Oljeselskapene fikk skattelettelse. Nå vil kraftselskapene ha det samme.
HEN (Aftenposten): Kraftprodusentene hevder skattereglene hindrer modernisering av vannkraften. Reglene er helt i orden, konkluderer et ekspertutvalg. Til høsten blir det ny skattestrid på Stortinget.
Denne artikkelen er over to år gammelDet er mye kraft i vannmassene som buldrer gjennom Hensfossen nord for Hønefoss. «Hvitt gull», sier kraftfolkene.
Ved fossen ligger et kraftverk fra 1946. Det er under modernisering for 156 millioner kroner og må derfor stå stille fra august til desember. Det er hektisk aktivitet inne og ute. I 2022 skal alt stå ferdig.
– Reglene for grunnrenteskatt gjorde at vi krympet prosjektet, sier konserndirektør for produksjon i Glitre Energi, Erik Andersen.
Han forteller at de har regnet på investeringen i mange år.
– Vi endte opp med å gå for en mindre produksjon enn det som var mulig. Skattereglene gjorde at det ikke lønnet seg for oss, forteller han.
Ny runde med skatt
Før sommerferien fikk oljeselskapene skattelettelser som av Finansdepartementet er tallfestet til 39 milliarder kroner.
Nå følger kraftprodusentene etter og blåser til kamp mot skattereglene de har. I forrige uke sendte 21 organisasjoner med fjern og nær tilknytning til vannkraften et brev til statsministeren der de ber om et møte. På Stortinget ligger det et forslag på bordet fra Fremskrittspartiet om å endre skattereglene.
Lavere oljeskatt ble fremstilt som en del av «det grønne skiftet». Kraftbransjen sier det samme om sin skattekamp.
Administrerende direktør Knut Kroepelien i kraftselskapenes næringsorganisasjon Energi Norge har gjort seg noen tanker om skatt.
– Det er et paradoks at Stortinget hittil bare har endret skattereglene for noe vi skal bruke mindre av på lang sikt, nemlig olje, men ikke for det vi skal ha mer av, nemlig fornybar energi, sier han.
Kraftnæringen har mer til felles med oljenæringen: sterk faglig uenighet med Finansdepartementet.
Utnytter knapp naturressurs
Kroepelien er sammen med NHO-sjef Ole Erik Almlid på besøk på Hensfoss kraftverk.
Kraftnæringen har såkalt grunnrenteskatt, slik oljenæringen har. Begrunnelsen er den samme: Næringen utnytter en knapp naturressurs som tilhører samfunnet. Dette gir opphav til ekstra overskudd som begrunner ekstra skatt.
Energi Norge er ikke mot selve skatten. Men budskapet fra Kroepelien og Almlid er at utformingen hindrer modernisering og opprustning av vannkraften.
– Grunnrenteskatten treffer ikke bare den ekstra fortjenesten. Denne særskatten må betales selv om det ikke er noe ekstra overskudd. Resultatet er at moderniseringen av vannkraften blir lagt i skuffen eller redusert i omfang, sier Kroepelien.
Kraftnæringen mener at prosjekter som er lønnsomme for samfunnet, blir ulønnsomme etter skatt for kraftselskapene. Dermed blir de ikke gjennomført. Hvis det er slik, bryter skattereglene med et sentralt prinsipp for skatt på næringslivet.
Lavere oljeskatt for «grønt skifte»
Lettelsen i oljeskatten ble ikke primært gitt av hensyn til oljeselskapene, men for å gi oppdrag til leverandørindustrien på land inntil «det grønne skiftet» kommer.
I SSBs næringsinndeling jobber det rundt 100.000 personer i tre industrinæringer som i stor grad dekker leverandørnæringene. De konkurrerer med utlandet, er avhengig av oljeprisen og opplever bratte opp- og nedturer.
Aldri før har Norge hatt så billig strøm
Nye kraftkabler gjør slutt på billig sommerstrøm
Lavere kraftskatt for mer strøm
Kontrasten til elektrisitetsforsyningen er stor. Der jobber det ifølge Statistisk sentralbyrå 16.000 personer. Bare en del av disse jobber innen kraftproduksjon, kundegrunnlaget er bombesikkert, og det aller meste er eid av staten og kommunene.
– Krisen i leverandørnæringene er akutt på grunn av koronaen og lav oljepris. Men det er også en kommende krise i kraftproduksjonen dersom kraftverkene som ble bygd i 1950-, 1960- og 1970-årene, ikke blir opprustet og modernisert, sier Kroepelien.
Oljenæringen lovet investeringer og arbeidsplasser. Kraftbransjen lover mer ren strøm.
– Et forsiktig anslag viser at endret grunnrenteskatt kan øke Norges vannkraftproduksjon med knapt 4 prosent i et normalår, sier Kroepelien.
Det tilsvarer det årlige strømforbruket i rundt 280.000 boliger.
Svake resultater fra Statkraft
Smart fremtid: Tesla-eiere kan selge strøm fra batteriet
Strides om rentestørrelser
Striden om kraftskatten har enda mer til felles med oljeskatten: strid om renter. I kraftnæringen dreier dette seg om rentesatsen som blir brukt til å beregne en såkalt friinntekt. Denne kommer til fradrag i grunnlaget for særskatten.
I gjeldende regler er denne renten 1,18 prosent av investert kapital. Næringen vi ha den opp til 7 prosent. Det gir høyere friinntekt og dermed lavere særskatt.
Ekspertutvalg støtter reglene
Finansdepartementet mener renten er korrekt fastsatt. Hvis det er slik at kraftselskapet ikke finner lønnsomhet i prosjektet med en slik rente, så er det fordi det er ulønnsomt for samfunnet.
Andersen i Glitre Energi kjenner seg ikke igjen.
– De sier indirekte at vi regner feil, sier han.
Et ekspertutvalg oppnevnt av regjeringen la i fjor høst frem sin rapport om skattereglene for kraftnæringen. Utvalget ble ledet av tidligere NVE-sjef Per Sanderud. Det konkluderer: «Utvalget mener grunnrenteskatten på vannkraftverk i all hovedsak er utformet i tråd med faglige prinsipper for nøytral beskatning.»
«Nøytral» betyr at skatten ikke påvirker investeringsbeslutningene. Samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter blir gjennomført. Næringens argumenter blir detaljert tilbakevist.
Bru varsler innstramminger i vindkraften
Vertskommuner får ikke mer inntekter fra vindkraft nå: – Vi er skuffet
Næringens innvendinger
Kroepelien har to innsigelser mot ekspertutvalgets konklusjon.
– Utvalget sier selv at grunnrenteskatten bare fungerer gitt noen forutsetninger. Utvalget sier selv at ikke alle disse er oppfylt, men at dette må ordnes utenfor skattesystemet. Vi mener det er helt urealistisk for eksempel at vannkraftproduksjonen blir endret fra offentlig til privat eie, sier han.
Energi Norge-sjefen mener også at utvalgets drøfting er gyldige bare for store og nye vannkraftprosjekter.
– Dette er ikke realistisk i Norge i dag. Virkeligheten dreier seg om opprustning og utvidelser i eksisterende vannkraft. Da holder ikke utvalgets drøfting, sier han.
Kiwi kom med penger
Nå blir Hensfossen kraftverk likevel modernisert i full skala, til tross for at Glitre Energi først ikke fant det lønnsomt.
Av alle la dagligvarekjeden Kiwi 12 millioner kroner på bordet til utbyggingen.
– Vi bruker penger på kraftverk for å nå målet om at vi skal tilføre like mye ren energi som vi bruker, sier administrerende direktør Jan Paul Bjørkøy i Kiwi.
