Boliggjelden fortsetter å vokse – professor vil ha strengere låneregler

(E24) Én av fire som har tatt opp nye boliglån, har gjeld større enn fire og en halv ganger årsinntekt, ifølge Finanstilsynets boliglånsundersøkelse.

Gjeldsgraden fortsetter å vokse, viser tall fra Finanstilsynets boliglånsundersøkelse, som legges frem torsdag. Nesten halvparten av nye boliglån er gitt til låntakere med gjeld over fire ganger årsinntekt, ifølge tall fra undersøkelsen, skriver E24.

De siste årene har en stor og økende andel av nye lån blitt tatt av opp av låntakere med høy gjeldsgrad. De ferske tallene viser at utviklingen har fortsatt i samme spor, til tross for at styringsrenten det siste året har hoppet fra 0,50 til 2,25 prosent, samt at Norges Bank har varslet om flere renteøkninger i vinter.

Les også

Dyrere lån og høyere priser: Her er økonomenes beste rentetips

Støtter strengere lånekrav

3. oktober foreslo Finanstilsynet flere innstramninger i utlånsforskriften. De ønsker blant annet å redusere maksgrensen for gjeldsgrad – hvor mye samlet gjeld du kan ha som andel av årsinntekt.

I dag sier forskriften at låntakeres gjeld ikke kan overstige fem ganger årsinntekt. Hvis du har 500.000 kroner i årslønn, kan du ikke ta opp mer enn 2,5 millioner kroner i lån.

Finanstilsynet ønsker å redusere dette til fire og en halv ganger årsinntekt. I eksempelet over ville maksbeløpet på lånet blitt redusert med 250.000 kroner.

Forslaget ble møtt med hoderisting fra blant andre Eiendom Norge, Norges Eiendomsmeglingsforbund og Finans Norge.

Professor tror det vil snu

Tallene fra årets boliglånsundersøkelse viser at 27 prosent av nye nedbetalingslån har hatt en gjeldsgrad på over 450 prosent – altså mer enn hva Finanstilsynet har foreslått som ny maksgrense.

Siden 2017, da den gjeldende maksgrensen ble innført, har denne andelen vokst fra 19 til 28 prosent. Ola H. Grytten, professor ved Norges Handelshøyskole, er ikke overrasket over utviklingen.

– Gjeldsveksten de senere årene er et naturlig resultat av at man kjørte på med en etterspørselsstimulans, med blant annet svært lave renter, for å motvirke et økonomisk tilbakeslag under pandemien, sier han.

Professoren sier han er sikker på at utviklingen nå vil snu.

– Jeg tar det nesten for gitt at folk nå har endret sine sparevaner, og at bankene er mer forsiktige med sin utlånspraksis, sier han.

Selv om Grytten tror prisvekst og renteøkninger i seg selv vil få bankene og befolkningen til å besinne seg, hilser han like fullt innstramninger i utlånsforskriften velkommen.

– Når renten er stigende og lånene blir dyrere å betjene, er det fornuftig å stramme inn for å forhindre at for mange tar opp for mye i lån, sier Grytten.

– Jeg støtter Finanstilsynets forslag om å redusere maksgrensen for gjeldsgrad til 4,5 ganger inntekt. Man kunne også vurdert å øke egenkapitalkravet, sier han videre.

Les også

Professor om foreslåtte lånekrav: – Redd for at dette fører til finansiell ustabilitet

Unge særlig sårbare

Finanstilsynet pekte på høy gjeldsgrad i norske husholdninger som en viktig begrunnelse for å stramme inn lånekravene. I sitt råd til Finansdepartementet pekte de på at nye boliglån fortsatt «i stort omfang gis til husholdninger med høy gjeld i forhold til inntekten og boligens verdi».

Låntakere med høy gjelds- og belåningsgrad kan ifølge Finanstilsynet være særlig sårbare ved bortfall av inntekter, økte renter eller fall i boligprisene.

Norges Bank har varslet ytterligere to rentehevinger i løpet av vinteren, og i sine prognoser anslått en nedgang i boligprisene på fire prosent neste år.

«Foreløpige tall fra årets boliglånsundersøkelse viser en tydelig opphoping i både gjelds- og belåningsgrad nær de fastsatte grensene», skriver Finanstilsynet i høringsnotatet.

Belåningsgrad betyr hvor mye du har tatt opp i lån i forhold til boligens verdi. I dagens utlånsforskrift er dette regulert gjennom egenkapitalkravet på 15 prosent, altså en maks belåningsgrad på 85 prosent.