Frykter at medlemmer ydmykes for at Blindeforbundet skal tjene mer

TROMSØ (Aftenposten/E24): Mens pengebingen vokser og vokser med penger fra innsamling, melder medlemmer seg ut av Norges Blindeforbund i protest.

Denne artikkelen er over ett år gammel

– Det er den påtrengende formen for dørbankeaksjonene som jeg, og stadig flere, reagerer på. Her leier Blindeforbundet inn folk utenfra, og sender dem land og strand rundt. Ingen steder bes det om assistanse fra fylkeslagene. Medlemmene holdes utenfor.

Det sier Arne Eriksen, som sitter i styret til fylkeslaget til Norges Blindeforbund i Troms. At pengebingen vokser og vokser gjør det enda verre, mener han.

Regnskapet for 2020 viser:

• 326 millioner kroner i egenkapital.
• 75 av disse millionene er kontanter og bankinnskudd.
• 100 millioner kroner i investeringer, hovedsakelig rentepapirer.
• 27,5 millioner kroner i overskudd.

– Økonomien vår er bunnsolid, og vi vokser og vokser. Da er det direkte pinlig at vi tigger på dørene, sier Eriksen.

Frykter ydmykelse

Innsamlingen påvirker hvordan blinde og svaksynte oppfattes. Verst er det for unge og dem som tar utdannelse, mener Eriksen.

– Terskelen for å ansette dem blir mye høyere hvis Blindeforbundet fremstiller blinde og svaksynte som hjelpeløse.

Eriksen sier at han har spurt hva innsamlerne får beskjed om å si når de er på dørene. Han savner et konkret svar fra Blindeforbundet sentralt.

Han frykter at innsamlingsarbeidet gjøres slik at medlemmenes ydmykes.

– Når medlemmene holdes utenfor, vekkes det en mistanke om at innsamlingene foregår på en måte vi ellers ikke ville vært med på, der medlemmene kan fremstilles som hjelpeløse og stakkarslige, sier Eriksen.

Det er dørbankingen, og ikke nødvendigvis pengeinnsamlingen i seg selv han reagerer på, presiserer Eriksen.

Vil øke med 40 prosent

Flere medlemmer har reagert på innsamlingsarbeidet til Blindeforbundet.

For å øke inntektene, stemte flertallet under landsstyremøtet i 2019 for et mål om å øke antall faste givere fra 50.000 til 70.000 på fem år.

«Hvordan Blindeforbundet fremstiller oss i våre giverkampanjer virker direkte tilbake på hvordan vi som svaksynte og blinde blir forstått av våre omgivelser».

Det skrev Sølvi Marie Risøy og Gudrun Ytterstad i en protokolltilførsel.

Risøy er førsteamanuensis på Høgskolen Vestlandet. Hun utdyper til Aftenposten/E24:

– For å presentere blinde som noen som trenger penger, må det vektlegges hvor tungt og vanskelig dette er. Vi trenger arbeidsgivere som skjønner at du gjerne må ansette en blind person, for det kan godt hende det er gull du får, sier hun.

Risøy viser til en rapport fra forskningsinstituttet NORCE fra 2019. Den viser at blinde og svaksynte var de arbeidsgivere i minst grad ville ansette.

Synshemmede ble sammenlignet med personer med hørselshemninger, depresjon, somatiseringslidelser, ADHD og schizofrene symptomer, samt rullestolbrukere, integrerte minoriteter og nylig ankommet migranter.

Erkjenner et problem

– Vi ser ingen motsetning mellom å endre holdninger og et aktivt innsamlingsarbeid.

Det sier generalsekretær i Blindeforbundet, Per Inge Bjerknes. Han erkjenner at de har en jobb å gjøre for å få frem hvilken ressurs synshemmede representerer – ikke minst i arbeidslivet.

– Vi er i kontakt med veldig mange mennesker gjennom brev, telefon og dørbanking. Da har vi mulighet til å fortelle hvilken ressurs svaksynte og blinde representerer.

– Hva gjør det nødvendig å øke antall givere fra 50.000 til 70.000, når dere har så solid økonomi?

– Svaksynte og blinde er en stor gruppe, som representer mennesker i alle aldre og livssituasjoner. Vi ønsker å ha et tilbud som møter den bredden, og vi har høye ambisjoner, sier Bjerknes.

Mener de er åpne

Blindeforbundet ønsker åpenhet om innsamlingsarbeidet, sier Bjerknes. Han tar imot innspill på hvordan de kan bli bedre.

– Budskapet til giverne er hvilken jobb Norges Blindeforbund gjør for å oppnå samfunnsmessig likestilling for svaksynte og blinde. Og så har vi noen innsamlinger til konkrete prosjekter, sier Bjerknes.

Ledelsen har en nøye oppfølging og kvalitetssikring av budskapet som skal gis, forteller Bjerknes.

– Hvis det forekommer et budskap som bidrar til stakkarsliggjøring, så tas det tak i og korrigeres. Undersøkelsene våre viser at giverne har et positivt bilde av måten vi fremstiller synshemmede.

Færre medlemmer

Mens inntektene øker, faller medlemstallet i Blindeforbundet (se graf).

Roger Riise, Gudrun Ytterstad, Per Kyrre Larsen og Målfrid Blokkum har vært aktive i fylkeslaget i Troms i en årrekke. Ved årsskiftet meldte de seg ut.

Aftenposten har snakket med alle fire, som bekrefter at utmeldingen blant annet kom etter det de oppfatter som et ydmykende innsamlingsarbeid.

– Hvis Blindeforbundet vil hjelpe sine medlemmer til å bli selvstendige personer og leve et fritt liv, må de fremstille medlemmene på en helt annet måte: Ikke som hjelpeløse, men som ressurssterke, sier Ytterstad, som er mattelærer, til Aftenposten/E24.

En av hovedforklaringene bak det fallende medlemstallet er høy snittalder, ifølge Blindeforbundet.

– Så en av de sterkeste årsakene er knyttet til død. Vi har hatt enkeltutmeldinger knyttet til uenigheter om innsamling, men det er ikke et stort antall. Vi tar uansett slike tilbakemeldinger på alvor, sier Bjerknes.

Ville endre navn – fryktet tap av inntekter

Å få opp medlemstallet var et viktig argument da Norges Blindeforbund i 2017 startet å utrede et navneskifte. Et stort flertall av medlemmene i Blindeforbundet er nemlig svaksynte – ikke blinde.

– Når jeg har prøvd å rekruttere nye medlemmer, opplever jeg ofte at de ikke mener de har noe å gjøre i Blindeforbundet, siden de ikke er blinde. Navnet fungerer stigmatiserende, sier Eriksen.

«Høy risiko og store konsekvenser for reduksjon i støtten fra publikum», var sannsynlige følger hvis Blindeforbundet bytter navn. Det var konklusjonen i et notat forbundet bestilte fra Høyskolen Kristiania.

– Norges Blindeforbund har alltid vært for svaksynte og blinde. Vi opplever ikke at det er noen motsetning mellom navnet og å rekruttere svaksynte medlemmer, sier Bjerknes i dag.

«Synsforbundet» og «SYN» var alternativene som ble fremmet. Navneendringen falt med 14 av 55 stemmer under landsmøtet i 2019.

– Det var en god, demokratisk prosess knyttet til et navnebytte. Jeg mener vi lever godt med navnet, sier Bjerknes.

Mener de trenger pengene

Innsamlingsarbeidet deres er i direkte konkurranse med organisasjoner som Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og Norsk Folkehjelp, mener Eriksen.

– Det er organisasjoner som bistår i humanitære katastrofer. Da er det litt pinlig at vi går i konkurranse med dem, når vi vet hvor god økonomien vår er.

Å ha en debatt om Blindeforbundets økonomi er greit, mener Bjerknes. Men han mener at de trenger millionene de har på bok.

– Heldigvis har Norges Blindeforbund en solid økonomi. Men vi har ingen garanti for at det vil fortsette, inntektene har gått ned før, sier Bjerknes, og legger til at de har høyt aktivitetsnivå.

– Vi samler ikke inn penger for å sette dem på bok.