Regjeringen oppretter nytt klimaråd – skal få fortgang i massiv omstilling
Norge skal halvere sine klimagassutslipp på syv år. Et råd med staten, fagforeningene og arbeidsgivere skal finne ut av hvordan.
Denne artikkelen er over ett år gammel– Det er store endringer som skal skje for at Norge skal nå målet, sier klima- og energiminister Espen Barth Eide (Ap) til VG.
Det er nå syv år til Norge skal ha kuttet klimagassutslippene med minst 50 prosent. Status etter 2020 er at klimagassutslippene har gått ned 4,2 prosent, ifølge Statistisk Sentralbyrå.
Norge må gjennom en prosess Barth Eide kaller «dyp avkarbonisering». Alle deler av samfunnet og næringslivet må finne nye løsninger, samtidig.
Barth Eide vil nå starte et råd, som ikke heter klimarådet, men «Råd for rettferdig omstilling i arbeidslivet». Der skal arbeidsgivere og arbeidstakere sitte rundt samme bord, for å komme med løsninger.
– Det gjelder stål og smelteverk, det gjelder sementproduksjon og tungindustri. Vi må komme opp med løsninger for kjemiske prosesser og nye energikilder for å klare dette, sammen, sier Barth Eide.
Følger opp plattform
Han inviterer aktører fra norsk olje og gass, bygg- og anleggsbransjen, transport og prosessindustri. Fagforeningene Spekter, Akademikerne, Virke, KS, LO, NHO, Unio og YS er med.
– Dette er et rom der alle selv kan foreslå løsninger og snakke om ideer, sier Barth Eide.
– Hvordan skal du sikre at dette ikke bare blir et supperåd?
– Jeg skal lede det selv. Det er viktig at vi avgrenser hva dette skal handle om. Dette trepartssamarbeidet har fungert før, og det tror vi at det vil nå også, sier Barth Eide.
Han kaller det en stolt tadisjon, der arbeidsgivere, arbeidstakere og staten setter seg sammen for å møte utfordringer i trepartssamarbeid. Dette rådet skal følge opp regjeringens politiske plattform fra Hurdal.
Klimaorganisasjonene står utenfor
Klimaorganisjonene, som ellers er tungt til stede i forhandlinger og spørsmål om politiske løsninger, er ikke invitert til å delta.
– For å unngå at det blir et supperåd, må vi sikre at det ikke blir for bredt. Derfor har vi kun invitert parter fra arbeidslivet. Ikke for at klimaorganisasjonene ikke er viktige, men for at dette skal være effektivt, sier Barth Eide.
Dette reagerer Naturvernforbundet på. Leder Truls Gulowsen minner om at denne regjeringen må kutte mer i klimagassutslipp hvert år enn noen regjering har klart i en hel regjeringsperiode.
– Vi er selvsagt enig i at arbeidslivets parter bør ha en sentral rolle, men det utelukker ikke at andre er med, særlig hvis rådet skal ha reell betydning i arbeidet med rekordstore utslippskutt, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Han peker på at klima- og miljøorganisasjoner har mye å bidra med, og samarbeider med fagforeninger i andre land.
Nå vil Naturvernforbundet begynne med en årlig rapportering av Norges framgang mot klimamålene. Det vil de gjøre i samarbeid med forbundene.
– Vi vil ha et bredere samarbeid med LO og andre parter i næringslivet, og håper rapportene våre kan bidra til nasjonale, regionale og lokale debatter om klimaomstilling, sier Gulowsen.
LO: – Etterspurt i svært mange år
VG møter LO-leder Peggy Hessen Følsvik på starten av LOs kongress.
– At vi kan vise til dette utvalget tror jeg er helt avgjørende. Klimaløsere har med dette fått et eget utvalg, sier Følsvik til VG.
– Rettferdig omstilling betyr at arbeidstakere får gode og trygge jobber på veien mot et klimavennlig samfunn. Det viser at regjeringen tar rettferdig omstilling på alvor og at det skal jaktes på klimaløsninger sammen med partene i arbeidslivet, sier Følsvik.
LO-lederen er fornøyd med at regjeringen nå følger opp ett av løftene fra regjeringens politiske plattform fra Hurdal.
– LO har etterspurt dette rådet i svært mange år. Det er ingen tvil om at et slikt arbeid vil øke engasjement for felles klimamål og løsninger i LO felleskapet, sier Følsvik.
