Ny oljeskatt: – For nye felt ser dette gunstig ut

Regjeringens forslag til ny oljeskatt kan gi fart i nye utbyggingsprosjekter fra 2022. Dette viser beregninger Rystad Energy har gjort.

Denne artikkelen er over ett år gammel

– De store linjene i oljepolitikken ligger fortsatt fast, men det er kommet et lite stikk til leting for selskaper utenfor skatteposisjon, sier Tore Gulbrandsøy, analytiker og leder av Rystads Energys Stavanger-kontor.

Guldbrandsøy understreker at regjeringens høringsutkast til nytt oljeskatteregime må gjennomgås nøye og regnes skikkelig på før bastante konklusjoner kan trekkes.

Les også

Analytiker om forslaget til ny oljeskatt: – Påvirker ingen investeringsbeslutninger

– Ikke negativt

Men overordnet sier han at det nye forslaget i praksis ikke ser ut til å få negativ innvirkning for selskaper som er i skatteposisjon. Det vil si alle de store selskapene som har skattbare inntekter fra norsk sokkel og driver fram nye utbyggingsprosjekter.

Eksempler på slike selskaper er de stor driverne på norsk sokkel som Equinor, AkerBP, Lundin, Wintershall Dea, ConocoPhillips og selskaper av lignende format.

– Jeg vil si at forslaget til omlegging er et lite stikk til leting og da for de selskapene som er utenfor skatteposisjon. De får mindre refundert påfølgende år letekostnadene påløper og får dette først når de er kommet i skatteposisjon. For selskaper i skatteposisjon har dette i praksis liten betydning. Men det blir gunstig for selskap som ikke er i skatteposisjon og driver med for eksempel feltutbygging eller modne felt, de får da refundert det meste av skatteunderskuddet påfølgende år, forklarer Guldbrandsøy.

Selv om leterefusjonsordningen forsvinner, erstattes den langt på vei av refusjon av løpende underskudd i regjeringsforslag til ny oljeskatt.

Les også

Regjeringen vil ha mindre sløsing på sokkelen

Videre påpeker Guldbrandsøy at andelen av selskaper som ikke er i skatteposisjon og som har fått refundert penger via leterefusjonsordningen har sunket med 50 prosent både på grunn av færre selskap og færre selskap som ikke er i skatteposisjon.

Tall som Rystad Energy opererer med viser at av den totale tilbakebetalingen i leterefusjonsordningen i årene 2014 til 2015, ble 36 prosent av letekostnader utbetalt til selskaper utenfor skatteposisjon. I 2019 var dette falt til 14 prosent.

Guldbrandsøy sier at dette betyr at langt flere av de selskapene som leter nå er i skatteposisjon, noe som igjen underbygger argumentet om at dette bare er et lite stikk til selskaper som driver utelukkende med leting.

– Noe høyere risiko

Når det gjelder risikofordeling mellom selskap og stat mener Guldbrandsøy at det vil bli noe høyere risiko for selskapene med bortfall av friinntekten, men balanseprisen er redusert i snitt for nye investeringer for nye prosjekt med innsending av PUD etter 2022 med 14 prosent. Hvordan nytt forslag vil slå ut for beslutninger vil være ulikt for selskap til selskap basert på deres beslutningskriterier.

Til Aftenbladet uttalte konserntillitsvalgt Bjørn Asle Teige onsdag at den nye oljeskatten tvinger Equinor til å trappe ned aktiviteten raskere enn nødvendig.

Frp-leder Sylvi Listhaug rettet på sin side kritikk mot forslaget og sa at Frp nekter å støtte det. Listhaug uttalte sågar at «det høres ut som Høyre går inn i en avviklingsfase».

Til Aftenposten sa daglig leder Lars-Henrik Paarup Michelsen i Norsk klimastiftelse at forslaget gjør det mindre attraktivt å investere i olje og gass.

Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy sier det ikke er grunn til å si at vi står overfor et avviklingsscenario av oljeindustrien som følge av omleggingen.

Guldbrandsøy er ikke entydig, verken den ene eller den andre veien, men står fast ved at de store linjene ligger fast og at forslaget ikke er en stor trussel til petroleumsaktiviteten på norsk sokkel, med unntak av en negativ effekt av den forholdsvis lave leteaktiviteten som selskaper utenfor skatteposisjon står for.

– Leting drives først og fremst av selskaper i skatteposisjon og med store skattbare inntekter på norsk sokkel. Forslaget vil ha liten innvirkning på disse.

– Tvert imot, en beregning vi har gjort viser at forslaget kan virke gunstig inn på investeringer og på funn som vurderes bygd ut med beslutning etter 2022 og som følgelig ikke berammes av midlertidige skatteregler. Som følge av omleggingen viser foreløpige tall fra oss at gjennomsnittlig balansepris vil gå ned med 14 prosent for de prosjektene som besluttes fra 2022 som følge av omleggingen, sier Guldbrandsøy.

Les også

Regjeringen vil endre oljeskatten. Hva betyr egentlig det?

Økte inntekter

For på kort sikt vil nemlig inntektsstrømmen til selskapene øke som følge av at den såkalte friinntekten tas bort og erstattes med en kontantstrømskatt som gir umiddelbart fradrag for investeringskostnader. Det er dette Guldbrandsøy virker gunstig inn for selskaper som er i skatteposisjon og overveier ulempen med bortfall av friinntekten.

– Summa summarum er dette egentlig en grei og ryddig endring. For nye felt ser dette gunstig ut og investeringene vil øke på kort sikt mellom fem og ti år. Deretter gjenstår det å se hvordan ordningen slår ut på mindre leting, men de store selskapene som allerede er i skatteposisjon og står for det største delen av letevirksomheten i dag, vil fjerningen av leterefusjonsordningen ikke ha betydning, sier Guldbrandsøy.