Trapper opp streiken: I disse kommunene tas nye leger ut i streik

Legestreiken trappes opp fra mandag, når tolv nye leger i syv kommuner tas ut i streik. Kommunene er Kautokeino, Sirdal, Vang, Nord-Aurdal, Herøy (Møre og Romsdal), Karasjok og Hasvik.

TRAPPER OPP: President i Legeforeningen Marit Hermansen tar ut flere leger i streik.
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel

– Opptrappingen er fremprovosert av KS, som i årevis ikke har tatt arbeidsgiveransvar. Legene i kommunene har arbeidstidsordninger som kommunene er ikke villige til å diskutere. Vi må få rammet inn unntakene fra arbeidsmiljøloven, sier president i Legeforeningen Marit Hermansen.

– Kan dette gå ut over liv og helse?

– Kommunene der leger nå tas ut vil få et svekket legevakttilbud, det er ikke til å unngå. Det beklager vi, men vi har ikke noe alternativ, sier Hermansen.

Hun sier det illustrerer hvor skjør organiseringen av legevakten er, når bare en til to leger som tas ut i streik gir et svekket legevakttilbud.

35 leger i streik

Streiken startet mandag, etter at Legeforeningen ikke kom til enighet i tarifforhandlingene med kommunesektorens organisasjon (KS).

Da ble det det tatt ut fem leger i hver av byene Bergen, Tromsø og Narvik, og fire i både Stavanger og Trondheim.

Samtidig varslet Legeforeningen en rask opptrapping av streiken.

Fra mandag 2. november er til sammen 35 leger i streik.

Legene ønsker et øvre tak på hvor mye legevaktarbeid fastleger kan pålegges i tillegg til full uke på fastlegekontoret. Leger som jobber som fastleger kan i dag i realiteten pålegges ubegrenset legevakttjeneste.

Størst problem i distriktene

– Ordningen med pålagt legevakt er en av hovedårsakene til rekrutteringskrisen i distriktene. Mange leger ønsker virkelig å jobbe i distriktene, men mange opplever at det er umulig med dagens arbeidsbelastning, sier Tor Magne Johnsen i Allmennlegeforeningen.

FOR FÅ: – Kommuner ansetter for få leger til å kunne opprettholde en akseptabel arbeidsbelastning, sier Tor Magne Johnsen i Allmennlegeforeningen. Her er han på streikevakt sammen med kollega Johanna Westin.

Dette ønsker allmennlegene:

  • Maksimalt syv timer legevakttjeneste i uken, og et øvre tak på 28 timer i uken på såkalt aktiv beredskapsvakt. Skal man jobbe mer, må kommunene inngå en avtale om dette med den enkelte lege.

Sist det var legestreik, var i 2016. Det endte med tvungen lønnsnemnd etter fem uker med streik.

Småbarnsmor og fastlege: Opptil 70 timer jobb i uken

Fastleger er pålagt å bidra til blant annet døgnbemanning av legevakt innenfor kommunehelsetjenesten.

Flere leger forteller om stor arbeidsbelastning.

– Det er en ekstremvariant av tidsklemme. Pandemien kom på toppen, så fastlegejobben er nå opp mot 70 timer i uken, sier fastlege i Tromsø, Ingrid Schjelderup Berntsen.

– Kunne vært løst

Tor Magne Johnsen i Allmennlegeforeningen påpeker at KS har hatt mulighet til å løse situasjonen i mange år, blant annet i en avtale med Legeforeningen i 2015.

– Men ingenting skjedde. Ansvarsfraskrivelsen er påfallende. Det to år til neste hovedforhandling. Det er ikke forsvarlig å vente for alle dem som jobber så mye, sier Tor Magne Johnsen i Allmennlegeforeningen.

Forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø.

KS: Kan ikke innfri kravene

Forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø, sa til VG mandag at de ikke kan innfri kravene fra legene.

– Det kan bety at innbyggerne enkelte steder ikke får legevakt, sa Gangsø.

– Vi er godt kjent med problemstillingene som beskrives med mye arbeid for legene. Problemet er størst i mindre kommuner i distriktene, der legevakt er organisert som hjemmevakt. Det er også viktig å bemerke at ved en slik ordning, der legen rykker ut ved behov, skal ikke aktivt arbeid overstige to timer i løpet av en tolvtimers vakt, altså maksimalt ti minutter per time vakt, sier han.

Legene som jobber ved legevaktene har også mer ferie og rett til fri dagen etter aktiv legevakt, opplyser Gangsø.

– En naturlig konsekvens av stor arbeidsbelastning er at legene reduserer antall pasienter på fastlegelisten, som legene driver som næringsvirksomhet. Fra 2021 har regjeringen satt av 400 millioner kroner til dette, slik at legene kan ha kortere lister uten at de taper penger.

Han legger til at det er en kompleks problemstilling med flere parter.

– Et ekspertutvalg skal se på løsninger for legevaktordningen. Det er også en rekke pilotprosjekter i gang, som åpner for annen bruk av kompetanse, der man prøver ut for eksempel mer bruk av telemedisin, sier han.

Det har ikke vært kontakt mellom partene etter bruddet hos Riksmekleren 15. oktober.

Se VGs spesial: Kampen om fastlegene

Publisert