30 millioner nye jobber innen ren energi

Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår i sitt veikart at det er behov for 30 millioner nye jobber innen ren energi mot 2030. Akkurat det poenget har den siste tida druknet i kravet om at politikerne må stenge oljekrana.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Det er på høy tid at lokale industrimuligheter, som følger av det grønne skiftet, løftes opp og fram. Både i media, av lokale og nasjonale politikere, og ikke minst av miljøbevegelsen. Ja eller nei til stans av oljeleting, kan ikke være det eneste som dominerer norske avisoverskrifter i en tid, hvor vi bokstavelig talt slipper opp for tid.

Det er snakk om hele 14 millioner nye jobber direkte knyttet til produksjon av ren energi og 16 millioner nye jobber knyttet til ny teknologi, konstruksjon og oppføring av anlegg, ifølge IEAs veikart. Samtidig som det skapes nye jobber, sier veikartet at vi kan forvente en oljepris på mellom 25 og 35 dollar fatet mot 2030. Dersom oljeprisen i Norge faller til 30 dollar fatet, vil vi ifølge regjeringens Perspektivmelding miste 90. 000 jobber i olje- og gassektoren innen 2030. Det vil si at nesten halvparten av de 200.000 norske arbeidsplassene knyttet til olje og gass står i fare.

Heldigvis kommer IEA med tre gode nyheter for Norge: For det første, en stor del av jobbene i oljesektoren kan overføres til nye energibransjer. For det andre, halvparten av de nye jobbene krever faglærte eller høyere utdannede arbeidstakere. For det tredje, fastslår rapporten at inntil seks av ti nye jobber kan kobles til produksjon av utstyr til energiverk og derfor ikke trenger å holde til der selve energien produseres. Med andre ord: Fabrikker som produserer komponenter, utstyr og tilbehør av denne typen kan ligge nesten hvor som helst. Det kan bety at land og selskaper som er tidlig ute har en stor fordel når jobber skal sikres i framtida. Derfor trenger vi en storsatsning fra politikere på privat-offentlig samarbeid. NHO og LO peker på et slikt samarbeid, med fokus på storskala prosjekter innen hydrogen, havvind og karbonfangst- og lagring, som den største muligheten for å skape framtidas arbeidsplasser. De peker blant annet på storskalaproduksjon av hydrogen, at norsk leverandørindustri bør ha markedsandel på havvind på rundt ti prosent innen 2030 og videre utrulling av karbonfangst og -lagring.

Overføring av kompetanse, behovet for faglærte og høyere utdannet og muligheten for å sikre seg viktige deler av de nye energisektorene er godt nytt for Norge. For som tallene viser vil vi ha mange tidligere oljearbeidere på jobbsøk. Norge har en svært høyt utdannet befolkning og ikke minst burde vi ha finansene, politikerne, LO og NHO til å sikre kraftfulle satsinger innen hydrogen, havvind, batterier og karbonfangst og -lagring.

Det grønne skiftet skaper mange muligheter for Norge: Sintef mener karbonfangst- og lagring alene kan sikre 30.000 til 40.000 arbeidsplasser i Norge fram mot 2050. Det snakkes om 2500 arbeidsplasser i batterisektoren på Agder, 3000 nye vindteknikere i Nordsjøen, inntil 50 nye jobber knyttet til hydrogensatsingen i Berlevåg i Finnmark og det er etablert 40 nye arbeidsplasser innen vindkraft i Trøndelags-kommunen Åfjord for å nevne noen få eksempler.

Når tallene blir svimlende, overordnete og overnasjonale, så se deg rundt i kommunen der du bor. For det er vindteknikeren, batteribyggeren, hydrogenmedarbeideren og mange nye stillinger som vi fortsatt ikke vet hva heter én gang, som blir fremtidens ansatte. For de neste jobbene kommer ikke innen olja, men i nye spennende næringer. Vi står foran et industrieventyr kanskje uten sidestykke. Norge må derfor stille beredt nasjonalt og lokalt.