Skal åpne opp interne vurderinger av oljerisiko

Oljeministeren skal nå offentliggjøre utregningene som viser klimaskaden av norsk olje og gass.

ÅPNER OPP: Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) vil nå legge ut vurderinger av klimaeffekten for hvert av oljeprosjektene han godkjenner.
  • Runa Victoria Engen
  • Naina Helén Jåma (foto)
  • Helge Mikalsen (foto)
Publisert Publisert

I dag ble det klart – energikomiteen på Stortinget vil ikke stanse oljeprosjekter der klimaskade ikke ble vurdert, i strid med Høyesteretts klimadom. De vil heller ikke sette alle nye olje- og gassprosjekter på pause.

– Denne saken er ikke over. Det er bare starten på en større omlegging, som må komme, sier Ola Elvestuen (V).

Han står sammen med Mdg, SV og Rødt på en plen foran Stortinget. Sammen utgjør de mindretallet, som ville trekke tilbake tillatelser.

Et steinkast unna ligger oljedepartementet. Der forteller olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) at de nå gjør en endring.

De skal begynne å legge ut offentlig de hittil interne vurderingene oljedepartementet gjør, av hvor stor skade hvert enkelt olje- og gassprosjekt kan bety for klima.

– Vi er opptatt av åpenhet. Derfor har vi bestemt at de utbyggingssøknadene som departementet behandler, og som jeg har ansvar for å godkjenne, der skal vi redegjøre for beregninger av forbrenningsutslipp på departementets sider, sier Aasland.

Aasland understreker at beregningene gjøres etter anerkjente modeller.

Våren 2023 kommer også en større, ekstern utredning, av den totale klimaeffekten av norsk olje og gass. Både den som utvinnes i dag, og den som er under planlegging.

– For oss er det viktig å ikke gjøre norsk olje- og gasspolitikk mer mystisk enn den faktisk er, sier Aasland.

Beregningene ikke med i beslutningene

Departementet begynte å beregne klimaeffekt av olje- og gassprosjekter høsten 2021. Vurderingene har ikke vært offentlig tilgjengelig.

VG har fått innsyn i brevene der oljedepartementet gir tillatelse til nye oljeprosjekter, der klimaskaden skal være vurdert. Blant annet Kristin Sør og Kobra East & Gekko.

Klimaeffekt og utslippene er ikke nevnt i godkjenningene. Det er ikke henvist til at klimaskade er vurdert, i brevene der hensyn som taler for og imot å gi tillatelsen skal svares ut.

– Hvor viktig var beregningene for disse to prosjektene, når de ikke nevnes i beslutningen?

– At det vil oppstå klimagassutslipp ved forbrenning av olje og gass er velkjent og vedtatt av Stortinget, ved utformingen av norsk olje- og klimapolitikk. Før departementets godkjenning ble prosjektene vurdert opp mot Grunnlovens paragraf 112, sier Aasland.

TRAVEL HØST: Det er ventet over 30 søknader inn til oljeministerens kontor i år.

Og det han har forklart, er:

  • Større utbyggingsprosjekter, som Wisting-prosjektet i Barentshavet, skal godkjennes på Stortinget. I de sakene vil klimaskade være en del av utredningen før Stortinget stemmer.
  • Mindre utbyggingsprosjekter blir vedtatt av departementet alene. Departementet skal nå åpne opp om sine klimavurderinger på nettsidene sine.

På grunn av oljeskattepakken er det forventet søknader om over 30 olje- og gassprosjekter innen nyttår. De fleste vil bli behandlet av departementet.

– Da lager vi en kort redegjørelse for hva forbrenningsutslippene medfører, sånn at folk er opplyst om det, hvis de har interesse av å se det. Men det er viktig for meg å understreke, at det er faktisk Stortinget som bestemmer aktiviteten i norsk olje- og gassutvikling, sier Aasland.

Flertallet på Stortinget er for en fortsatt utvikling av norsk olje og gass, påpeker Aasland.

MINDRETALLET: Fra venstre: Rødts Sofie Marhaug, SVs Lars Haltbrekken, Venstres Ola Elvestuen og Une Bastholm i Mdg.

Ber Stortinget sette bråstans

– Det var også Stortinget som vedtok miljøparagrafen dette er basert på, og som bestemte at den skulle ligge under menneskerettighetene i Grunnloven, sier Sofie Marhaug i Rødt.

Beregninger vil ikke være nok til å svare på det NIM og flere jusprofessorer mener må til. De mener at selskapene skal betale for grundige utredninger, som skal legges ut offentlig på høring før tillatelse kan gis.

– Å bare regne ut utslippene kan alle med en kalkulator gjøre, det er et superenkelt regnestykke, sier Lars Haltbrekken i SV.

– Farlig politisk naivitet

Det var Miljøpartiet de Grønne (Mdg) som foreslo å trekke tilbake utbyggingstillatelser og sette alle nye olje- og gassprosjekter på pause, til en ny praksis er på plass. Sammen med SV, Venstre og Rødt, ber de nå partiene på Stortinget om å likevel stemme for en bråstans i prosjektene.

– Den tiden der oljesektoren i Norge får en ekstrem særbehandling, den må være over. Vi har en farlig politisk naivitet blant flertallet på Stortinget, overfor oljens påvirkning på klimaendringene. De er livstruende, sier Une Bastholm (Mdg).

Det er Stortinget som skal styre norsk olje og gassutvinning, ikke Høyesterett og rettssystemet, skriver energikomiteen i sin innstilling.

Høyesterett gjør ikke annet enn å følge opp Grunnlovens miljøparagraf §112, kontrer Sofie Marhaug.

– Det er fortsatt sånn at dommen fra Høyesterett skal legge grunnlaget for det regjeringen må gjøre framover. Så dette er starten på en større omlegging som må komme. Det er et stort skifte, der departementet må kunne vise at alle utslippene fra hvert nye oljeprosjekt ikke påvirker 1,5-graders målet. Og hvis de ikke kan forsvare det, så må de si nei, sier Elvestuen.

ALTERNATIV: De fire utgjør mindretallet i Energikomiteen, og ber Stortinget om å stemme for deres forslag 7. juni.
Publisert
  1. Klima
  2. Oljebransjen
  3. Klimaendringer
  4. Oljeinvesteringer
  5. Oljeproduksjon
BT anbefaler

Her strømmer de på for å gjøre gratiskupp: – Vi hadde ikke forventet så mange folk

Køen av unge mennesker strekker seg flere hundre meter i solskinnet.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Kampsportinstruktør siktet for seksuell omgang med tenåring. –Det kan være flere fornærmede.

  2. – Vi slipper litt billigere unna

  3. – Det er et voldsomt press i Brann. Mye verre enn folk kan forestille seg.

  4. I det stille har 79-åringen bygget opp en av byens største bedrifter. – Beste noensinne.

  5. Store forskjeller mellom kommunene. Her får innbyggerne billigere strøm.

  6. Lønner det seg fortsatt å kjøre elbil? Hurtiglading kan være dyrere enn bensin.