Navs møte med pandemien: – Det har vært ganske spennende

Fra hjemmekontor har 700.000 dagpengesøknader blitt behandlet og 40 milliarder kroner utbetalt i ledighetstrygd. Nav-ansatte Peter Wallentin tror ikke trykket letter før 2022 eller 2023.

Denne artikkelen er over to år gammel

Det er mer enn 200.000 nordmenn helt eller delvis arbeidsledige eller arbeidssøkere hos Nav denne uken. Arbeidsledigheten nådde det høyeste nivået siden andre verdenskrig da coronaen kom til landet. For å forebygge smitte måtte bedrifter stenge, ansatte ble permittert, og hos Nav økte arbeidsmengden.

– Det er ganske formidabelt, sier Hans Christian Holte, arbeids- og velferdsdirektør i Nav.

De ansatte har behandlet 700.000 søknader om dagpenger, laget nye løsninger for de nye støtteordningene vedtatt av Stortinget, og bistått arbeidsgivere som har trengt mer arbeidskraft.

– Når du da i tillegg sender 16.000 av 19.000 på hjemmekontor, og to tredjedeler aldri har vært på hjemmekontor, så har det vært ganske spennende, sier Holte.

Selv har han sittet det meste av det siste halvåret på hjemmekontoret foran vinduet i andre etasje i huset sitt.

Færre besøk, flere saker

En av dem som ikke har hatt hjemmekontor er Peter Wallentin, teamkoordinator ved Nav-kontoret for bydel Gamle Oslo. Han har ansvaret for publikumsmottaket hvor de møter de som kommer til kontoret på Tøyen Torg, øst i Oslo sentrum.

Når dørene i publikumsinngangen åpnes møtes man av to Nokas-vakter som åpner skyvedørene, så sørger sperrebånd for at man går forbi en dispenser med håndsprit på veggen, og til et bord med en bærebarpc hvor det står en Nav-ansatt.

Før pandemien kunne det være 200–300 personer innom uten avtale per dag, nå har det sunket til 60 til 70, ifølge Wallentin.

– Er det dårlig vær så er det færre besøkende, er det godt vær så har vi enda færre, spøker han.

Les også

Coronakonsekvensene: Slik rystet viruset norsk økonomi

Da Norge stengte skulle de som kunne jobbe hjemmefra, og Nav har flyttet de fleste møter til telefon og video. Kun de som trenger det, får møte en sosionom eller veileder fysisk på kontoret.

– Jeg husker i starten, når vi startet med denne her pandemien, og begynte å sette i gang coronatiltak nede for å beskytte oss og publikum. Da gikk diskusjonen heftig på at nå kommer vi til å få så mye mer å gjøre, forteller Wallentin.

De hadde allerede lang behandlingstid på søknader om dagpenger, og de tekniske løsningene var ikke slik de er nå. De forventet at det skulle bli mer å gjøre.

– Det skjedde ikke, forteller han.

En stol unna Wallentin sitter Atle Melandsø, fagleder for kommunale tjenester. Antallet henvendelser på kontoret har gått ned, men mengden saker har økt, utdyper han.

– Jeg ser at inngangen har gått i bølger, det var ikke så mye i mars, sier Melandsø, og legger til at det ble større pågang etter den siste nedstengingen.

Til tross for at de har fått mer å gjøre, har ikke dette ført til høyere sykefravær, påpeker Melandsø. Han viser til at man kan sitte på hjemmekontor selv om man for eksempel har «litt rennende nese».

Prioritert «jobb nummer en»

Direktør Holte forklarer at ansatte som vanligvis har jobbet blant annet med arbeidsformidling, på nav-kontor og med andre Nav-ytelser har hjulpet til med «jobb nummer en».

– Nemlig å få pengene ut til de som skal ha dagpenger, spesielt, sier Holte.

Det har ført til at veilederne på nav-kontorene må følge opp flere arbeidssøkere hver, klagebehandling har fått lenger ventetid og færre kontrollaktiviteter. I tillegg har en del utegående kontroller vært vanskeligere å gjennomføre på grunn av smittevern, forklarer Holte.

Siden 12. Mars 2020 har Nav utbetalt 40 milliarder kroner i ledighetstrygd, og det er ifølge Holte mer enn fire ganger så mye som dagpengeutbetalingene i 2019.

– Så bang var det stengt igjen

I Gamle Oslo kommer mange som jobber i bransjer som har vært hardt rammet det siste året, det kan være bransjer som hotell og restaurant. Da den første bølgen av permitteringer kom fikk de 5000 til 10.000 søknader i uken bare fra bydelen, ifølge Wallentin.

– Det var vanvittige mengder vi ikke klarte å håndtere, sier han.

Les også

6 av 10 på Nav-tiltak får seg jobb. For Ivana Milanovikj løste det seg på et halvår.

Da var det allerede etablert en innsatsgruppe som skulle jobbe med de personene som var nærmest arbeidslivet. Dermed har de kunnet sende en del av søknadene videre, forklarer han.

– Nå begynner det å gå tilbake. Det er flere og flere som mister jobbene og dermed kommer tilbake og returnerer til oss som lokalkontor. Så nå begynner vi å se mengder, sier han.

Oslo fikk denne uken enda strengere tiltak, store deler av byen er nedstengt, og Wallentin forteller om folk som kommer tilbake til Nav for andre og tredje gang. Han trekker frem restaurantnæringen som er fremtredende i bydelen, som eksempel.

– Gleden var så stor, nå skal vi åpne igjen, så jobbet de i et par uker, så bang var det stengt igjen. De var fullstendig oppgitt, forteller han.

Han personlig tror at kalenderen vil vise både 2022 og 2023 før trykket letter. De to tror det kommer an på når samfunnet åpner og hvilke jobber som fremdeles finnes da. De trekker også frem at flere har valgt å begynne med utdanning så de kan begynne i andre bransjer.

Så lenge pandemien ikke ligger bak oss, tror Holte at Nav vil være i unntakstilstand. Han viser til prognoser som sier at ledigheten vil være høyere enn før pandemien, både i år og neste år.

– Det går nedover, det går riktig vei, men det tar tid. Vi regner med at de årene som kommer vil vi måtte jobbe ganske hardt med å få normalisert arbeidsmarkedet, sier Holte.