Ni spørsmål og svar om prishoppet på matvarer

(E24) To ganger i året pleier matvareprisene å øke. Her er alt du trenger å vite om det mye omtalte «prisvinduet».

1. februar er det ventet å bli betydelig dyrere å gå på matbutikken, skriver E24.

Men hvorfor blir det det? Og hvor mye dyrere kommer handlekurven faktisk til å bli?

Her besvarer er ni spørsmål og svar om de varslede prisøkningene på dagligvarer:

1. Hva skjer 1. februar?

Da justeres prisene som dagligvarebutikkene må betale leverandørene, altså de som produserer og selger maten. Tine, Nortura og Orkla er eksempler på store leverandører i norsk dagligvarer. Leverandørene justerer prisene to ganger i året. Det andre «prisvinduet» er 1. juli.

2. Hvem er det som bestemmer at det skal være slik?

Det er kjedene – som Kiwi, Rema 1000 og Coop – som bestemmer når forhandlingene skjer, ifølge Mette Hanekamhaug, kommunikasjonsdirektør i Dagligvareleverandørenes forening (DLF).

– Det har blitt en innarbeidet praksis som kjedene velger å videreføre gjennom sine standardkontrakter.

3. Hva pleier å skje med hylleprisene i februar og juli?

Når kjedene må betale mer, betyr det at de må sette opp prisen til kundene for ikke å miste lønnsomhet.

Prisvekst-statistikk fra SSB viser at prisene på mat og drikke alltid øker i februar og juli. I fjor økte de med 4,5 prosent i februar og 7,6 prosent i juli, målt mot forrige måned.

4. Hva avgjør hvor mye prisene vil øke nå?

Prisøkningen som kommer 1. februar er et resultat av forhandlinger som kjedene og leverandørene avholdt på tampen av fjoråret. Disse forhandlingene blir kalt «høstjakten».

– Forhandlingene tar utgangspunkt i prisjusteringene som leverandørene varslet i oktober, sier Hanekamhaug.

Som hovedregel baserer dette seg på leverandørenes økte kostnader i perioden etter forrige prisjustering.

5. Hvor mye vil prisene øke nå?

Av konkurransemessige årsaker, har ingen av aktørene lov til å si dette nøyaktig.

– Det vi vet er at det er meldt om ekstraordinære kostnadsøkninger for leverandørene. Hvis kjedene har fått 5–10 prosent høyere innkjøpspriser, må det bety prisøkning til kundene, sier NHH-professor Øystein Foros.

– I tillegg er det noen ting som tyder på at julepriskrigen var ekstra hard i år. Altså at kjedene hadde lavere marginer enn vanlig.

6. Hva betyr det for matprisene resten av vinteren, våren – og året?

Det er vanlig at prisene øker kraftig i dagene etter 1. februar og 1. juli. Etter et par uken er det imidlertid normalt at prisene begynner å gå litt ned igjen, ifølge Foros.

– Når prisveksten på mat og drikke var 7,6 prosent i juli i fjor, er det nok naturlig å tro at hoppet den 1. juli var betydelig høyere.

I månedene frem mot neste prisvindu er det vanlig at prisveksten presses ned som følge av hard konkurranse mellom kjedene. I fjor høst falt prisene både i august, oktober, november og desember.

7. Forhandler leverandørene og kjedene bare om innkjøpspriser?

Nei, under «høstjakten» legger de også en plan for hvordan samarbeidet det kommende året skal være. De forhandler om sortiment, kampanjer, felles markedsføring og andre salgsfremmende tiltak, forteller Hanekamhaug i DLF.

I denne delen har kjedene og leverandørene en felles interesse, ifølge dagligvareekspert Erik Fagerlid.

– Det er at flest mulig forbrukere skal gå inn i en av kjedens butikker og kjøpe et av leverandørens produkter.

Forhandlingene kan blant annet dreie seg om at eksempelvis Kiwi trekker frem Pepsi Max i et visst antall TV-reklamer i løpet av året.

Eller det kan handle om hylleplassering. Hvis Rema 1000 skal putte Sørlandschips på den beste plassen for potetgull, vil de kreve å betale mindre pr. pose.

– Dette er pressmiddel som kjedene har på leverandørene. Det er overraskende hvor mye penger det er snakk om i denne delen av forhandlingene, sier Fagerlid.

8. Hva tenker regjeringen om prisøkningene?

Næringsminister Vestre og landbruksminister Borch sier de er bekymret. Ett av flere tiltak som regjeringen har varslet, er en utredning av hvordan prisene i bransjen dannes.

Utredningen skal gi kunnskap om hvordan måten aktørene forhandler på, kan ha konsekvenser for prisdannelsen, og foreslå mulige tiltak.

9. Er det noen i dagligvarebransjen som tjener ekstra godt nå?

Både kjedene og de store leverandørene er klare på at lønnsomheten har falt som følge av økte kostnader det siste året.

– Hvis man handler for 100 kroner, utgjør kjedenes innkjøpspris omtrent 70 kroner. Det kjedene sitter igjen med er vanligvis mellom 3 og 4 kroner, litt mindre for Coop, sier NHH-professor Foros.

Fasiten for 2022 ser man imidlertid ikke før selskapene legger frem årsresultat. Norgesgruppens halvårsresultat i fjor viste laveste resultatmargin de siste fem årene.

På leverandørsiden er det større variasjoner. Giganten Orkla er selskapet som hyppigst leverer resultater, siden det er børsnotert. Forrige oppdatering, for tredje kvartal i fjor, viste fallende lønnsomhet for dagligvarevirksomheten.

En analyse laget av Emendor, omtalt av Nettavisen, viser at det er store variasjoner blant leverandører.

Blant dem som i 2021 hadde langt høyere marginer enn snittet på 7 prosent, var Imperial Tobacco Norway, Mars Norge, Mills, Kavli og Orkla Confectionary & Snacks Norge. De hadde alle marginer på rundt 20 prosent. Men 2021, preget av koronapandemien, var et unormalt bra år for dagligvarebransjen.

Til info: Øystein Foros har gjort rådgivningsoppdrag for Oda og Rema 1000.