– Vil gjøre strømregningen de neste månedene enklere å håndtere

Forbrukerorganisasjonen Huseierne har bedt om økt støtte og er glad for at regjeringen har lyttet, men minner samtidig om å se fremover for å unngå lignende strømkrise igjen.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Nå skal mange husstander snart betale store strømregninger for desember måned. Fra januar av kan kompensasjonen fra staten øke. Lørdag varslet regjeringen at de vil ta en større del av folks strømregning. Forslaget om å øke støtten ved strømpris over 70 øre per kilowattime fra 55 til 80 prosent, vil legges frem for Stortinget kommende uke.

Den foreslåtte økningen blir tatt godt imot av forbrukerorganisasjonen Huseierne.

– Vi gikk gjennom strømstøtten for en liten tid tilbake, og fant ut at strømpakken som ble vedtatt før jul kun dekker mellom 15 til 30 prosent av de skyhøye strømregningene. Mange forbrukere tror også at de får mer i støtte enn det de faktisk får, fordi støtten ikke tar hensyn til variasjoner i strømpris og forbruk gjennom døgnet, sier energipolitisk rådgiver Linda Ørstavik Öberg i Huseierne til E24.

– Mange har fått et inntrykk av at strømstøtten vil føre til omtrent en halvering av regningen, og blitt sjokkert og skuffet over hvor lite de fikk igjen, sier hun.

– Veldig fornøyd

Öberg har tidligere vært tydelig på at den første strømpakken ikke ville være nok for strømkunder som sliter mye.

– Nettopp derfor sendte Huseierne på mandag denne uken over et krav til olje- og energiministeren om å forbedre pakken for strømstøtte. Vi er fornøyd med at man fikk på plass en støtteordning så raskt, og det at vi nå blir hørt og at støtten økes til 80 prosent er vi veldig fornøyd med, sier Öberg.

– Forbedringen vil gjøre strømregningen de neste månedene enklere å håndtere for landets boligeiere. Men det er viktig å huske på at dette er en midlertidig kriseordning, så på sikt må vi se hva vi kan gjøre for å unngå at vi får den samme strømkrisen neste vinter, sier hun.

Les også

Slik påvirker den nye strømstøtten din regning

Öberg peker også på at strømkunder som ikke har såkalt gjennomfakturering, at både nettleie og strøm kommer på samme faktura, må vente 20 dager etter fakturadato på en eventuell utbetaling fra nettleverandøren.

– Som sagt er vi veldig fornøyd, men vi håper at man også kan finne en ordning for å få utbetalt støtten litt raskere for de strømkundene det gjelder. Når man har en stor strømregning til forfall så er 20 dager veldig lenge å vente, sier Öberg.

Roser regjeringen

Daglig leder Knut Lockert i organisasjonen Distriktsenergi mener regjeringens strømstøtteordning er god, men overlater til politikerne å mene noe om nivået på støtten. Det som er viktig for Distriktsenergi, er at ordningen ikke forstyrrer prissettingen i markedet.

– Vi synes ordningen som de har presentert er ganske god. Det vi er opptatt av er at man ikke roter med prissettingen i markedet og ødelegger et system som fungerer. Regjeringen har klart å finne et system som bransjen klarer å levere på, sier Lockert.

At de velger å øke støtten er et politisk spørsmål, først og fremst. At de drar i litt ekstra er et gode til strømkundene, sier han, og legger til at han synes det er bra at regjeringen kompenserer strømkundene i «den spesielle situasjonen vi er i».

– Dette har vi ikke sett før. De bruker de politiske virkemidlene de har, sier han.

Støttes av flere

SV vil sørge for at regjeringens forslag blir vedtatt i Stortinget, sier SV-leder Audun Lysbakken i en kommentar på e-post.

– SV foreslo å øke strømstøtten ytterligere allerede i forhandlingene før jul. Regjeringen burde hørt på oss da, men det er bra at de gjør det nå. 80 prosent er en solid økning, sier Lysbakken.

– Bedre kompensasjon kan bare være første steg. Nå vil vi utfordre regjeringen om å ta kontroll over kraftmarkedet, så slike skyhøye priser ikke rammer folk i Norge igjen. Vi ønsker forhandlinger om energiloven og måte strømmen styres på. Markedskreftene skal ikke få herje med folk flere vintre, sier han.

Les også

Strømprisen enkelt forklart

Også Høyre er positive til forslaget.

– Høyre har jobbet med en ny strømpakke som var mer omfordelende og med sterkere tiltak, fordi regjeringens var altfor dårlig. De har vært bakpå, men det bra at de endelig ser dette selv og kommer med forslag til mer hjelp. Det viktigste for Høyre er at folk får rask og god hjelp i en helt ekstraordinær situasjon, sier finanspolitisk talsperson og andre nestleder Tina Bru i Høyre i en kommentar.

Rødt mener økningen i støtten som nå foreslås fremdeles ikke er nok.

– Rødt foreslo å øke den til 90 prosent allerede i desember. Dessuten er terskelen på 70 øre kWt fortsatt unormal høy. Gjennomsnittlig strømpris de siste tiårene er i overkant av 30 øre, skriver stortingsrepresentant Sofie Marhaug i Rødt i en e-post.

– Bare i fjor tjente staten nærmere 30 milliarder i økte inntekter i form av økt utbytte og grunnrenteskatt som følge av skyhøye priser. Da skulle det bare mangle at pengene tilbakebetales, skriver hun.