Oljefondet vil fortsatt eie utslippstunge aksjer: – Norges Bank skal være en pådriver

Oljefondet vil ikke kvitte seg med utslippstunge aksjer for å nå klimamålene, men være en pådriver for omstilling. – For å påvirke må vi faktisk være eiere, sier visesentralbanksjef Øystein Børsum.

Visesentralbanksjef Øystein Børsum under Arendalsuka.
Publisert Publisert

Det har vært mye diskusjon rundt om Oljefondet bør kaste ut oljeselskaper og andre fossilprodusenter, eller presse på for at de skal endre seg.

Visesentralbanksjef Øystein Børsum har spesielt ansvar for Oljefondet. Tirsdag legger han frem Norges Banks syn på klimarisiko i en tale.

– Vi legger opp til at Norges Bank skal være en pådriver for at selskapene vi er investert i omstiller seg mot netto nullutslipp over tid – at selskapene vi investerer i reflekterer omstillingen som verden må gjennom, sier Børsum.

Et utvalg ledet av Martin Skancke har foreslått at fondet skulle få et langsiktig mål om nullutslipp, noe som ble applaudert av flere organisasjoner og politikere. Banken har nå sendt et brev til Finansdepartementet om sitt syn.

– Norges Bank støtter denne anbefalingen, sier Børsum.

Vil at Oljefondet skal sette mål om nullutslipp

– Det virker fordi vi er store

Børsum støtter Skancke-utvalget i at et nullutslippsmål ikke nødvendigvis betyr at fondet skal selge seg ut av oljeselskaper og andre utslippstunge industrier.

– I stedet for å selge oss ut, skal vi gjennom aktivt eierskap være en pådriver for at selskapene omstiller seg. For å påvirke må vi faktisk være eiere. Og vi mener at eierskapsarbeid virker, sier Børsum.

– Det virker fordi vi er store. Norges Bank er blant de ti største eierne i om lag halvparten av selskapene vi er investert i, og vi har erfart at selskapene lytter når vi snakker, legger han til.

Også andre norske kapitalforvaltere tenker slik. KLP la nylig frem sin plan for å følge opp Parisavtalen. KLP vil fortsette å eie fossilselskaper og påvirke dem, mens enkelte danske pensjonsfond og nederlandske ABP selger seg ut.

– Det skal ikke være enkelt å ekskludere seg ut av skitne sektorer, sa konserndirektør for økonomi og finans Aage Schaanning i KLP nylig til E24.

KLP rigger seg for Parismålene, men beholder «skitne» aksjer: – Skal ikke være mulig å bare løpe fra noe

Har droppet 366 selskaper

Alternativet til dialog er å selge seg ut. Oljefondet er pålagt av Stortinget å styre unna en del bransjer som visse våpen og tobakk, men har også på egen hånd solgt seg ut av 366 selskaper siden 2012 av hensyn til bærekraft.

Nå sier visesentralbanksjefen at det kan bli flere risikobaserte nedsalg også fremover.

– Vi er beredt til å gjøre mer av dette fremover, sier Børsum.

Utvalg foreslår nullutslippsmål for Oljefondet: – Dette er kjempebra

Styrer unna risikable selskaper

Oljefondet begynte i år å forhåndsvurdere selskapers bærekraft før de tas inn i veikartet fondet styrer etter (referanseindeksen). Dette har ført til at fondet droppet å investere i ni selskaper. Fondet har ikke oppgitt hvilke.

Framtiden i våre hender har advart om at fondets mandat kan hindre det fra å styre unna store selskaper, selv om de kan ha store utfordringer med bærekraft.

– Dette er noe vi mener må forbedres. Store selskaper kan ikke bli fredet, sa leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender til E24 i forrige uke.

Børsum erkjenner i sin tale at risikobaserte nedsalg først og fremst er aktuelt for mindre selskaper, siden mandatet sier at fondet ikke kan avvike så mye fra veikartet.

– For større selskaper har vi mer begrenset handlingsrom, sier han.’

På spørsmål fra E24 om handlingsrommet er stort nok, svarer Børsum:

– Vi opplever at det er bra nok slik det er i dag.

Leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender.

Krever bedre rapportering

Børsum peker på at Oljefondet vil:

  • Kreve styrket rapportering fra selskaper
  • Stille klare krav i dialogen med selskaper
  • Være tydelig i stemmegivningen

De siste årene har presset mot selskaper på å rapportere om klimarisiko og lage egne klimaplaner økt betraktelig. Allerede i 2017 støttet Oljefondet et forslag som tvang oljekjempen Exxon til å stressteste porteføljen sin for klimarisiko.

Norges Bank støtter også initiativer som Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD).

– Slik rapportering har vært frivillig, men vi mener at det nå må bli et krav, sier Børsum.

– Vi vil også arbeide for gode standarder for rapportering om selskapenes indirekte utslipp i verdikjeden, såkalt «ramme 3». I mange sektorer er dette avgjørende for å forstå selskapenes klimarisiko, sier han.

Rapportering etter «Ramme 3» eller «Scope 3» omfatter ikke bare egne utslipp fra driften, men også fra kundenes bruk av produktene som lages.

Equinor hadde for eksempel 13,5 millioner tonn utslipp fra egen drift i fjor, men kundenes bruk av selskapets produkter slapp ut 250 millioner tonn.

Amnesty fornøyd med Oljefondet-grep: – Et stort steg

Vil kreve klimaplaner

Oljefondet vil også bli tydeligere mot selskaper som ikke har god nok klimarapportering. I fjor hadde fondet 3.000 møter med selskaper.

– Fremover vil vi øke eierskapsaktiviteten på klima, både i omfang og dybde, sier Børsum.

– Vi vil også styrke eierskapsaktiviteten rettet mot finanssektoren som indirekte er eksponert mot klimarisiko gjennom utlån og investeringer, sier han.

Børsum trekker frem sektorer som stål og sement, som også vil trengs i et lavutslippssamfunn. Da må de ha gode planer, og satse på ny teknologi.

– Vi tar også opp behov for bransjestandarder og lobbyvirksomhet som er en betydelig utfordring, sier Børsum.

Han mener å se tegn på at arbeidet virker. Fondet har sett på 1.500 selskaper, og sier at selskaper tenderer til å gjøre større fremskritt på rapportering etter at Oljefondet har engasjert seg.

– Fremover vil vi rapportere mer om dialogen med selskapene, hva de handler om og endringer vi ser. At det er synlig, er et virkemiddel i seg selv, sier Børsum.

Tar grep for mer åpenhet fra Oljefondet

Kan stemme mot styrene

Oljefondet vil ikke nøle med å holde styrene ansvarlig.

– I år har vi blant annet i seks tilfeller stemt imot fornyet tillit til styremedlemmer på grunn av mangelfull håndtering av klimarisiko, sier Børsum.

– Dette høres lite ut, men vi vil fremover arbeide for å bruke dette virkemiddelet i større grad enn i dag, legger han til.

Fra og med i år har fondet også tatt et nytt grep, og kunngjør på forhånd hva det vil stemme på generalforsamlinger. Målet er at også andre investorer skal vise mer åpenhet, og bidra til aktiv diskusjon om selskapers veivalg.

– Hva vi gjør blir lagt merke til, sier Børsum.

– Kjempebra

– Det er kjempebra at Norges Bank sier de skal ha et mål om netto null utslipp av klimagasser fra porteføljen. Men dette er nødt til å vises i handling, ikke bare i festtaler, sier leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender.

Hun er fornøyd med at Norges Bank stiller seg bak Skancke-utvalgets anbefaling om et netto nullmål.

– Men vi er bekymret for at banken lar være å nevne de mer detaljerte anbefalingene om mellomliggende måltall og rapportering, sier hun.

Riise mener også at Oljefondet bør få lov til å slutte seg til en av de internasjonale koalisjonene som jobber for å styrke bedre rapporteringen om klimaomstilling i finanssektoren.

Satser på sol og vind

Oljefondet jobber også med klimaløsninger. I april bladde det opp 14 milliarder for sin første investering i fornybar infrastruktur, et havvindprosjekt i Nederland. Det kommer mer, lover visesentralbanksjefen.

– Vi er nå også i gang med å bygge opp en portefølje av vind- og solkraftanlegg med høy kvalitet, sier Børsum.

Samlet sett har fondet en ambisjon om å være ledende på ansvarlig forvaltning og bruke hele verktøykassen som investor, påpeker Børsum.

– Vi skal påvirke selskaper til å ta omstillingen på alvor. Vi forventer konkrete planer, ikke tomme ord eller grønnvasking, sier han.

Om lag 14 prosent av Oljefondets investeringer er i selskaper som MSCI anser har behov for omstilling, ifølge Norges Bank. 76 prosent av investeringene er nøytrale.
Blar opp 14 mrd. for havvind i Nederland: – Et fantastisk kjøp for fondet
Publisert