Prisøkningene rammer alenemor Kathrine: – Det er mye tyngre nå

ELLINGSRUD, OSLO (E24) Kathrine Løsnesløkken pleide å spare penger for å sette dem på barnas bufferkonto eller i fond. Nå sparer hun for å ikke gå i minus. Hun er en av mange som kjenner at de økte prisene gjør det stramt økonomisk.

ÅPEN: Kathrine Løsnesløkken håper hennes åpenhet om familiens økonomi kan hjelpe folk i lignende situasjon. Hun mener man ikke trenger å føle seg fattig selv om man har ikke har så god råd.
Publisert: Publisert:

I et rekkehus øst i Oslo, med østmarka som nærmeste nabo, bor Kathrine Løsnesløkken sammen med sine to døtre på seks og syv år, og hunden Helga. «Finn-huset» kaller hun det.

Her er alt arvet, kjøpt brukt på markedsplassen Finn.no eller snekret selv.

– Det går litt sport i å spare penger. Det er gøy å få det til, sier hun.

– Også går det hånd i hånd med å være miljøvennlig, legger hun til.

Bensinbilen er byttet med elbil, treningssenter og Leos Lekeland med skogsturer, varmen er skrudd ned og familien kaster ingen mat, foruten minstejentas brødskorper som hun ikke har lært seg å like enda.

Men det er også litt slitsomt, innrømmer Løsnesløkken, og helt nødvendig for at økonomien skal gå rundt.

– Alt i alt er det mye tyngre nå enn det var i november, økonomisk for oss, sier tobarnsmoren, som ble alenemor for noen år siden da hun mistet mannen sin.

For tiden er hun sykepleier med redusert inntekt.

HANDY: Kathrine Løsnesløkken på rommet til minstejenta. Sengen har hun snekret selv.

– Jeg kjenner det når jeg sitter i foreldremøter og snakker om bursdagsgaver og bursdagsfeiringer, at jeg ikke har så mye. Jeg har ikke mye penger til overs for sånne ting, sier Kathrine.

Før pleide hun å spare penger for å sette dem på barnas bufferkonto eller i fond. Nå sparer hun for å ikke gå i minus.

– Det er ingen hyggelig motivasjon, sier hun.

Forventer ytterligere prisvekst

Det siste året har mye blitt dyrere for norske husholdninger. Spesielt strøm, drivstoff og matvarepriser har steget kraftig.

I mars steg den totale konsumprisindeksen, KPI, med 4,5 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, drevet av 40 prosent økning i drivstoffpriser og nesten 24 prosent økning i prisen på elektrisitet.

Kjerneinflasjon, altså KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, økte med 2,1 prosent.

Og prisveksten ser ut til å fortsette. Invasjonen av Ukraina har ført til en ytterligere økning i råvarepriser, noe som vil merkes på lommeboken her hjemme, ifølge Norges Bank.

De forventer en årlig kjerneinflasjon på 2,5 prosent i 2022, mot 1,7 prosent i 2021.

Økte utgifter på 40.000–60.000

For å få bukt med de økte prisene, mener Norges Bank at det er på tide å øke styringsrenten. Det skaper en ytterligere utgift for familier som eier bolig.

Totalt kan økte renter, og stigende priser på mat, drivstoff og strøm gi en årlig ekstra kostnad på 40.000–60.000 kroner for en familie på fire bosatt på østlandet – avhengig av om de bor i enebolig eller rekkehus og hvor stort boliglån de har.

Det viser beregninger gjort av E24.

Prisveksten på de store, faste utgiftene alene kan sørge for reallønnsnedgang for norske husholdninger, med utgangspunkt i en lønnsvekst på 3,7 prosent som er det Fellesforbundet har forhandlet frem på vegne av ansatte i industrien.

Største prishopp på 40 år

Fra januar til februar 2022 steg matvareprisene med 4,5 prosent, det største prishoppet på over 40 år.

For Løsnesløkken har det vært nødvendig å gå over til de billigste matvarene, planlegge og ukeshandle for å takle den brå prisveksten.

Utvikling i matvarepriser

– Middagene våre koster alltid under 100 kroner. Jeg kjøper ting på tilbud, og kjøper gjerne flere i slengen, sier hun.

Sammenlignet med mars i fjor har ikke matvareprisene i Norge steget. Men det statlige beregningsutvalget TBU estimerer 4–5 prosent høyere matpriser iløpet av 2022.

– Handler om prioriteringer

Tobarnsmoren er full av tips og triks for å holde økonomien gående, ofte på en måte som også er morsom for barna.

Hun lager mange av julegavene sammen med døtrene, de dyrker poteter, tomater, urter og agurk i hagen og hun klipper barna selv.

– Det blir mer tur i skogen, brenne i bålpannen og dra i Frognerparken, som er gratis og koselig, sier hun.

Å unne seg selv litt ekstra gjør hun sjelden. Da ville hun fått for dårlig samvittighet.

– Da måtte jeg ha droppet noe annet, for eksempel en tur på McDonalds å kjøpe is som jentene syns er kjempegøy, sier hun.

Likevel er hun opptatt av at de ikke føler seg fattige.

Man trenger ikke å være fattig selv om man ikke har så god råd. Det handler om prioriteringer, sier hun.

Selv har hun tidligere vært vant til å ha en god økonomi, og har derfor kjent på begge deler. Hun mener det aller viktigste for å takle en stram økonomi er å ha oversikt.

– Å ha det ryddig hjemme er en fin greie, for da vet man hva man har. Det kan godt være litt rot på toppen, men det å ha system er viktig for å klare å være økonomisk, sier hun.

PLANLEGGER: Tobarnsmoren bærer inn dagligvarene som hun får levert en gang i uken fra tjenesten Oda.

Strømrekorder

Allerede i februar 2021 fikk norske strømkunder en forsmak på det som skulle bli et eksepsjonelt strømår.

En energikrise rammet Europa, og mangel på gass sendte prisene til tidenes høyeste nivåer. Prishoppet ble så kraftig at regjeringen og SV ble enige om å innføre en støtteordning til befolkningen til over fem milliarder kroner.

For Løsnesløkken har denne strømstøtten vært en viktig ekstrainntekt de siste månedene. De har allerede et lavt strømforbruk og har dermed ikke mulighet til å kutte ned ytterligere.

– Strømmen merker jeg veldig godt, men så er jeg i en «heldig» situasjon at jeg akkurat kommer under inntektsgrensen slik at jeg får både bostøtte og strømstøtte, forteller hun.

Det betyr en total støtte på 4.500 kroner i måneden.

BYTTET: Kathrine Løsnesløkken byttet ut sin gamle bensinbil med en brukt elbil i august da hun så at drivstoffprisene begynte å stige.

Hadde det ikke vært for støtteordningen og den midlertidige reduksjonen i elavgiften ville prisoppgangen på elektrisitet inkludert nettleie vært på rundt 84 prosent fra mars 2021 til mars 2022, ifølge SSB.

Forrige måned ble det kjent at regjeringen forlenger strømstøtten til mars 2023.

Et buffer i minus

Samtidig som prisene har steget, har uroen etter Russlands invasjon av Ukraina skapt store svingninger på verdens børser og mange har opplevd at fond og aksjer har falt i verdi.

Løsnesløkken er en av dem som opplever dette.

– Fondene mine går dårlig nå med den ustabiliteten som er i verden, så jeg må sitte stille i båten og vente til det går opp igjen til null. Det har gjort at bufferen min er låst, sier hun.

Skaper økte forskjeller

Forbrukerøkonom i Nordea, Derya Incedursun, mener den prisstigningen vi opplever i dag skiller seg ut, og at den blir ekstra tung for mange siden den kommer like etter coronapandemien.

– Det er mange som ikke hadde forberedt sin økonomi på corona eller de uvanlig høye prisene vi ser nå, sier hun.

FORBRUKERØKONOM: Derya Incedursun i Nordea.

Hun mener derfor at mange vil oppleve en økonomisk vanskelig periode fremover.

– Når slikt som dette skjer, med både pandemi og økte priser, så blir forskjellen i samfunnet tydeligere, sier hun.

Man kan godt si at man må stramme inn på forbruk og prioritere vekk noe, men det er ikke lett for familier som allerede har strammet inn, sier hun.

– Du sparer og sparer, men samtidig stiger prisene, så du er fortsatt på samme sted. Det kan jeg forstå er vanskelig for mange.

Hennes beste råd er å plukke opp telefonen og sjekke om det er mulig å få billigere forsikringer eller bedre rente. Og dersom det er veldig tøft økonomisk, og man vet at man ikke takler flere stigninger, så kan det være lurt å vurdere å binde renten.

VINN-VINN: Da familien skulle få hund var Kathrine opptatt av å finne en som var frisk og dermed billig å forsikre.

Vil lære barna om økonomi

Til tross for at økonomi er noe mange holder tett til brystet, snakker Kathrine åpent. Hun synes det er synd at den personlige økonomien ofte er tabubelagt.

Også med døtrene snakker hun mye om temaet.

– Jeg vil at barna skal forstå økonomi og det gjør de ikke av seg selv. Det må læres, sier hun.

Hun håper hennes åpenhet kan hjelpe folk som er i tilsvarende situasjon.

– Man kan skape forståelse og hjelpe hverandre dersom man er mer åpen. Det er synd at man må late som man har mer enn man har. Det må være greit å være midt på treet og under, uten at det skal være noe skamfullt.

– Jeg har tenkt på det mange ganger når man skal arrangere barnebursdag. Jeg har ikke sjanse til å arrangere store temabursdager som blir mer og mer vanlig. Det å føle på et press for å få det til, er å føle at økonomi er tabu. Jeg heier veldig på langpanne sjokoladekake og skattejakt. Å ikke trenge å late som, det er viktig, sier hun.

Så mye dyrere blir de faste utgiftene i år

Vedskolen

Nyhetsbrev Gratis: Journalist Eir Stegane gir deg alt du trenger å vite om fyring og ved i tre leksjoner på e-post.
Publisert: