Ber om store endringer i olje-bistand
I 15 år har Norge støttet oljevirksomhet i utviklingsland. Nå vil Norad-sjef Bård Vegar Solhjell gjøre om flaggskipet «Olje for utvikling» til klimabistand.
Denne artikkelen er over to år gammelSiden 2005 har Norge, gjennom bistandsprogrammet Olje for utvikling, forsøkt å hjelpe utviklingsland med å forvalte olje- og gassressurser slik at det kommer befolkningen til gode.
Programmet har vært omtalt som et «flaggskip» i Norges bistandsarbeid, og hadde i 2019 et budsjett på 230 millioner kroner, og aktivitet i 15 land.
Nå ber Norad, direktoratet som er ansvarlig for Olje for utvikling, om at politikerne gjør store endringer.
I en rapport som ble lagt fram under økonomifestivalen Kåkånomics i Stavanger, foreslår Norad å endre programmet fra å støtte opp om olje- og gass, til å bli et bistandsprogram for energi og klima, der fornybar energi vil få stor plass.
Rapporten er skrevet på bestilling fra Utenriksdepartementet, som ba Norad vurdere Olje for utvikling-programmet i lys av Parisavtalen.
Angola varsler ønske om større åpenhet: – Skal mye mer til for å overbevise
Slutter ikke med olje-støtte
– Den største endringen, dersom politikerne går for dette, er at klima blir et overordnet mål i programmet, på lik linje med fattigdomsreduksjon, sier Bård Vegar Solhjell, direktør for Norad til Aftenbladet/E24.
Ifølge Solhjell er bakgrunnen for forslaget Parisavtalen og klimaendringene, og at det må ligge til grunn for alt Norad gjør. Forslaget fra Norad innebærer likevel ikke å slutte å hjelpe utviklingsland med forvaltning av olje- og gassressurser.
– Hvis målet er grønn omstilling, tror vi at vi har større mulighet til å påvirke hvis vi er involvert i hele energisektoren. Men det vil ikke være naturlig for oss å jobbe med land som vil ha oss med bare for oljen. Det må ligge en vilje til klimaomstilling til grunn, sier Solhjell.
Som i Olje for utvikling skal det nye bistandsprogrammet Norad foreslår jobbe med såkalt institusjonsbygging. Det vil si at Norge kan hjelpe land med å utvikle for eksempel lovverk, systemer og finansieringsordninger, som gjøre overgangen til fornybar energi enklere.
– I dette programmet handler det også om byråkrater, ikke bare ingeniører, sier Solhjell.
– Gode institusjoner har vært kjernen i Olje for utvikling, og det fortsetter. Når grønn omstilling også er et mål, kan Norge for eksempel bidra med kunnskap om klimarisiko, handlingsplaner for å nå landenes egne mål under Parisavtalen og utfasing av fossilsubsidier, sier Solhjell.
KOMMENTAR: Ideen om bistand til oljeutvinning fortener refleksjon, revurdering og revisjon
Forventet at forslagene skulle gå lenger
Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF), sier det ville vært «helt uansvarlig» om ikke det ble gjort en gjennomgang av Olje for utvikling i lys av Paris-avtalen.
– Vi skal basere det vi gjør på kunnskap, og en naturlig konsekvens er at vi gjør gjennomganger for å sørge for at alt vi gjør bygger opp om, og er i tråd med Parisavtalen, sier Ulstein.
– Vi kan ikke bygge opp under en utvikling som ikke er bærekraftig for de landene det gjelder.
Ulstein vil ikke forskuttere den politiske behandlingen av Norads forslag, men sier at «det er en grunn til at jeg ba om en slik rapport», og at han ser fram til «gode politiske diskusjoner».
– Det er en god og grundig rapport, men jeg hadde kanskje sett for meg at det var anbefalinger som gikk enda lenger. Det viktige for meg er at landene som er med ikke ender opp med gårsdagens teknologi og gårsdagens energiløsninger, sier Ulstein.
– På høy tid
Klaus Mohn, professor i oljeøkonomi og rektor ved Universitetet i Stavanger, skrev nylig en kronikk i Aftenbladet der han tok til orde for å gjøre endringer i Olje for utvikling.
Mohn mener forslaget fra Norad er et skritt i riktig retning.
– Det er på høy tid at dette programmet blir revurdert, sier han.
Mohn trekker særlig fram at verden de neste tiårene skal bort fra fossil energi, og at det da «er et tankekors av vi bruker hundrevis av millioner på å fremme oljeutvikling i lavinntektsland».
– Samtidig viser både forskning og erfaring at det langt fra opplagt at olje- og gassutvinning faktisk gir velstandsutvikling.
Dersom et eventuelt bistandsprogram for energi skal lykkes, bør ressursene settes inn mot å styrke institusjonene i samarbeidslandene, mener Mohn.
– Statsapparat, rettssystem, skattesystem, den type institusjoner. Det gjør at de som driver i denne næringa får rammevilkår som er til å leve med, og myndighetene får bedre muligheter til å hente skatteinntekter som kan fordeles.
Omdiskutert
Både utviklingsminister Ulstein og Norad-sjef Solhjell, mener Olje for utvikling overordnet har vært vellykket og viktig for mange land.
De viser blant annet til at Ghanas petroleumslov, oljefondet i Timor-Leste og arbeid med å styrke miljøarbeidet knyttet til petroleumsutvinning.
– Vi tror på denne måte å jobbe på, selv om det er veldig, veldig vanskelig, sier Solhjell.
Likevel, Olje for utvikling har vært, og er stadig, omdiskutert. Flere land i programmet har vært preget av mye makt samlet på få hender, og en elite som er mer opptatt av å putte penger i egen lomme, enn å sørge for rettferdig fordeling.
Både Klaus Mohn, og andre eksperter på emnet, peker på at det å hjelpe til med institusjonsbygging, også vil gjøre det enklere å gjennomføre «dårlig politikk».
– Det er et vanskelig dilemma. Du kan tenke at de landene får seile sin egen sjø, men på den andre siden er det de som trenger denne type hjelp mest. Men hvis det er en for stor konsentrasjon av politisk makt, reduserer det sannsynligheten for å lykkes med et program som dette, sier Mohn.
Equinors tvilsomme pengebruk
– Åpenbare fordeler og utfordringer
Tyler Barrott, doktorgradsstipendiat på Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, mener det «åpenbare fordeler» ved å endre Olje for utvikling.
– Norge kan bidra med kompetansen og bistanden som trengs for å bygge opp energisystemer basert på fornybare kilder i flere land, ikke bare de med petroleumsressurser, sier han.
– I årene fremover kan det faktisk være at det norske «vanneventyret», og kompetansen som finnes blant norske aktører som Statkraft, vil ha mest å si når det gjelder å akselerere det grønne skiftet på global basis og å bygge opp velfungerende, transparente og inkluderende stater.
Barrott mener likevel det vil bli mange utfordringer, og sier at i mange land der Olje for utvikling har operert, har det festet seg en ide om at olje er nøkkelen til å bygge opp en velferdsstat.
– I land med manglende ressurser kan denne ideen føre til at utviklingen av fornybare energikilder nedprioriteres til fordel for å satse på kostbare oljeprosjekter. Dette kan også føre til at deler av befolkningene blir skeptiske til fornybar energi, noe som etter hvert kan manifestere seg i den lokale politikken, sier Barrott.
– I Tanzania for eksempel, har dette ført til politisk konflikt, og hvis Olje for utvikling skal jobbe med både petroleumsressurser og fornybare kilder, kan de fort bidra til disse konfliktene uten at det var hensikten. Norge har hatt luksusen ved å kunne satse på begge samtidig. Det er viktig å påpeke at mange land ikke har råd til det.
