Fremdeles stor mangel på helsearbeidere i Norge

Norske virksomheter mangler 46.000 ansatte, nesten 7.000 av dem sykepleiere. Mangelen på sykepleiere har aldri vært større, sier Sykepleierforbundet.

Denne artikkelen er over ett år gammel

– Vi har aldri manglet så mange sykepleiere som nå. Stortinget og regjeringen må ta grep, vi må gjøre en livsviktig investering i livsnødvendig kompetanse for å unngå dramatiske konsekvenser for pasientsikkerhet, og at Norge om kort tid mister det offentlige helsesystemet vi i dag tar for gitt, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund i en pressemelding.

Torsdag viste Navs bedriftsundersøkelse for 2021 at, samtidig som Norge har 200.000 arbeidssøkere, mangler norske virksomheter 46.000 ansatte: nær halvparten innenfor helsefag og bygg og anlegg.

– Varslet krise

5.350 av personene som mangler, er sykepleiere, mens 1.600 er spesialsykepleiere og jordmødre. Det er en økning på 35 prosent i løpet av det siste året. I 2015 var mangelen på 2.600 personer.

– 6.950 med livsnødvendig kompetanse mangler i dag, og Statistisk sentralbyrå viser at Norge vil mangle 28.000 i 2035. Skal vi redde helse- og omsorgstjenesten, må myndighetene sørge for at sykepleieryrket blir et yrke til å leve av og med. Det er komplekst, men lønna må opp og belastningen må ned, slik at sykepleiere kan bli i yrket, sier Larsen.

– Dette har vært en varslet krise, både av Norsk Sykepleierforbund og av andre, som Riksrevisjonen i 2019. Det er en alvorlig ansvarsfraskrivelse fra politikere og helsemyndigheter dersom sykepleiermangelen nå ikke blir tatt tak i, mener Larsen.

Høyere mangel enn Nav ventet

Næringslivets totale mangel på arbeidskraft er imidlertid redusert de siste årene.

I 2020 manglet norske arbeidsgivere 50.750 personer, mens tallet i 2019 var 59.450.

Antallet er likevel høyere enn hva Nav hadde ventet:

– Ettersom samfunnet har vært delvis nedstengt i koronaperioden, og arbeidsledigheten er høy, forventet vi at virksomhetene i mindre grad ville ha rekrutteringsproblemer. Men blant annet økt press på helsevesenet og reiserestriksjoner for innleid arbeidskraft fra utlandet bidrar til at mangelen på kvalifisert arbeidskraft fortsatt er høy, sier rådgiver Audun Gjerde i Navs kunnskapsavdeling i en pressemelding.

Bedriftene forventer oppbemanning

Undersøkelsen viser at andelen virksomheter som forventer oppbemanning, er omtrent lik som de siste fire årene.

– Tallene er overraskende stabile og tyder på at mange av dagens omkring 200.000 arbeidssøkere skal tilbake i arbeid i løpet av det neste året, sier Gjerde, som likevel mener det kan ta tid før arbeidsmarkedet normaliserer seg.

Helse, pleie og omsorg mangler 13.500 personer, mens bygg og anlegg mangler 9.000.

– At det er etterspørsel etter faglært arbeidskraft innen disse yrkesgruppene er ikke nytt, men det har økt fra i fjor til år, sier Gjerde.

Det mangler også 6.550 industriarbeidere, og ingeniører og IKT-arbeidere er det også 5.450 for få av.

Det mangler bare 100 barne- og ungdomsarbeidere.

Reiseliv og servering hardest rammet

28 prosent av bedriftene har permittert ansatte, flesteparten i Oslo, der 36 prosent har måttet permittere, ifølge undersøkelsen. 60 prosent av virksomhetene har uendret sysselsetting under pandemien. De nordligste fylkene har vært minst påvirket.

5 prosent av bedrifter har sagt opp folk. I hovedstaden er andelen 9 prosent.

75 prosent av virksomhetene i overnattings- og serveringsbransjen har permittert ansatte, mens 16 prosent har sagt opp folk. 25 prosent mener oppsigelser er sannsynlig.