Reiselivet reagerer på ny krisepakke for sesongbedrifter

Hverken overnatting, transport, attraksjon eller servering omfattes av den nye ordningen som skal redde sesongbedrifter. Flere i reiselivsnæringen krever at ordningen utvides og forlenges, men regjeringen ber dem søke støtte på samme måte som andre selskaper.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Deler av reiselivsnæringen mener regjeringen bommer med sin nye ordning for kriserammede sesongbedrifter, som kan ha behov for ekstra tilskudd ettersom de er sårbare for omsetningssvikt i høysesongen.

Særlig kravet om at virksomheten helt eller delvis må foregå utendørs, vekker reaksjoner.

Kviknes Hotel i Balestrand er blant de mange reiselivsselskapene som ikke får søke om ekstra støtte som sesongbedrift, slik den nå defineres.

– Da jeg leste det, tenkte jeg at det må ha vært en glipp. Hvis dette er tilfelle, er det total skivebom. Det er en selvfølge for meg at virksomheter som driver med overnatting skal regnes som sesongbedrifter, sier hotelldirektør Sigurd Kvikne ved Kviknes Hotel i en telefonsamtale med E24.

Kvikne har tidligere fortalt at han er spesielt bekymret for hva som vil skje utover sommeren, som er hotellets viktigste årstid.

Regjeringen lovet å endre kompensasjonsordningen slik at den treffer sesongbedrifter bedre, men da endringen ble lagt frem viste det seg at regjeringens definisjon av en sesongbedrift er langt mer snever enn flere hadde ventet.

– En særordning

Reiselivsdirektør Ståle Brandshaug i Visit Sognefjord representerer Kviknes Hotel og mer enn 200 andre bedrifter i Sognefjord. Han er helt uenig i regjeringens definisjon av en sesongbedrift.

– Ordningen som regjeringen la frem for å hjelpe blant annet reiselivsnæringen i Norge treffer ikke størstedelen av næringen, sier Brandshaug.

Brandshaug viser til tall som illustrerer at omsetningen og sysselsettingen i bedriftene han representerer i all hovedsak foregår innendørs, mens kun en mindre del av virksomheten foregår utendørs.

Reiselivsdirektøren mener ordningen bør utvides til å gjelde alle sesongbaserte bedrifter, inkludert de som driver virksomhet innendørs. Han mener den også bør forlenges, slik at selskapene med høysesong om sommeren inkluderes.

Andre deler av landets reiseliv ber også regjeringen endre ordningen. Trysil kommune mener ordningen oppleves urettferdig og mener den er «for snever» ettersom den avgrenser de kvalifiserte søkerne til å kun inkludere virksomheter som driver utendørs.

Departementet: – Søk som andre foretak

Finansdepartementet opplyser at regjeringen er «godt kjent med» problemstillingene fra næringen og tar disse med seg i det pågående arbeidet med nye økonomiske tiltak som skal presenteres for Stortinget i månedsskiftet.

– Mange hoteller og restauranter har en del inntekt også utenfor høysesong, for eksempel fra konferansevirksomhet. De kan søke om støtte på samme måte som andre foretak, skriver kommunikasjonssjef Therese Riiser Wålen i Finansdepartementet i en e-post.

Brandshaug i Visit Sognefjord sier at hoteller og restauranter i distriktene er mer avhengig av sommersesongen enn det de er i byene, der det er større tilfang av blant annet konferansevirksomhet.

Han sier alle reiselivsbedrifter som har omsetning fordelt jevnt ut over året kan søke om kontantstøtte som andre selskaper.

– Men de bedriftene med høysesong om sommeren, omfattes ikke av kompensasjonsordningen, ettersom de har ingen eller svært lav omsetning i søknadsvinduet fra mars til mai.

Kviknes Hotel har mottatt 287.325 kroner i kontantstøtte for mars, viser tall fra Skatteetaten. Selskapet hadde en omsetning på 52 millioner kroner i 2018.

Brandshaug sier Kviknes er et av de få hotellene i deres område som har klart å bygge ut sesongen fra april til oktober, og derfor får noe støtte innenfor ordningen.

– Nødhjelp

Wålen i Finansdepartementet skriver at kompensasjonsordningen er nødhjelp som skal hjelpe foretak å holde seg flytende gjennom krisen.

– Men den er ikke en løsning på de mer langsiktige, strukturelle utfordringene som reiselivsnæringen kan stå overfor dersom coronakrisen for eksempel fører til at vanene våre endres, skriver Wålen.

Wålen skriver at sesongmodellen blir innarbeidet i forskriften i juni, og at en forutsetning for at modellen «i det hele tatt skal kunne tre i kraft», er at den er i tråd med statsstøtteregelverket.

– Derfor er det viktig at den er avgrenset til aktører som har høysesong i den perioden Norge er rammet av coronautbruddet, det vil i stor grad være de som tilbyr aktiviteter eller opplevelser utendørs, eller som har inntekten sin fra virksomhet som er fullt tilknyttet utendørsaktiviteter. En kafé midt i en alpinbakke, er et eksempel på det siste, skriver Wålen.