Spent på lakseskatten: – Umulig å vite hva som kommer
(E24) Lakseoppdretter Ola Braanaas er spent på hvilke eventuelle endringer regjeringen har gjort i lakseskatten som legges frem tirsdag. – Kan være hva som helst, sier han.
Tirsdag legger regjeringen frem det endelige forslaget til den omstridte grunnrenteskatten grunnrenteskatten grunnrenteskatt er en ekstraskatt på bruk av fellesskapets verdier, som det å utnytte elver og vassdrag eller vind til kraftproduksjon, eller å utnytte fellesskapets fjorder til oppdrettpå havbruk, etter å ha fått et lass av innspill gjennom høringsrunden som utløp i januar.
Daglig leder og eier Ola Braanaas i Firda Seafood er spent på om regjeringen har hørt på næringen.
– Det er umulig å vite hva som kommer. Regjeringen hevder den har lyttet til innspillene, men vi får se. Det har vært mye rot i denne prosessen, sier Braanaas til E24.
Håper på nye laksegrep tirsdag: – Vi har store forventninger
Det kom overraskende på mange da regjeringen la frem skatteforslaget i fjor høst, og lakseaksjene falt umiddelbart. Tidligere i år svinget lakseaksjene også etter signaler fra Sp som tydet på lavere skatt, som deretter ble avkreftet.
– Det har vært en fullstendig prematur håndtering, helt siden pressekonferansen 28. september hvor det ble lagt frem et forslag uten konsekvensutredning og uten tverrpolitisk diskusjon og intern diskusjon i partiene. Forslaget var også stikk i strid med det Senterpartiet har gått til valg på tidligere, sier Braanaas.
– De børsnoterte selskapene opplevde også veldige verdifall, og auksjonen av nye konsesjonsvolumer i høst ble mislykket. Dette har vært en kritikkverdig prosess, sier han.
Regjeringen har fått mye motbør fra oppdrettsbransjen etter at grunnrenteskatten på havbruk ble innført fra nyttår. Flere selskaper har satt milliardinvesteringer på vent, og noen har tydd til permitteringer. Samtidig har havbruksnæringen hatt sterk vekst og store overskudd, godt hjulpet av høyere laksepriser.
Lakseskatt: Siste ord er ikke sagt i Høyre
– Kan være hva som helst
– Hva er det verste som kan komme tirsdag?
– Det kan være hva som helst. Det er en mindretallsregjering, og de må ha med seg SV eller inngå et bredt forlik. Og vi vet at SV vil ha en ytterligere skjerping av regjeringens skatteforslag. Da kan det jo bli en ren konfiskering av privat næringsvirksomhet, og det er det jo delvis allerede, sier Braanaas.
– Et alternativ til at regjeringen blir enig med SV er å inngå et bredere forlik og utsette hele innføringen av skatten for å sikre et mer langsiktig regime som kan stå seg over tid, sier han.
– Hva er det beste du kan håpe på?
– Hvis det skulle kommet noe positivt nå, så er det at bunnfradraget bunnfradraget bare de største aktørene skal betale grunnrenteskatt, og regjeringen har derfor foreslått et bunnfradrag på mellom 4.000 og 5.000 tonnfjernes i sin helhet og skattesatsen settes ned, eller aller helst erstattes av en produksjonsavgift. I tillegg må man sikre at det er reelle priser som legges til grunn for skattleggingen, slik at bearbeidingsbransjen kan inngå kontrakter igjen, sier Braanaas.
Både oppdrettere og bearbeidingsindustri har hevdet at regjeringens skatteforslag gjorde det bortimot umulig å inngå langsiktige kontrakter om leveranse av laks. Årsaken var at skatten skulle baseres på markedsprisen, og ikke de reelle prisene i kontraktene. Regjeringen forsøkte i etterkant å rydde opp i dette.
– Vi har store forventninger
Daglig leder Line Ellingsen i den nordnorske oppdrettsbedriften Ellingsen Seafood er glad for at det nå kommer en avklaring om lakseskatten.
– Dette forslaget har satt oss i et vakuum over lang, lang tid, så dette er vi spent på, sier Ellingsen til E24.
– Det at regjeringen legger det frem samtidig med at sjømatnæringen samles til årskonferanse gjør at vi har store forventninger til at dette blir bra. Støre har sagt at de har lyttet til næringen, og det håper jeg, sier hun.
Frøya-ordfører Kristin Furunes Strømskag (H) sier hun er forferdelig spent på hva som kommer tirsdag.
– Det har vært veldig vanskelig å henge med i svingene, sier Strømskag til E24.
– Jeg har forventning om at regjeringen har gått gjennom de 14.000 sidene med høringsinnspill og lytter til det som foreslått av nødvendige endringer, og at de utsetter innføringen til Stortinget har behandlet saken ordentlig. Jeg håper også på et bredt forlik i Stortinget, sier Frøya-ordføreren.
Flyttet til Bø
Braanaas sier at han håper på like skatteforhold som konkurrenter i land som Færøyene og Island.
– Politikerne må legge til rette for at vi som driver virksomhet i Norge har konkurransedyktige vilkår, sier han.
Selv har oppdretteren tidligere meldt flytting fra Gulen i Vestland fylke til Bø kommune for å spare om lag 31 millioner i skatt årlig, etter at regjeringen økte skatteverdien av oppdrettstillatelser. Men han har blitt i Norge, i motsetning til en del andre norske eiere.
– Vi håper vi har et politisk regime som legger til rette for verdiskaping. Jeg har ikke lyst til å reise fra Norge, det er her vi er født og oppvokst og driver virksomhet. Men det er fryktelig frustrerende å se at norske næringsdrivende har ulemper sammenliknet med utenlandske eiere, sier han.
