Dette er historien om hvordan diktatordatteren fra Angola «fikset» Bybanen i Bergen

Luanda, Angola: (Aftenposten) - Dette er en merkedag, sa Ole Wilhelm Mortensen.

KORRUPSJONSMISTANKER: På ti år har hun skaffet seg et businessimperium verdt 3,3 milliarder dollar - og en plass på listen over verdens mest korrupte. Scanpix/AFP

Stine Barstad

Etter et hav av trøbbel og 35 millioner kroner kunne endelig regnvåte bergensere få vite på minuttet når Bybanen kjører inn på perrongen. Sanntidssystemet hadde vært hjemsøkt av feil helt siden banen kom i drift. I 2013 ga Bybanen Utbygging opp systemet til 20 millioner kroner. Løsningen ble å punge ut 15 nye millioner for et nytt system, levert av det portugisiske selskapet Efacec.

- Vi er glade og fornøyde med at ting er oppe på plass, sa anskaffelsessjef i Bybanen Utbygging, Ole Wilhelm Mortensen, til BT i oktober i fjor.

Men mens teknikerne fra Efacec gjorde siste finpuss på Bybanen, hadde en mektig, ny investor tatt kontrollen over det portugisiske familieselskapet:

Isabel dos Santos – Afrikas rikeste kvinne, første datter av Angolas mangeårige diktator José Eduardo dos Santos – og nylig kåret til ett av verdens fremste symboler på storkorrupsjon av Transparency International. FERNANDO VELUDO, AFP

Isabel dos Santos — Afrikas rikeste kvinne, første datter av Angolas mangeårige diktator José Eduardo dos Santos - og nylig kåret til ett av verdens fremste symboler på storkorrupsjon av Transparency International. Æren av å stå på listen deler hun med blant andre Fifa, den brasilianske oljegiganten Petrobras, og Ukrainas tidligere president Viktor Janukovitsj.

Tvilsom bunnplassering

- Det er første gang jeg har hørt dette, sier Mortensen når Aftenposten ringer i januar. Han sier selskapet informerte om eierbyttet, men han trodde kjøperen var et fond der dos Santos var én av investorene. I virkeligheten kontrollerer hun 65 prosent av selskapet.

- Jeg oppfattet ikke at det var hun som hadde kjøpt, sier Mortensen til Aftenposten.

Nettopp denne mangelen på gjennomsiktighet går som en rød tråd gjennom «prinsessens» vei til formuestoppen. Gjennom et tiår der Angola årlig har hatt tosifret økonomisk vekst og eventyrlige oljeinntekter, har presidentdatteren på forbløffende vis bygget seg opp en personlig formue på 3,3 milliarder dollar, ifølge Forbes.

I samme periode har landets lutfattige befolkning sett lite til oljepengene. To tredeler av Angolas befolkning lever fortsatt på under to dollar dagen. Hvert sjette barn som blir født i dette oljerike landet dør før det fyller fem år.

FATTIG: Over alt i Luandas gater flyter søppelet. Oljekrisen har gjort at avfallshåndteringen har kollapset fullstendig. Stine Barstad

Over alt i Luandas gater flyter søppelet. Oljekrisen har gjort at avfallshåndteringen har kollapset fullstendig. I åsen over oljebasen der de norske og internasjonale selskapene holder til, leker barn i røyken fra brennende søppelhauger. Jordveien som leder frem til basen og byens containerhavn, er full av digre hull. Hvert år startes utbedringer. Men veien blir aldri ferdig, og ingen vet hvorfor.

En plausibel forklaring kan være at veibevilgningene har kommet på avveie. Dos Santos’ regime har sittet ved makten i 36 år, og raser raskt mot bunnen av Transparencys liste over verdens mest korrupte land. Årets liste ble publisert denne uken. Her havner Angola på femteplass.

Les også:

Les også

«Ny vår for Vest-landet»

Pappas diamanter

Angolas statskasse lekker som en sil. Ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF) forsvant minst 32 milliarder dollar i de tre årene fra 2007 til 2010. Til dette systemet bidrar norske olje— og oljeserviceselskaper med milliarder av dollar i skatteinntekter.

Kontrollkomiteen på Stortinget sendte nylig spørsmål til oljeminister Tord Lien om hvor det er blitt av 4,6 milliarder kroner Statoil har betalt i Angola i såkalt signaturbonus. Ifølge en redegjørelse fra Statoil har selskapet de siste fem årene blant annet betalt 420 millioner kroner til det statlige oljeselskapet Sonangol for et forskningssenter som foreløpig kun ser ut til å eksistere på papiret.

Den angolanske gravejournalisten og korrupsjonsjegeren Rafael Marques de Morais har jobbet i årevis for å avdekke hvordan presidenten og hans nærmeste tapper statskassen for penger. Sammen med Forbes kom han frem til at samtlige av Isabel dos Santos’ store, angolanske investeringer ser ut til å være skaffet på én av to måter: Ved å sikre seg en andel av et utenlandsk selskap som vil gjøre business i landet, eller ved hjelp av et pennestrøk fra presidentpappa dos Santos.

Isabels businesseventyr fikk en pangstart av da hun i 1999 sikret seg 25 prosent av aksjene i selskapet som skulle få monopol på salg av angolanske diamanter, i partnerskap med den angolanske staten. Avtalen var ifølge Marques de Morais i strid med angolansk lov, men ble likevel banket gjennom i regjeringen under farens myndige kontroll.

Les også:

Les også

Sniketallene eksploderte da Skyss la om kontrollen

Skatteparadiser

Samme år sikret hun seg på liknende vis en 25 prosent andel av Unitel, det første private teleselskapet som fikk operere i Angola. Her var hun partner med det statlige oljeselskapet Sonangol og Portugal Telecom. Hva og hvordan dos Santos betalte for sin eierandel, er ikke kjent.

De to investeringene kastet særdeles bra av seg, og med inntektene kjøpte hun seg inn i banker, sementselskaper, oljeselskaper og medier i Angola, Portugal og ellers i Afrika. Hun kontrollerer nå blant annet nesten syv prosent av Portugals oljeselskap Galp og 19 prosent av banken Banco BPI.

Fortsatt dukker angolanske statsselskaper ofte opp blant Isabel dos Santos’ forretningspartnere, og hun skjuler seg ofte bak skallselskaper i skatteparadiser. Da hun i juni kjøpte 65 prosent av aksjene i Efacec, var det ved hjelp av en rekke kompliserte transaksjoner som endte i et skatteparadis — og med den angolanske staten med på laget. Kort tid etter ble Efacec tildelt kontrakter på to store damprosjekter i Angola. Da gikk alarmen blant antikorrupsjonspolitikerne i EU-parlamentet.

- Operasjonen reiser spørsmål om den angolanske staten indirekte og ulovlig finansierer private investeringer for datteren Isabel dos Santos, skriver politikerne i et brev der de ber Den europeiske sentral­banken, EU-kommisjonen og det europeiske finanstilsynet om å undersøke om transaksjonen er i strid med hvitvaskingsreglene. Etter det Aftenposten kjenner til har ingen av instansene så langt tatt tak i saken.

«Tyv og banditt»

Isabel dos Santos og hennes PR-agenter har ikke svart på Aftenpostens henvendelser om denne saken. Men i en uttalelse i desember gitt i forbindelse med Transparencys korrupsjonskåring, avviste hun alle antydninger om samrøre mellom hennes selskaper og den angolanske statskassen.

- Isabel dos Santos er en uavhengig forretningskvinne og privat investor, som bare representerer sine egne interesser. Investeringene hun har gjort i angolanske og portugisiske selskaper er transparente og er gjort gjennom transaksjoner som involverer eksterne aktører som banker og respekterte advokatfirmaer, sa en talsmann for dos Santos i en pressemelding i desember.

- Dette er det overhodet ingen i Angola som tror på, sier Angola-kjenner og forsker ved Christian Michelsens institutt (CMI), Aslak Jangård Orre.

2309Angola.jpg

Han sier synet på Isabel dos Santos varierer blant angolanere. Noen er stolte over at Angola har Afrikas rikeste kvinne, og ser gjennom fingrene med hvor pengene kommer fra. Men i debatter på sosiale medier kalles hun både tyv og banditt.- Vanlige folk assosierer henne nok ofte ikke med korrupsjon. Hun viser frem velstanden sin så åpent og så skamløst at folk ikke lar seg overraske lenger, sier Sizaltina Cutaia, som jobber for en angolansk antikorrupsjonsorganisasjon.

Kronprinsesse?

Inntil nylig har Isabel dos Santos holdt seg unna politikken. Derfor var overraskelsen stor da konsulentselskapet hennes plutselig vant anbudet på å lede et gigantisk byutviklingsprosjekt i Luanda. Bare uker senere vant hun anbudet på omstruktureringen av Angolas store melkeku, det statlige oljeselskapet Sonangol.

Statoils landsjef Mark ­Courtemanche var på plass i høst da prosjektet ble presentert for Sonangols internasjonale partnere. Da var ikke Isabel dos Santos inne i bildet. Når Aftenposten spør om hva han synes om presidentdatterens involvering, blir han ordknapp.

- Jeg har ingen kommentar til hennes eventuelle rolle. Men generelt håper jeg reorganiseringsprosessen vil bidra positivt for selskapet, sier han.

I Luanda spekuleres det i om Isabels inntreden i politikken kan være et tegn på at hun forberedes til å ta over etter faren, som nå er 73 år. Det er Orre usikker på. Det har lenge vært antatt at sønnen Jose Filomeno dos Santos, som styrer Angolas oljefond, skal ta over presidentstolen.

- Men med ansvaret for utviklingen av Luanda by følger enorme kontrakter, med dertil tilhørende muligheter for kickbacks, og til å berike seg selv, sier Orre.

På skinner igjen

En av hovedoppgavene til Isabel i byutviklingsprosjektet: Å gjøre plass til bybanen som skal gå fra flyplassen inn til sentrum.

I Bergen har anskaffelsessjef Ole Wilhelm Mortensen ikke noe svar på om eierbyttet i Efacec vil få konsekvenser for fremtidige oppdrag for Bybanen.

- Dette har vi rett og slett ikke vurdert, så det får vi komme tilbake til, sier han.

OMSTRIDT: Synet på Isabel dos Santos varierer blant angolanere. Noen er stolte over at Angola har Afrikas rikeste kvinne, og ser gjennom fingrene med hvor pengene kommer fra. Men i debatter på sosiale medier kalles hun både tyv og banditt. Det er også den rådende oppfatningen blant representantene for sivilsamfunn, medier og organisasjoner som møter norske journalister i Luanda. Stine Barstad

Kampanjeleder hos Transparency International, Casey Kelso, har ikke noe godt svar til Mortensen.- Vi ber ikke om boikott av hennes produkter eller selskaper hun eier, men vi vil hun komme frem og besvare spørsmål rundt disse anklagene. Som den rikeste kvinnen i Afrika og en person som er milliardær i ett av de fattigste landene i Afrika, må hun kunne stå til ansvar for hvordan disse pengene ble skaffet, sier han.

- Men vi har ingen bevis for at Efacec-kjøpet var korrupt.