jeg registrer at lønn er en faktor – spesielt hos de som har stått i yrket i mange år og nå særlig blant spesialsykepleiere.

Det sier anestesisykepleier Gitte Lise Olsen ved Ahus i Lørenskog.

Ferske tall fra Teknisk beregningsutvalg, lagt frem fredag, viser at varehandel og finans ble lønnsvinnere i fjor, mens ansatte i offentlig sektor var blant lønnstaperne.

I TBUs foreløpige oversikt er lønnsoverhenget til 2022 størst blant helseforetakene på 2,0 prosent.

En gjennomsnittlig månedslønn for sykepleiere lå i fjor på 47.010 kroner, ifølge SSB. Til sammenligning får en industriarbeider rundt 50.940, og en informasjonsarbeider rundt 65.980 kroner i måneden.

– Vil øke problemene i helsesektoren

– Jeg er ikke så veldig overrasket. For vår del som sykepleiere, er det i kommunen det er aller størst mangel, og det er nok et år hvor de stort sett er taperne, sier Lill Sverresdatter Larsen, sykepleier og leder av Norsk Sykepleierforbund.

Rundt 38.000 sykepleiere jobber i kommuner, og 41.000 jobber i helseforetak.

Lill Sverresdatter Larsen, sykepleier og leder av Norsk Sykepleierforbund.

Årslønnsveksten i helseforetakene var høyere enn i flere andre forhandlingsområder (se listen under).

Sverresdatter Larsen påpeker at oppgjøret fra 2020 dras opp ved at leger har fått lønnstillegg knyttet til merarbeid som følge av pandemien, noe som er betaling for langt flere arbeidstimer enn vanlig, og som ikke er varige tillegg.

– Totalt sett så tenker jeg at regjeringen må se på praktisering av frontfagsmodellen. År etter år viser resultatene det samme: Finans og varehandel drar fra, sier Larsen.

– Dette kommer til å øke problemene i helsesektoren, blant annet mangelen på sykepleiere. Politikerne må se på de store behovene som samfunnet har, mangel på sykepleiere og annet helsepersonell er et samfunnsproblem som påvirker alle, sier hun.

– Må gjøres mer

Olsen trekker frem at Norsk Sykepleierforbund fikk et lite gjennomslag for spesialsykepleiere i oppgjøret 2021, noe som gjorde godt for mange.

– For å rekruttere og beholde for fremtiden, må det gjøres mer. Det er uro i alle fall blant mine kollegaer, sier hun til E24.

Olsens anestesisykepleiekolleger er enige i at lønn kan være den lille tingen som får begeret til å renne over for noen. F.v. – Lene Jensen, Ian Faigones, Hanne Tærum, Maia-Kristina Karlsen, Christine Benum Sannes Søderberg, Sabrina Redel, Gitte Lise Olsen og Cato Jensen

Olsen har sett store omveltninger under pandemien.

– Vi ser dessverre at det er flere som slutter enn det er folk som kommer inn. Rekrutteringsproblemene er reelle og vi kompenserer med merarbeid og overtid i dag. Det er utdannet altfor få over for lang tid, sier hun.

Har selv vurdert å slutte

Anestesisykepleieren påpeker at lønn har noe å si for alle.

– En utfordring, hvert fall på anestesiavdelingen, er at nyutdannede tjener like mye, og noen ganger mer, enn kollegaer som har jobbet her i mange år og utviklet avdelingen til det den er i dag, sier hun.

– Sånn det ser ut i dag, fremstår dette som en systematisk skjevhet, og det skaper en viss forundring og til dels stor irritasjon hos mange, sier Olsen.

Gitte Lise Olsen har jobbet som anestesisykepleier på Ahus i ti år. Hun har selv vurdert å slutte.

– Har du selv vurdert å slutte?

– Ja, jeg har søkt andre jobber. Lønn har vært en medvirkende årsak, men ikke avgjørende, sier Olsen.

– Her i anestesiseksjonen er vi i alle fall gode på arbeidsmiljø. Vi er i front rundt utvikling av anestesisykepleierrollen for å kunne gi pasienter enda bedre helsetjenester. Så får vi se hvordan det går med lønnsoppgjøret, sier hun.

Disse ble lønnstapere i fjor

Det positive med pandemien

Sykepleier Olsen mener pandemien har satt helseorganisasjonen som helhet på en stor prøve, og at usikkerhetsbildet har krevd forandringer som aldri har vært testet ut før.

– Jeg håper nå alle helseforetakene kan ta tak i erfaringene og, om mulig, finne en god måte å jobbe under tilsvarende situasjonen som både ivaretar pasientene og de ansattes behov. Det er vanskelig å gi gode tjenester hvis du ikke har dyktige og tilstrekkelig antall ansatte, sier hun.

Dersom Olsen skal trekke frem det positive ved pandemien, er det at den har tydeliggjort at spesialsykepleierne er ulike og unike.

– Det er ingen som kan fylle en anestesisykepleiers funksjon, og det samme med intensivsykepleierne. Vi har en del beslektede fagområder, men vi jobber på forskjellige arenaer med ulike problemstillinger. Pandemien har virkelig vist intensivsykepleiens betydning i møtet med den alvorlig syke pasienten. Pandemien har også vist at vi kan supplere hverandre, men vi kan ikke erstatte hverandre, sier Olsen.

Publisert: