Hurtigruten sikrer kriselån på 1,1 milliarder: – En dyr, men helt nødvendig løsning

Sjefen i Hurtigruten mener rederiet ikke lenger kunne vente på statlig krisehjelp som monner. – Nå begynte tiden å renne ut og vi måtte lage vår egen krisepakke, sier konsernsjef Daniel Skjeldam.

Denne artikkelen er over to år gammel

Hurtigruten melder torsdag at selskapet har fått på plass en finansiering som skal sikre likviditeten til reiselivskonsernet «gjennom 2021 og inn i 2022».

Sent onsdag fikk selskapet nemlig på plass låneavtaler i det internasjonale markedet på totalt 105 millioner euro, ifølge en melding fra konsernet. Det tilsvarer 1,1 milliarder kroner. Renten på lånet er «rundt 11 prosent».

– Det har blitt en dyr men helt nødvendig løsning, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i en uttalelse og fortsetter:

– Vi har jobbet for å få på plass mer treffsikre ordninger med garantier og kriselån. Men selv om vi opplever bred politisk støtte, er det fortsatt ikke noen konkrete løsninger på plass. Vi kan ikke sitte stille og vente på en politisk løsning.

Uten noe statlig garantert kriselån eller annen drahjelp av nødvendig størrelse, mente Hurtigruten-sjefen at selskapet «måtte lage vår egen krisepakke».

Selskapet har i senere år gjennomført en stor restrukturering og kunne igjen vise til overskudd. Krisen traff imidlertid så hardt at de også trenger påfyll i kassen.

– Snuoperasjonen er hovedårsaken til at vi gikk inn i krisen som et bunnsolid selskap. Og sammen med den langsiktige finansielle løsningen er dette årsaken til at vi skal komme sterkt ut av dette, sier Skjeldam.

Skjeldam mener Hurtigruten måtte foreta seg noe nå og at noe annet ville vært uansvarlig, «både overfor de 3.000 ansatte og flere hundre små og store samarbeidspartnere over hele landet».

Venter på kontantstøtte

Hele reiselivsnæringen er nede for telling takket være coronapandemien, reiserestriksjonene og bortfallet av kunder. På samme måte som de fleste flyene til flyselskapene fortsatt står på bakken, ligger også store deler av Hurtigrutens flåte til kai.

Hurtigruten-sjefen peker på at andre aktører i reiselivet, flyselskapene, har blitt tilbudt «kriselån med gunstige vilkår og drahjelp ut av krisen».

De norske flyselskapene har derimot ment at ordningen de ble tilbudt slett ikke var så attraktiv og at den er dyr. Regjeringen varslet nylig endringer i lånegarantiordningen etter at hverken SAS eller Widerøe hadde tatt den i bruk.

Hurtigruten skriver at det er ventet at de vil få tilgang til kontantstøtte og «et mindre lån» gjennom krisepakken med statsgaranterte lån for små og mellomstore bedrifter (SMB+ ordningen).

«Hurtigruten har likevel vært tydelige på at summen av disse ordningene ikke er stor nok til å dekke selskapets langsiktige kapitalbehov», skriver selskapet.

Les også

Fire nye Hurtigruten-skip settes i drift

– Turistene må tilbake

Hurtigruten varslet tidligere denne uken at de setter inn tre ekspedisjonsskip på ruter langs norskekysten fra 2021, noe som også innebærer ansettelse av opp til 300 nye sjøfolk.

Denne sommeren blir kapasiteten imidlertid langt lavere – tilpasset det faktum at man kun regner med at nordmenn og noen danske får feriere i Norge. For Hurtigruten, som vanligvis har et flertall utenlandske gjester, betyr dette trolig langt færre passasjerer enn vanlig.

– Skal vi trappe opp driften langs norskekysten ytterligere, må turistene tilbake. Det er uforståelig at Norge ikke gjør som store deler av Europa og letter på reiserestriksjonene – særlig for reisende fra Tyskland, sier Skjeldam.