Vil bruke 55 mrd. på flyplasser

55 milliarder kroner vil Avinor bruke for å utvide norske flyplasser.

  • Rune Valderhaug
  • John Lindebotten
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 15 år gammel

Dette må til, mener luftfartsmyndighetene, for holde tritt med en vekst i flytrafikken fra 33 millioner passasjerer i 2005 til 85 millioner innen 2040.

Av de 55 milliardene vil Oslo Lufthavn Gardermoen alene sluke 20 milliarder. En tredje rullebane og to nye terminaler blir de tyngste løftene på Norges hovedflyplass.

— Allerede i 2007 tar vi beslutningen om å bygge en helt ny passasjerterminal med kapasitet på 10 millioner passasjerer i året. Terminalen skal etter planen stå ferdig innen fem år, sier administrerende direktør Nic. Nilsen ved Oslo Lufthavn Gardermoen til Bergens Tidende. Om 10-12 år må man også starte prosjekteringen av en helt ny rullebane, som trolig blir bygget øst for dagens østre rullebane, altså mot tettstedet Jessheim.

Lyntog i stedet?

Stadig flere, også på Stortinget, spør seg om dette er en ønsket utvikling. Debatten om Norges klimaforpliktelser er villere og våtere enn noensinne. Innenriks flytrafikk i Norge slipper ut ca. 1 million tonn CO2 i året. For Bergen-Oslo alene er tallet 120.000 tonn.

Nå utredes lyntog på norske skinner. Disse kan konkurrere i reisetid med flyene på samtlige ruter i Sør-Norge der det går både fly og tog, og er samtidig mye mer klimavennlige.

I Statistisk sentralbyrå sin statistikk over klimautslipp, står jernbane oppført med 0,0.

Et stort flertall av partiene på Stortinget sier til BT at de støtter ideen om lyntog, selv om de vet at investeringene blir enorme.

Endrer ikke planene

Men den gryende politiske debatten om å satse på høyhastighetstog med to og en halv times reisetid mellom Bergen og Oslo på to og en halv time, påvirker ikke utbyggingsplanene i norsk luftfart.

— Vi følger nøye med i debatten om høyhastighetstogene. Men vi ser ingen grunn til å endre på våre egne planer på grunn av mulig konkurranse fra tog en gang i fremtiden, sier Nic. Nilsen.

Den nye terminalen, som vil koste ca. tre milliarder kroner, er opprinnelig planlagt like nord for dagens passasjerterminal. De to skal knyttes til hverandre med en underjordisk tunnel, som allerede er bygget. I tillegg skal den nåværende terminalen rustes opp, og det planlegges nye parkeringshus, nye taksebaner og utvidet plass til parkering av fly.

Fra 18 til 42 millioner

— Men de nye og strengere reglene for sikkerhet på flyplassene, gjør at vi kommer til å vurdere plasseringen av terminalen med friske øyne. Med den veksten vi nå ser i flytrafikken, er det neppe forsvarlig å slippe millioner av nye passasjerer gjennom dagens sikkerhetskontroll før de går videre til den nye terminalen. Men på et eller annet vis må passasjerterminalene knyttes sammen med hverandre, sier Nilsen.

I 2006 vil ca. 17,7 millioner passasjerer reise til og fra hovedflyplassen på Gardermoen. Med det passerer man også kapasiteten i dagens passasjerterminal. Det er en formidabel vekst på 1,7 millioner reisende på ett år. Og veksten vil fortsette, hevder Nilsen. I 2012 viser prognosene 22 millioner reisende. Blir trafikkveksten tre-fire prosent snakker vi om 30 millioner i 2022 og 42 millioner i 2035. Slår det til, må man ha en ny rullebane, og etter hvert også en tredje passasjerterminal for å håndtere flytrafikken.

Lyntog ingen erstatning

— Vil ikke høyhastighetstog føre til at den enorme satsingen på luftfart og utbygging av flyplassene må vurderes på ny?

— Debatten om høyhastighetsbaner for tog, påvirker ikke planene om den nye passasjerterminalen. Høyhastighetstog ligger uansett så langt inn i en fjern fremtid. Blir det slike hurtigtog mellom de store byene våre en gang i fremtiden, vil det selvsagt kunne påvirke flytrafikken mellom Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Men den største trafikkøkningen skjer på utenlandsrutene. Og det vil uansett ikke påvirkes av togdebatten. Heller ikke trafikken mellom Sør- og Nord-Norge blir berørt av eventuelle hurtigtog.

Nilsen tror luftfarten vil stå overfor tøffe og kostnadskrevende miljøkrav i årene fremover. Men høyhastighetstog vil aldri kunne erstatte flyene.

— Det er flytrafikken som gjør at det norske bosettingsmønsteret kan opprettholdes. Det kan togdebatten aldri endre, hevder han.

Publisert