Små vestlige prosenter kan knekke Putin

Tyskland og EU væpner seg til tennene. Kanskje blir det nettopp våpenkappløpet som leder Putins Russland inn i en dødsspiral. Kreml har opplevd lignende før.

Etter Putins angrepskrig, skal det tyske forsvaret Bundeswehr rustes voldsomt opp. Putin vil slite med svaret.
Publisert Publisert

Som barn tilbrakte jeg utallige familieferier på Rhinens vestre bredd. Det er minner fra et velstående sørtysk område, med en arkitektur og infrastruktur ukjent i Norge. Men det er også minner fra et område proppet full av amerikanske jeeper og militærleirer.

Barndomsminnene er fra årene før og etter Berlinmuren falt. Det var denne elvebredden som var Romerrikets østgrense. Og det var her tallmessig overlegne østeuropeiske stridsvogner skulle dø på sin invasjonsvei vestover.

Hit, men ikke lenger.

Rhinens vestbredd var og er Tysklands Nord-Troms. NATOS mulige siste skanse.

I årene etter jernteppets fall var det færre amerikanske kamuflasjeuniformer å se. Men historietyngede tyskere lot stadig USA dra mye av lasset. Selv i dag huser Europas økonomiske motor titusener av amerikanske soldater. Etter Putins brutale Ukraina-overfall er sågar ekstra tropper sendt over.

Nesten over natten er samtidig tysk politikk snudd på hodet. Vedtak er banket gjennom. Avhengigheten av gass østfra og tropper vestfra, skal slipes ned. Gjennom et eget fond skal det rustes opp for 100 milliarder euro. Og gjennom lov skal omsider minst 2 prosent av økonomien gå til forsvaret.

Et sitat tilskrevet revolusjonære Vladimir Lenin har sjelden truffet bedre: «Det er tiår der ingenting skjer og uker der tiår skjer.»

Barndommens Tyskland er knapt til å kjenne igjen.

Les også

Invasjonen formørker økonomiene

Riktignok bygges ikke forsvarsevne på 1–2–3. Tysklands styrker har vært sulteforet og underfinansiert lenge. Det tar tid å lokke til seg og utdanne flinke folk. Det tar tid å bygge opp den avanserte våpenteknologien som vinner luften og slagmarken.

Men det kommer. Over tid. Og flere EU-land væpner seg til tennene. Vedtak bankes gjennom. Polen dobler antallet soldater. Finland kjøper jagerfly og droner. Danmark, Sverige, Italia og Hellas kjøper våpen for flerfoldige milliarder.

Norge kommer nok også etter. Forvent mer forsvarspenger i revidert budsjett. Og merk at de vestlige forpliktelsene som nå strømmer inn, gjerne gjelder for tiår fremover. Opprustningen kommer altså uansett hvor lenge den fysiske krigen på bakken pågår.

Bevæpningen vil stå igjen. Våpenkappløpet blir en av Ukraina-krigens sikreste langsiktige konsekvenser.

Over tid vil Tyskland alene bruke mer penger enn Russland på forsvar. Dette er mulig, fordi den tyske økonomien, selv før krigen, var nesten tre ganger større. Da skal det lite til for å matche russerne, når viljen først er der.

Putins stupiditet er altså nesten grenseløs. Gjennom angrepskrigen har diktatoren vekket vest – og sentraleuropeerne opp av forsvarsdvalen. Og nå vil de ikke sovne igjen.

Tidspunktet for opprustningen er samtidig økonomisk uheldig. Våpenkappløpet kan gi ekstra damp til prisgaloppen i verden. Og ramme andre satsinger. Mer til våpen er i prinsippet mindre til forskning og mindre til lovende sivile næringer.

Men et Tyskland som før pandemien gikk på budsjettøkonomisk sparebluss i årtier, kan takle det. Det samme kan ikke sies om marginaliserte Russland. Demokratienes sanksjoner av aggressoren i Kreml har alt sendt økonomien inn i en dødsspiral. Et våpenkappløp med vesten kan bli nådestøtet.

Les også

Russlands krigsfinansiering: – Tror Putin lever veldig farlig hjemme nå

Det blir i så fall ikke første gang. Mange mente USAs daværende president tok seg vann over hodet da han lanserte sitt kostbare såkalte «Star Wars». Men egentlig var den militære romambisjonen en liten genistrek. Ronald Reagan utnyttet helt bevisst at USAs økonomi var Sovjets fullstendig overlegen.

Og sovjetrusserne ble skremt. «Star Wars» bidro til at anslagsvis en av fem kroner utover 1980-tallet havnet i forsvarets lommer. Med en langt mindre andel kunne vesten matche disse militærutgiftene.

For Kreml ble resultatet nær en kollaps i den sivile økonomien. Og et viktig bidrag til Sovjetunionens fall.

Denne gang er krigen varmere. Og trolig vil heller ikke Putin kunne leve med at demokratienes ambisjoner reduserer ham til en militær lilleputt. Selvbildet er større. Med kun en atomvåpenkoffert til hjelp, blir han strippet ned til en aparte nordkoreansk gangster.

Og det er tross alt med en sterk konvensjonell militær – og sikkerhetsmakt, han har bygget sitt diktatur. Det er med våpen han evner å terrorisere tsjetsjenere, georgiere og ukrainere.

Lenge gikk det bra. Fordi Vest-Europa sov, var et forsvarsbudsjett på omtrent fem prosent av brutto nasjonalprodukt, tilstrekkelig potent. Men det blir ikke nok fremover. Dersom Putin også i de mange årene som kommer klarer å klore seg fast til makten, har han lite annet valg enn å ruste videre opp selv.

Igjen kan altså Kreml knekke ryggen på et ruinerende våpenkappløp med vesten. Det vil være enda en tragedie for det russiske folk. Men forhåpentlig kan det også være kimen til at en brutal diktator veltes.

Militærleirene ved Rhinen vil nok forbli. Putin har minnet oss alle på hvor viktig også fysiske grenser er. Selv i vår tid betyr territorier noe. Alt er ikke intellektuelle rettigheter og nettskyer. Også potente forsvarslinjer og forsvarsutgifter må til for å stagge despoter.

Den gang da.

Nå.

Og en gang som kommer.

Les flere kommentarer:

Publisert