Antall inndragninger av utbytte stuper: – Har vært for lavt prioritert

I årevis har politiet fått beskjed om å inndra mer penger fra kriminelle. Likevel er antall utbytteinndragninger halvert siden 2018.

– Det er ingen tvil om at disse tallene er for lave, sier Inger Coll, høyskolelektor ved Politihøgskolen.

Antallet inndragninger av utbytte fra en kriminell handling har gått kraftig ned de siste årene. Fra 2018 til 2021 er antallet utbytteinndragninger halvert, viser tall fra Politidirektoratet.

Dette til tross for at det i flere tiår har vært et mål at politi og påtalemyndighet skal inndra mer penger fra kriminelle.

– Inndragning av utbytte er det viktigste verktøyet mot ny kriminalitet. Derfor er det alvorlig når det reduseres såpass mye som tallene viser. Politiet har da i mindre grad brukt en reaksjon som kunne forebygget ny kriminalitet, sier Coll.

– Vært for lavt prioritet

Politidirektoratet peker på to årsaker til nedgangen i antall inndragninger av utbytte:

• Færre narkotikasaker, der det ofte er inndragning.
• For lite fokus på inndragning i politiet.

– Fokuset på inndragning har vært for lavt prioritert. Det er også derfor vi har satt inn tiltak siste år nettopp for å øke inndragningene på sikt, sier seksjonssjef John-Magnus Brekken Løkenflaen i straffesaksseksjonen hos Politidirektoratet.

Milliardbeløp blir ikke inndratt

At noen blir dømt til inndragning betyr ikke nødvendigvis at staten får tak i pengene. Statens innkrevingssentral, en avdeling i Skatteetaten, har ansvaret for å drive inn størstedelen av beløpet.

Tirsdag skrev E24 om nye tall fra innkrevingssentralen som viser at milliardbeløp fra kriminelle aldri blir inndratt.

– Det er veldig fint hvis vi kommer til dekket bord og pengene allerede er beslaglagt, men det er heller unntaket enn hovedregelen, sier Stian Solheim, seksjonssjef i Skatteetaten.

– Mye av pengene er nok brukt opp, har gått ut av landet eller er overført til personer som vi ikke har på radaren, for eksempel stråmenn, sier han.

Statsadvokat: Velger feil saker

– Inndragningsresultatene har over lang tid vært for dårlige. Politiets manglende etterforskning av uforklart formue eller forbruk, medfører at kriminalitet lønner seg for de kriminelle, sier statsadvokat Peter Andre Johansen.

Han har jobbet for politi og påtalemyndighet siden 2000. Johansen var blant annet aktor i den mye omtalte Lime-saken, hvor den hovedtiltalte ble dømt til inndragning av 26 millioner kroner.

Statsadvokaten mener hovedproblemet er hvilke saker politiet velger å etterforske.

– Inndragning blir ikke dårlig behandlet i de sakene som etterforskes og ender opp i rettsvesenet. Spørsmålet er hvilke saker som aldri blir etterforsket. Politiet er ikke vant med å starte med pengesporet, og derfor ender få saker opp med gode inndragningsresultater, sier han.

– Mange tenker at tall er vanskelig

Johansen mener politiet for sjelden starter etterforskning av personer med penger eller formuer det ikke finnes noen lovlig forklaring på opphavet til.

– Fremdeles er det nok mange i politiet som tenker at tall er vanskelig. Det kan være en grunn til at sakene blir valgt bort, til fordel for mer vante straffesaker, mener han.

Statsadvokaten peker også på at det kontinuerlig er prioriteringskonflikter i politiet, og at saker om for eksempel sedelighet eller vold kan utkonkurrere økonomiske straffesaker.

Politidirektoratet: – Kjent med kritikken

Seksjonssjef John-Magnus Løkenflaen i Politidirektoratet sier de er kjent med kritikken. Han sier at direktoratet de siste årene har tatt grep for å endre politiets tilnærming i saker med potensial for inndragning.

– Innføringen av inndragningsspesialister i politidistriktene og Prosjekt øko er konkrete eksempler i så måte, sier Løkenflaen.

Prosjekt Øko er en pågående satsing for å styrke samarbeidet mellom landets politidistrikter og Økokrim i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet.

Et sentralt tiltak i prosjektet er å ansette en inndragningsspesialist i hvert av landets 13 politidistrikter.

Må endre hva politiet måles på

Høyskolelektor Inger Coll mener at flere i politiet må få mer kunnskap om inndragning for å oppnå bedre resultater, men at det alene ikke er nok.

– Det holder ikke at politiet får økt kompetanse på inndragningsfeltet dersom de fremdeles måles på oppklaring og saksbehandlingstid. Da kan man nesten ikke forvente en økning av inndragningstallene, sier hun.

– Det må bli like viktig for politiet å inndra utbytte som å bevise at det har skjedd noe straffbart.

Justisdepartementet skriver til E24 at både politiet og regjeringen erkjenner at det er et «stort potensial» for å inndra mer utbytte fra kriminalitet i Norge.

Departementet skriver at inndragning vil være en sentral del av en kommende stortingsmelding om økonomisk kriminalitet, og at det blant annet vurderes såkalt «sivilrettslig inndragning», der beviskravet er lavere.

Departementet viser blant annet til at Politidirektoratet og Riksadvokaten har laget en plan for å styrke arbeidet med inndragning av utbytte.

«Målet er at tiltakene som iverksettes på ulike arenaer skal gi bedre inndragningsresultater», skriver departementet.