– Statkraft ville vært et perfekt selskap å ta på børs
Statkraft ville trolig fått en børsverdi på over 250 milliarder kroner, og Pareto mener timingen for en notering er god. - Vekstmulighetene våre er kun begrenset av kapital, sier Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen.
Denne artikkelen er over to år gammel– Det er jo moro, da!
Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen depper ikke over snøen som falt i fjor, selv om smeltingen av den har sendt nordiske kraftpriser ned 74 prosent i 2020, og gjort et kraftig innhugg i selskapets inntjening.
For grønn kraft er i vinden som aldri før, og kapitalmarkedet har en tilsynelatende umettelig etterspørsel etter fornybar energi.
– EUs «green deal» vil gi et kjempeløft i vår tid, og verden må gå i samme retning for å håndtere klimautfordringene, sier Rynning-Tønnesen.
– Markedet er i ferd med å bli enormt stort, og Statkraft er den største produsenten av fornybar energi i Europa, med den fremste kompetansen. Vekstmulighetene våre er kun begrenset av kapital, sier konsernsjefen.
Ville blitt børsgigant
Få selskaper fremstår som bedre posisjonert til å ri den globale ESG-bølgen enn Statkraft, som er heleid av den norske stat.
E24s gjennomgang av 13 børsnoterte kraftprodusenter i Europa viser at disse i snitt handles til en P/E-multippel på 20, med andre ord at de verdsettes til 20 ganger forventet årsresultat for inneværende år.
Basert på Statkrafts årsresultat for 2019 på 11,3 milliarder kroner ville det gitt en børsverdi på 225 milliarder kroner, foran Telenor med 209 milliarder og DNB med 197 milliarder, og kun slått av Equinor med 386 milliarder.
Det kan også argumenteres for at Statkraft ville fått en høyere multippel av investorer enn snittet av andre kraftselskaper, på grunn av sin grønne profil.
Med samme P/E-multippel som den danske vindgiganten Ørsted, ville Statkrafts verdi havnet nærmere 290 milliarder kroner.
I et slikt scenario ville et nedsalg av 33 prosent av aksjene gitt nesten 96 milliarder kroner til statskassen.
– Statkraft ville vært et perfekt selskap å ta på børs, sier Lars Ove Skorpen, direktør for kraft og fornybar energi i Pareto Securities.
Han mener en notering er «åpenbart mulig», til tross for begrensningene som ligger der med at staten må eie to tredjedeler.
Årsaken er at hjemfallsreglene sier at norsk vannkraft over en viss størrelse må være to tredjedeler offentlig eid.
– Slik som verden ser ut nå, med mange grønne børsnoteringer og stort fokus på fornybar energi, så hadde det vært en bra timing for en børsnotering av Statkraft. Det så vi på hvordan Scatec-aksjen skjøt i været etter kjøpet av SN Power. Vannkraft er det i dag nesten umulig å få eksponering til via børs, med unntak av det østerrikske selskapet Verbund, sier Skorpen.
- Hva ville et notert Statkraft kunne fått til?
- Jeg tror Statkraft ville hatt godt av å ha andre enn Næringsdepartementet som henger over dem. Da ville de måtte dele mer med markedet om hva de vil gjøre fremover. Det lyset de ville fått over seg med en bråte analytikere som fulgte dem, ville trolig ha vært gunstig for selskapet.
Høyre ville delprivatisere i 2017
Rynning-Tønnesen ønsker ikke å kommentere om en børsprising på 220–290 milliarder er realistisk.
– Det blir et hypotetisk spørsmål, men det er klart at selskapet sitter på store verdier. Om Statkraft skal børsnoteres er ikke et spørsmål som vi i ledelsen eller styret har noe med, det er det eieren vår som må svare på, sier Rynning-Tønnesen.
– Det viktigste for oss er at vi har en god og stor portefølje av fornybarprosjekter, og vi vil fortsette å investere ut fra de rammene og den egenkapitalbasen vi har til enhver tid, legger han til.
Statens forvaltning av eierskapet i Statkraft har skapt en del støy de siste årene. Blant annet kom det kraftige reaksjoner særlig fra miljøbevegelsen da Stortinget i 2015 bestemte at Statkraft måtte betale fem milliarder kroner mer i utbytte i perioden 2016 til 2018.
Dette var stikk i strid med signalene fra regjeringen om at Statkraft ville få mer penger til å satse, og førte til at selskapet kort tid etter skrotet sine planer om å satse på havvind.
Høyres programkomité tok sist til orde for en delprivatisering av Statkraft i 2017, og begrunnet dette med at selskapet kunne få tilgang til frisk kapital og nye eierimpulser.
Initiativet ble imidlertid kraftig kritisert både av Statkrafts egne tillitsvalgte og opposisjonspartier som Ap og Høyre, og siden er det blitt stille.
Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup var nestleder for Høyres programkomité da delprivatiseringsforslaget ble lagt frem i 2017. Han har foreløpig ikke svart på E24s skriftlige spørsmål om Høyres nåværende posisjon i saken.
I regjeringens eierskapsmelding fra 2019 er Statkraft definert som et kategori 2-selskap, der staten både har mål om høyest mulig avkastning over tid og særskilte begrunnelser for eierskapet.
Disse er «å eie norske vannkraftressurser samt opprettholde et ledende teknologi- og industriselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Dette bidrar til utvikling av norsk kompetanse innenfor fornybar energi.»
– Skulle du ønske at eierne deres hadde større vekstambisjoner på Statkrafts vegne?
– Vi forholder oss til de rammer vi har til enhver tid, og skal levere godt på dem også fremover, sier Statkraft-sjefen.
Fornybar energi vinner frem under coronakrisen
Vil selge i godt marked
Statkraft har investeringsambisjoner på ti milliarder kroner i året, og sikter mot å utvikle 9 gigawatt i ny fornybar energikapasitet innen 2025. Selskapet har utbyggingsprosjekter i Norge, Storbritannia, Nederland, Albania, Brasil, Chile og India.
Snart starter byggingen av vindkraftprosjektet Ventos de Santa Eugenia i Brasil, som har en samlet installert effekt på 519 megawatt og investeringsramme på 4,2 milliarder kroner.
Dette er Statkrafts største vindkraftprosjekt i Sør-Amerika, og vil mer enn doble selskapets produksjonskapasitet for fornybar kraft i Brasil.
– Det er utrolig spennende å sitte på en så omfattende portefølje av prosjekter i en verden som må gå fra et fossilt til fornybart energisystem, sier Rynning-Tønnesen.
I midten av oktober sprakk nyheten om at det norske solenergiselskapet Scatec Solar kjøper vannkraftprodusenten SN Power fra Norfund for 10,9 milliarder kroner.
Statkraft eide tidligere 50 prosent av SN Power, men solgte seg ut i 2017 gjennom en byttehandel av krafteiendeler med Norfund.
Scatec Solar skifter navn etter milliardkjøp
– Ble du overrasket av Scatec Solars oppkjøp?
– Vi registrerte det, men har ikke tenkt så mye på det. Vi har selv utrolig mange muligheter vi jobber med, og konsentrerer oss om de.
– Hvor god pris fikk Norfund sammenlignet med hva dere solgte for?
– Det er vanskelig å si, for det har skjedd mye i SN Power siden vi solgte, blant annet er det gjennomført store investeringer i Afrika, sier Rynning-Tønnesen.
– Men er det et bedre marked for å selge enn å kjøpe eiendeler akkurat nå?
– Vår strategi er å selge oss ut av en del av prosjektene vi utvikler, for vi har ikke nok egenkapital til å sitte med alle på egen bok. Derfor vil du nok se at vi benytter det gode kapitalmarkedet til å selge ferdig bygde anlegg, for det meste sol- og vindparker, sier Rynning-Tønnesen.
