Finanstilsynet: Coronakrisen kan gi store banktap

En langvarig coronakrise kan gi store tap for bankene, advarer Finanstilsynet i en fersk rapport. – Det må tas høyde for at krisen kan bli dyp og langvarig.

Denne artikkelen er over to år gammel

Det skriver Finanstilsynet i den ferske rapporten Finansielt utsyn.

Tilsynets direktør Morten Baltzersen advarer mot at krisen kan gi problemer for bankene, til tross for at det er noen tegn til bedring i økonomien.

Allerede har mange bedrifter og personer tapt store inntekter, og norsk økonomi har opplevd et betydelig sjokk, påpeker tilsynet.

Staten har dype lommer og har innført kompensasjonsordninger. Men over tid kan ikke staten holde oppe den økonomiske aktiviteten i landet, advarer Baltzersen.

Hvis krisen fører til varig lavere aktivitet, produksjon og inntekter vil det over tid kunne skape utfordringer i bankene, påpeker han.

– Selv om krisens dybde og varighet er usikker, må det tas høyde for at bankene kan få betydelige utlånstap i tiden framover når husholdninger og bedrifter ikke har tilstrekkelige inntekter til å betjene lånene og panteverdier faller, sier Baltzersen i en melding.

Stresstest viser vesentlige banktap

Tilsynet har gjennomført en stresstest som tar utgangspunkt i de utfordringene coronapandemien og det påfølgende oljeprisfallet skaper for norsk økonomi.

I ett scenario forutsetter tilsynet at nedstengningen av næringslivet i stor grad er opphevet ved inngangen til tredje kvartal. I et annet scenario er konsekvensene for norsk økonomi større og varer lenger.

«Begge scenariene viser vesentlige tap i bankene. I det mest alvorlige scenarioet faller kjernekapitaldekningen i bankene sterkt, og en rekke banker vil ikke tilfredsstille de regulatoriske kravene til kapitaldekning ved utgangen av stressperioden», skriver tilsynet.

«Forbrukslånsbanker blir særlig hardt truffet», legger Finanstilsynet til.

Flere misligholder forbrukslån

Nordmenns opptak av forbrukslån har gått ned. Ifølge tilsynet var omfanget av forbrukslån til norske kunder i første kvartal ned 10 prosent fra ett år siden, i de 34 foretakene Finanstilsynet kartlegger.

«Omfanget av misligholdte forbrukslån har samtidig økt markert. Inntektsbortfall som følge av koronakrisen øker faren for at sårbare husholdninger har eller tar opp forbrukslån som de ikke vil være i stand til å betjene», skriver tilsynet.

«Det kan føre til stor personlig belastning for disse låntakerne, og til betydelige utlånstap og svekket omdømme for bankene», legger tilsynet til.

Utlånstapene for de 34 foretakene Finanstilsynet har sjekket var på 4,1 prosent på årsbasis i første kvartal 2020, mens tapene for de norske forbrukslånsbankene var på 5,7 prosent. Tapene på samtlige bankers totale utlån var til sammenligning på 0,9 prosent, ifølge tilsynet.

Det vil kunne gå hardt ut over forbrukslånsbankene hvis folk ikke klarer å betjene lånene sine fremover, påpeker tilsynet.

«Den kombinerte effekten av lavere vekst, økt mislighold og reduserte priser ved salg av misligholdte porteføljer, vil kunne svekke forbrukslånsbankenes inntjening betydelig framover», skriver Finanstilsynet.

– Kan bli dyp og langvarig

Finanstilsynet har lenge advart om at mange husholdninger har meget høy gjeldsbelastning og vil slite hvis renten skulle stige.

Nordmenns gjeldsvekst har siden midten av 1990-tallet vært høyere enn inntektsveksten. Det betyr at nordmenn har mer gjeld i forhold til inntekten enn i de aller fleste andre land.

Tilsynet råder bankene til å holde igjen kapital og ikke betale ut store utbytter til eierne.

– Det må tas høyde for at krisen kan bli dyp og langvarig, skriver tilsynet.

– Bankene har et godt utgangspunkt for å håndtere økte tap som kan følge av krisen, men det er nå viktig at kapitalen beholdes i bankene. Det er nødvendig for at de skal være i stand til å yte nye lån til kredittverdige kunder, skriver tilsynet.

Tilsynet advarer også om at lave renter kan øke risikoen for folk begynner å spare i høyrisikable produkter.

«Finanstilsynet vil ha særskilt oppmerksomhet mot markedsføring av alternative spareprodukter i tiden som kommer», skriver tilsynet.

Ville nekte bankene utbytte

Etter coronakrisen har Norges Bank kuttet renten i flere omganger, og i tillegg har myndighetene redusert kravet til hvor mye kapital bankene må ha i reserve i tilfelle krisetider (såkalt motsyklisk kapitalbuffer).

Finanstilsynet var uenig i denne avgjørelsen, og fryktet at bankene kunne bli fristet til å betale ut mer i utbytte til eierne når de fikk mer kapital til rådighet.

Tilsynet har også tatt til orde for å nekte bankene å betale ut utbytte. Tilsynet har vært bekymret for bankenes evne til å stå imot nedturen, og ønsket at de skulle ha mest mulig kapital i bakhånd.

Flere banker har redusert årets utbytte, eller utsatt utbetalingen. DNB meldte i april at banken utsatte generalforsamlingen sin. Denne skal avholdes 30. juni.

Totalt har bankene utbetalt 5,6 milliarder kroner i utbytter og gaver hittil i år, ifølge Finanstilsynet.