Kraftskatt kan stride med Grunnloven: – Jobber med saken

Regjeringens forslag om kraftskatter kan være i strid med Grunnloven, ifølge advokatfirmaet Selmer. «Er dette riktig er det ganske alvorlig», skriver Lars Haltbrekken i regjeringens budsjettpartner SV, i en melding til E24.

Advokatfirmaet Selmer mener at regjeringens forslag om økte skatter på vannkraft og vindkraft kan være i strid med Grunnloven, skrev VG onsdag.

Firmaet har gjort juridiske vurderinger av forslaget på oppdrag fra Bellona.

«Etter vår vurdering er begrunnelsen ikke god nok», skriver Selmer-advokat Stian Berger Røsland i notatet.

«Forslaget om høyprisbidraget er i strid med Grunnlovens §97», skriver han.

Høyprisbidraget er en avgift på 23 prosent på den delen av strømprisen som er over 70 øre kilowattimen. Regjeringen vil innføre den med tilbakevirkende kraft fra 28. september i år. Men etter Grunnloven §97 kreves det sterke grunner for å vedta lover som skal gjelde tilbake i tid.

Ifølge Selmer-advokaten kan kraftbransjen ha grunner til å gå til rettssak hvis forslaget vedtas.

– Skulle domstolene komme til at loven er gitt i strid med Grunnloven §97, kan domstolen sette loven til side for det konkrete tilfellet, sier Røsland til VG.

SV: – Jobber med saken

Regjeringspartiene Sp og Ap styrer i mindretall og må forhandle med budsjettpartner SV om statsbudsjettet og skatteforslagene.

E24 har spurt stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) hva han tenker om at forslaget kan stride mot Grunnloven.

«Vi jobber med saken. Er dette riktig er det ganske alvorlig», skriver Haltbrekken i en tekstmelding til E24.

E24 spør om SV og regjeringen kan klare å endre skatteforslagene nok til å unngå eventuelle søksmål.

«Vi jobber med saken», svarer Haltbrekken.

– Konkrete søksmål i emning

Notatet fra Selmer kan være med å danne grunnlag for eventuelle søksmål, ifølge direktør Eivind Heløe i bransjeorganisasjonen Energi Norge.

– De juridiske, miljømessige og finansielle konsekvensene av forslaget er ikke utredet. Man kan ikke basere et forslag med så vidtrekkende konsekvenser på synsing, uten å utrede konsekvensene, sier Heløe til E24.

– Hva bør Stortinget gjøre med dette?

– Jeg ser at Frederic Hauge er veldig tydelig på at han mener at dette forslaget bør trekkes. Jeg tror det er en riktig vurdering, selv om det er veldig drastisk, sier Heløe.

– Uansett hvordan du endrer på forslaget, er det fortsatt ikke utredet. Forslaget underminerer både energi-, klima- og fordelingspolitiske mål. Det salderer statens budsjett med kommunenes midler, og det oppfattes ikke som legitimt, legger han til.

– Hvis forslaget vedtas i en eller annen form, venter du at det vil gå til retten?

– Jeg tror det er overhengende sjanse for at flere vurderer at det er grunnlag for søksmål. Det er allerede to konkrete søksmål i emning, så vidt jeg vet, sier Heløe.

– Lastverk

Robert Kippe i bransjeorganisasjonen Norwea mener det er uansvarlig av Stortinget å vedta et forslag som ikke er utredet, og hvor de som rammes ikke har fått uttale seg i en høring.

– Derfor må det sendes tilbake til regjeringen for en ordentlig utredning og en god høringsrunde, sier Kippe i en kommentar.

Han sier at bransjen er villig til å bidra mer til fellesskapet, men ber om en bedre innretning av forslaget, og en overgangsordning som gjør at vindkraftanlegg ikke går konkurs.

– Jeg er rystet og vil kalle arbeidet for et lastverk, sier Kippe.

– Tungtveiende argument

Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) mener at regjeringens forslag er på riktig side av Grunnloven.

– Dette er vurdert av Finansdepartementets folk, Justisdepartementets lovavdeling og av regjeringsadvokaten. De peker også på noe veldig sentralt her, nemlig at Stortinget også skal gjøre sin vurdering av dette forslaget, sier Pollestad til E24.

Han mener det er tunge grunner til å innføre høyprisbidraget med øyeblikkelig virkning. Han påpeker at en innføring av høyprisbidraget fra 1. januar kunne gitt kraftselskapene økonomisk motivasjon til å tappe ned magasinene mer i vinter.

– Det er et tungtveiende argument, sier Pollestad.

– Det er svært lite oppsiktsvekkende at aktører som pålegges en byrde, får utarbeidet en juridisk betenkning. Vi vet at det brukes enorme beløp for å påvirke denne prosessen, men det er viktig at vi står fast på de vurderingene vi har gjort, sier han.

Pollestad trekker blant annet frem at regjeringen har begrenset høyprisbidraget til vannkraft, ikke småkraft og vindkraft.

– Det viser at man har begrenset den tilbakevirkende kraften, og bare innført den der det var nødvendig for å unngå magasintømming, sier han.

– Kan du stå inne for at dette forslaget står seg i Høyesterett?

– Det er det Høyesterett som må vurdere, men vi føler oss trygge på at forslaget er i tråd med Grunnloven. I den vurderingen vil også betraktningene fra stortingsflertallet spille inn. Jeg er trygg på at konklusjonen om høyprisbidraget står seg, sier Pollestad.

– Bellona-lederen mener at forslaget bør trekkes, hva tenker du om det?

– Det er viktig å holde seg til lovens bokstav, og ikke volumet lobbyistene roper med. Vi har lagt til grunn nøkterne juridiske vurderinger og konkludert på den bakgrunn, og føler oss trygge på dette. Så vil store aktører med egeninteresse naturlig nok forsøke å bli hørt i prosessen, sier Pollestad.

– Oppsiktsvekkende

– Det er ikke tvil om at regjeringen har hatt hastverk. Det er oppsiktsvekkende at dette er så dårlig utredet på forhånd. Særlig når forslagene får så store konsekvenser, sier stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H) til E24.

– Vi kommer til å studere Selmers uttalelse nøye, men har jo allerede konkludert med at de foreslåtte skatteendringene er svært krevende for å nå Norges mål om å få økt kraftproduksjonen og effekten i kraftsystemet. Det går stikk i strid med regjeringens uttalte ambisjoner, sier han.

– Hvis forslaget vedtas, venter du at det vil gå til retten?

– Det er ikke overraskende hvis det er aktører i bransjen som ønsker å ta dette til retten. Det er flere som problematiserer det juridiske her, og det må vi se nærmere på når Stortinget behandler saken. Forslaget har store negative konsekvenser for kraftnasjonen Norge, og det virker det som om regjeringen overhodet ikke har vurdert, sier Astrup.

Les også: