Umulig å klage på investeringsrådgiveren: – Uholdbar situasjon

Det er flere tusen finansforetak med konsesjon i Norge som man ikke kan klage inn til Finansklagenemnda. For misfornøyde kunder som Knut Gisle Barmann (70), er eneste alternativ rettens vei. Dette er en uholdbar situasjon, ifølge Forbrukertilsynet.

Denne artikkelen er over to år gammel

Norske forbrukere er velsignet med en rekke ulike klagenemnder. Dette er utenomrettslige organer som ligner på domstoler, hvor det er gratis å få en sak behandlet. Får man medhold som forbruker, retter selskapet seg som regel etter konklusjonen.

Men nemndene dekker ikke alt. Det har Knut Gisle Barmann (70) fått erfare.

Det pensjonerte postbudet tapte nesten 70.000 kroner på en høyrisikabel og komplisert investering, en såkalt warrant. Barmann mener han ikke fikk et godt nok bilde av risikonivået i forkant og at produktet ikke burde blitt tilbudt en amatør som ham selv.

Klagen hans ble imidlertid avvist i Finansklagenemndas sekretariat fordi meglerhuset og investeringsrådgiveren Prize Capital Markets ikke er tilknyttet klageorganet. Prize-sjef Fredrik Kvale har ikke besvart E24s spørsmål om hvorfor de ikke er det.

Kan klage på under ti prosent

Prize Capital Markets, som selger strukturerte eller sammensatte produkter til ikke-profesjonelle kunder, er langt fra alene om dette.

På oppdrag fra Finansdepartementet utarbeidet Finanstilsynet høsten 2018 en oversikt over hvor mange foretak som tilbyr finansielle tjenester til forbrukere uten å være tilsluttet et godkjent klageorgan.

Det viste seg at blant de om lag 3.500 norske og utenlandske selskapene som har konsesjon til å drive virksomhet innen bank, finans og forsikring, er ikke mer enn rundt 300 av disse tilknyttet Finansklagenemnda.

E24 har spurt om hva som gjelder for Prize Capital Markets, Garantum Norge og to andre tilbydere av strukturerte spareprodukter. Nemnd-direktør Harald Sverdrup opplyser at de ikke er, og aldri har vært, tilknyttet klageorganet.

Dette er noe som «helt klart representerer en stor risiko for forbrukere», ifølge Jorge Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet.

– Når man blir kunde av slike virksomheter, er det de ordinære domstolene som avgjør tvisten. Der risikerer forbruker å måtte betale motpartens utgifter til domstolsbehandlingen hvis de taper. Det slipper de i Finansklagenemnda, sier han.

Forbrukerrådet har derfor vært pådriver for at Finansdepartementet skal få på plass en forskrift som åpner for at Finansklagenemnda kan behandle klager innenfor sitt virkefelt, selv om det innklagde selskapet ikke er medlem i noen av bransjeforeningene som er tilknyttet nemnda.

Domstol passer ofte ikke

Det begynner å bli lenge siden denne ideen ble luftet for første gang.

• I 2002 foreslo Banklovkommisjonen at finansforetak bør pålegges en plikt til å delta i klagenemnder.
• I 2012 ble det fremmet et forslag fra KrF og Venstre som ba regjeringen sikre at kunder av finansforetak som ikke er tilknyttet en klagenemnd skal kunne kreve nemndbehandling av en tvist, såfremt det finnes en relevant nemnd.
• I 2019 gikk et forslag fra Finanstilsynet ut på høring, om at finansforetak skal være tilsluttet en godkjent tvisteløsningsordning.

Sistnevnte forslag fikk bred støtte i høringsrunden – fra Finans Norge, NHO, Forbrukerrådet, Forbrukertilsynet og Finansklagenemnda selv.

Særlig tydelig er Forbrukertilsynet:

«Dagens situasjon med at mange finansforetak ikke er tilsluttet et godkjent klageorgan, er en uholdbar situasjon for forbrukerne», skrev avdelingsdirektør Jo Gjedrem i svarbrevet.

Han bekrefter til E24 at dette fremdeles er Forbrukertilsynets syn på saken.

Gjedrem påpeker at de fleste alminnelige forbrukere er helt avhengige av å kunne bringe saker inn for en klagenemnd for å få rett, og at domstolssporet – som kan være langvarig og kostbart – ofte ikke passer for de mindre finanssakene.

Høringsfristen gikk ut i desember 2019. Finansdepartementet opplyser til E24 at innspillene nå er til behandling og at de vil gi en oppdatering i årets finansmarkedsmelding, som skal legges frem i april.

Klagestopp etter 2018

Finansklagenemndas administrerende direktør Harald Sverdrup sier at de ikke har oversikt over hvor mange tilbydere av strukturerte produkter det faktisk er mulig å klage inn til Finansklagenemnda.

For ti års tid siden ble nemnda neddynget i slike saker, og i mars 2013 fikk man nytt grunnlag for flere av dem. Da kom Høyesterett frem til at DNB-kunde Ivar Petter Røeggen var gitt misvisende og mangelfull informasjon om de strukturerte produktene han kjøpte.

Flere tusen saker som var satt på vent, ble gjort opp i kjølvannet av dommen. Et mindretall fikk medhold. Etter 2018 har imidlertid ikke Finansklagenemnda behandlet en eneste sak om strukturerte spareprodukter, viser klageorganets database.

Det kan forklares med at den omfattende praksisen der tradisjonelle banker markedsførte slike sammensatte produkter, har opphørt. Aktørene som nå tilbyr disse til privatpersoner er i større grad uavhengige verdipapirforetak.

Og mens de tradisjonelle bankene er medlem av Finans Norge og dermed må være tilknyttet Finansklagenemnda, er altså ikke selskaper som Garantum og Prize Capital Markets det. Sistnevnte har ifølge egne nettsider solgt aksjekuponger, også kjent som autocall, for en milliard kroner siden 2016.

– Mer eller mindre opphørt

Dette er lite sammenlignet med tilstanden for 15 år siden. I en rapport fra 2008 gikk det frem at nordmenns investeringer i sammensatte produkter i norske banker utgjorde 50 milliarder kroner.

– Markedet for strukturerte produkter har mer eller mindre opphørt, sier Jorge Jensen i Forbrukerrådet.

Han baserer uttalelsen på meldinger og henvendelser som kommer til dem, samt deres egen løpende overvåkning av investeringsprodukter som tilbys forbrukere.

– Det kan sikkert anføres at disse verktøyene ikke er noen god metode for å få oversikt hva som skjer i alle deler av markedet for investeringsprodukter, men at den bare passer for å kontrollere de store aktørene, som for eksempel folkebankene. Men det jo også her at skaden blir størst når feilene oppstår.