Jordskjelv i Nordsjøen stengte oljeplattform: Ekspert mener beredskapen er for dårlig

– I Norge har vi ingen oversikt over hvilke bygg som befinner seg i et terreng med jordskredfare og er dimensjonerte for å tåle skjelv, sier administrerende direktør i Norsar, Anne Stømmen Lycke.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Nordsjøen er en stor jordskjelvutsatt sone, hvor det hyppig oppstår små skjelv.

En gang imellom hender det at større jordskjelv inntreffer og skadeomfanget av disse kan ifølge administrerende direktør i Norsar, Anne Stømmen Lycke, være katastrofale.

Sist gang det ble registrert et jordskjelv i Nordsjøen på samme styrke var i 2016 ved Grane-feltet til Equinor.

Norsar-direktør Lycke sier at usikkerheten og den lave sannsynligheten rundt naturfaren gjør den vanskeligere å forholde seg til.

DSB vurderer risikovurderingen for jordskjelv på samme linje som pandemi og cyber-angrep – at sjansen for en hendelse er liten, men at skadeomfanget er stort.

Lycke reagere derfor på at det ikke blir gjort mer for å øke kunnskapsgrunnlaget på feltet.

Stengte Equinor-plattform

Mandag morgen ble det registrert et jordskjelv mellom Stad og Færøyene i Nordsjøen med en styrke på mellom 4,4 og 4,5 i richters-skalaen

Det førte til at Equinor stengte Snorre B-plattformen som et føre var-tiltak.

Ifølge pressetalsperson i Equinor, Gisle Ledel Johannessen, merket dette feltet skjelvet på installasjonene, men at det ikke ble meldt om skader på plattformene eller havbunnen.

Equinor opplyser til E24 tirsdag morgen at Snorre B-plattformen ble satt i drift igjen mandag ettermiddag. Undersøkelser gjort under vann har ikke funnet skader som følge av skjelvet.

Naturfarer som skred, flom og ekstremvær blir alle fulgt opp av myndighetene, og førstnevnte er det olje- og energiministeren som har eierskap til.

Jordskjelv derimot er, ifølge Lycke, den eneste naturfaren som ikke eies av en offentlig myndighet.

Dette påvirker hvordan kunnskapsnivået på feltet opprettholdes, og hvordan man utvikler beredskap, sier Norsar-direktøren. Dette gjør at jordskjelv er vesentlig mye svakere bearbeidet enn andre potensielle naturkatastrofer.

– Det gjør at man er mindre beredt ved et eventuelt stort jordskjelv, sier Lycke og legger til – vi vet hvor jordskjelv kommer og vi vet hvor store de kan bli, men det som er vanskelig er at vi aldri vet når.

Vanskelig å forske på

Lars Ottemöller, professor i seismologi ved Universitetet i Bergen, sa mandag morgen til Bergens Tidende at lignende jordskjelv kun registreres rundt hvert tiende år på Vestlandet.

– Det er ikke farlig for folk på land, men det kan være det for oljeinstallasjoner i nærheten, sa han til avisen.

Professoren sier til E24 at det for tiden foregår flere forskningsprosjekt på naturfaren, men at det er et vanskelig fenomen å forske på i Norge.

– Vi har for lite store skjelv her. På 200 år har vi hatt under fem store hendelser. Det gjør det vanskelig å forstå hvorfor et skjelv har skjedd, og hvor ofte det vil forekomme, forklarer Ottemöller.

Norsar-direktør Lycke sier at man de siste årene har lært mer om hvilken skade jordskjelv kan føre til. Det har gjort at faren for ødeleggelser har gått noe ned i store deler av landet.

Problemet er likevel, ifølge Lycke, at slik type kunnskap ikke blir utviklet og opprettholdt sentralt.

– Vi får ingen finansiering til det, sier hun.

Risikoanalyse

I 1988 og 99 ble det målt to store jordskjelv på over 5 på richters skala.

Selv om det har gått lang tid mellom de store skjelvene, er dette, ifølge, Lycke tilfeldig.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap gjorde i 2014 en risikoanalyse på «Jordskjelv i by».