Norsk økonomi falt 0,2 prosent i januar
Fall i varehandel var den største driveren bak svakere norsk økonomi i årets første måned.
Brutto nasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge falt med 0,2 prosent i januar. Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Fallet var som forventet, ifølge konsensusestimater fra Bloomberg.
Kraftig fall i varehandel utgjorde det største bidraget til nedgangen, ifølge SSB. Spesielt bilkjøp falt kraftig.
– I slutten av fjoråret var det svært mange bilkjøp fordi folk ville unngå avgiften på elbiler som ble innført ved årsskiftet. I januar var bilkjøpene derimot historisk lave. Det er hovedårsaken til at BNP Fastlands-Norge nå går ned, sier seksjonssjef for Nasjonalregnskapet Pål Sletten.
Fallet i varehandel trakk BNP i Fastlands-Norge ned. Vekst i tjenestenæringen, samt økte bruttoproduktet i industrien, trakk i den andre retningen.
Sletten påpeker at bilhandel har bidratt til uvanlig store svingninger i nasjonalregnskapstallene de siste månedene, men at den underliggende utviklingen i fastlandsøkonomien ser ut til å være svakt positiv.
I desember 2022 vokste norsk økonomi med 0,4 prosent. For 2022 totalt var veksten i BNP for Fastlands-Norge på 3,8 prosent. Sterk vekst i fjerde kvartal 2022 var ikke noe Norges Bank hadde sett for seg, og flere eksperter uttalte til E24 at veksten trolig vil føre til flere rentehevinger første halvdel av 2023.
Samlet BNP ned 2,7 prosent
Prisnedgangen på naturgass og strøm fortsatte i januar. Det trakk ned verdien av Norges produksjon og eksport. Samlet BNP, altså økonomien inkludert offshorevirksomhet, falt 2,7 prosent målt i løpende priser.
– Energipriser har vært en driver bak den generelle prisstigningen i økonomien, men siden toppen i august i fjor har prisene på energivarer falt betydelig. Riktignok er kraftprisene fortsatt svært høye, sier Sletten.
