Nye kraftkabler gjør slutt på billig sommerstrøm
De siste ukene har strøm vært nesten gratis og vannet fra fjellet renner ubrukt i havet. Slik blir det ikke i fremtiden: To nye utenlandskabler vil fra neste år gi dyrere sommerstrøm og billigere vinterstrøm.
Denne artikkelen er over to år gammelDen snørike vinteren har de siste ukene gitt historisk lave kraftpriser. Snørikt kan det også bli i fremtiden, men da er det mindre sjanse for så lave kraftpriser.
Statnett er nemlig i gang med å nye legge kraftkabler til England og Tyskland. Etter planene kommer begge i drift neste år. De vil heve prisbunnene og kutte pristoppene.
3. juni var det rekordlav kraftpris, regnet i faste kroner. Den dagen var børsprisen på kraft 1,53 øre pr. kilowatt-time (kWh) i Sør-Norge. Men prisfallet stoppet ikke der. Strøm har vært nesten gratis.
Historisk lav strømpris: I natt fikk nordmenn betalt for strøm
Mer stabile kraftpriser
Analysesjef Tor Reier Lilleholt i analyseselskapet Wattsight spår at de nye kraftkablene vil kunne gi noe mer daglige svingninger, men stabilisere de norske kraftprisene på et høyere nivå i en periode med store overskudd av kraft som vi ser nå.
– Strømmen kan fortsatt bli billig i perioder, men ikke så billig over lengre tid, slik som i sommer. Hvis de nye kraftkablene til Tyskland og England hadde vært i drift i sommer, tror jeg kraftprisene i Norge hadde vært 10–20 øre/kWh høyere i gjennomsnitt, sier han.
Kablene blir lagt i samarbeid med de nasjonale nettselskapene i de to landene. Kabelen til Newcastle-området i England blir verdens lengste sjøkabel. Statnett tar halve kostnaden og investerer 1,5–2 milliarder euro (15–20 milliarder kroner) i de to kablene.
Tapte inntekter
I sommer har det kommet så mye vann ned fra fjellene at norske kraftprodusenter har sendt det rett på havet. I tillegg har kabelbrudd og andre hendelser i det nordiske kraftsystemet begrenset Norges eksportmuligheter.
Kraften er blitt stengt inne og prisene har stupt mot null.
– Med de to nye kablene i drift, ville Norges eksportmuligheter vært mye bedre. I sommer har prisene i utlandet vært mye høyere enn i Norge, så vannet som går på havet er tapte inntektsmuligheter for Norge, sier Lilleholt.
Han anslår at vann tilsvarende et helt års vindkraftproduksjon renner ubrukt på havet i løpet av sommeren.
– Når vi vet at pristoppene på dagtid er 30–60 øre /kWh i Tyskland, er dette store tapte inntekter, sier Lilleholt.
Kabel også i innsjø
Leggingen av kraftkabelen til England startet gjennom Suldalsvatnet i Ryfylkeheiene i Rogaland. En flåte måtte bygges på stedet og brukes på samme måten som kabelleggingsskipet Nexans Skagerrak blir brukt i saltvann.
Men nå er leggingen i Suldalsvatnet unnagjort og fortsetter utover i Nordsjøen.
I forkant av Statnetts investering på 15–20 milliarder kroner har selskapet gjort store utredninger av økonomi og teknologi.
Kablenes påvirkning på pristopper og prisbunner er viktig, men trenger ikke være så langvarige. Endringen i gjennomsnittsprisen over året sier mer om virkningen på strømkjøpernes økonomi.
500–900 kroner ekstra
Analysene viser at de to nye kablene vil øke den gjennomsnittlige strømprisen i Norge med 3–5 øre/kWh. For en familie med et gjennomsnittsforbruk betyr dette 500–900 kroner årlig.
– Anslaget for prisøkningen bygger på at det blir et kraftoverskudd i Norge i årene fremover, sier kommunikasjonssjef Christer Gilje i Statnett.
I en situasjon med så stort kraftoverskudd som i sommer og spesielt lave kraftpriser, vil kablene ifølge Gilje øke prisene enda mer.
Strømprodusentene rammes av lave strømpriser
Selger dyrere, kjøper billigere
I kraftkablene og linjene til utlandet strømmer kraften begge veier og dit prisen er høyest. Eksport minus import i løpet av et år gir netto eksport.
I et vanlig år er Norges netto eksport rundt 15 terawatt-timer (TWh). Det tilsvarer rundt 10 prosent av typisk årsproduksjon.
De to nye kablene til utlandet vil øke kapasiteten for krafthandel med omtrent 50 prosent.
Gilje i Statnett sier de to kablene trolig ikke vil øke norsk netto eksport.
– Men de vil endre kraftstrømmene inn og ut av Norge, sier han.
Hele økonomien og tanken bak kraftkablene er å utnytte samspillet mellom norsk vannkraft, som lett kan reguleres opp og ned, og kraftsystemene i våre naboland, der reguleringsmulighetene er mye mindre.
– De nye kablene vil føre til at vi kan selge et kraftoverskudd til høyere pris. Ved et underskudd vil vi kunne importere billigere, sier Gilje.
