Ønsker energiavtale med EU: – Må se på hva Norge kan bidra med

Norge bør bygge ut havvind for å bidra til Europas energisikkerhet, mener NHO-sjef Ole Erik Almlid. – Det er på tide å inngå et forpliktende, formelt energisamarbeid med Europa, sier han.

Havvind er en av bærebjelkene i EUs omstilling bort fra fossil energi. NHO-sjef Ole Erik Almlid ser også muligheter for Norge til å bidra til EUs klimaomstilling og energisikkerhet. Dette er en av Shells havvindturbiner.
Publisert Publisert

Russlands invasjon av Ukraina kan føre til store omveltninger i energipolitikken i Europa.

Sentrale EU-land som Tyskland tar grep for å styrke energisikkerheten og bli mindre avhengige av russisk energi. Flere analytikere mener at utbygging av havvind kan bli et viktig norsk bidrag.

Også NHO-sjef Ole Erik Almlid har lenge ønsket en kraftig havvindsatsing. Han mener at en slik satsing kan bidra til å styrke Europas energisikkerhet, i tillegg til å sikre norske eksportinntekter og klimakutt.

– Nå må vi se på hva Norge kan bidra med for å løse den energikrisen Europa står overfor, sier Almlid til E24.

– Norge har gass, vi har vannkraft, og hvis vi spiller kortene våre riktig kan vi bli en stor leverandør av havvind og bidra med kraft inn i det europeiske nettet, sier han.

Oljeprisen passerte 1.000 kroner fatet: – Ingen ønsker å lefle med russisk olje

Etterlyser formelt energisamarbeid

NHO-sjefen mener Norge bør inngå en avtale med Europa om energileveranser.

– Det er på tide å inngå et forpliktende, formelt energisamarbeid med Europa, sier Almlid.

– Norge bør være en stor og viktig energinasjon som bidrar til Europas energisikkerhet. Vi bidrar med olje og gass, men vi kan også bidra med havvind. Dette vil bli den store, viktige energikilden på fornybarsiden for Europa, enten vi er med eller ikke, sier Almlid.

NHO-sjef Ole Erik Almlid.

Tysklands leder Olaf Scholz sa i en tale sist søndag at Europa står ved et veiskille etter Ukraina-krigen, og varslet nye tider i energipolitikken. Tyskland skal satse mer på fornybar energi og bygge to nye importterminaler for skipsfraktet gass (LNG). Det er ikke bare av klimahensyn, påpekte han.

– Det er også avgjørende for vår sikkerhet. Det betyr at jo fortere vi gjør fremgang med utbyggingen av fornybar energi, jo bedre, sa Scholz.

Kraftige sanksjoner mot Russland har skapt usikkerhet for aktørene som handler med russisk energi, og prisene på olje og gass har skutt kraftig i været etter Ukraina-konflikten.

Fredriksens tankgigant melder om frakttrøbbel for russisk olje

– Kastet ut vinduet

Europas oppgjør med Russland etter Ukraina-krigen vil kunne sette ytterligere fart på det grønne skiftet, mener SEB-analytiker Bjarne Schieldrop.

– Europa har hatt et ekteskap med Russland hvor Europa bruker russisk olje, gass og kull, og Russland får penger, og man har gått hånd i hånd og forstått hverandre. Nå er alt det kastet ut vinduet. Energi er i dag nærmest en del av forsvarsbudsjettet, sier Schieldrop til E24.

Råvareanalytiker Bjarne Schieldrop i SEB.

Her kan Norge bidra, mener Schieldrop. I fjor foreslo han at Norge burde bruke 100 milliarder i året på havvind det neste tiåret. På sikt burde Norge ta mål av seg til å sende nesten like store energimengder til Europa i form av strøm som landet i dag gjør i form av gass, sa Schieldrop.

NB! En tidligere versjon av saken antydet at 100 milliarder i året kunne utløse like stor energieksport fra havvind som fra gass, men dette ville kreve ytterligere investeringer. Saken er endret 15. mars kl. 10.35.

Det å ha forutsigbare energileverandører kan bli enda viktigere for Europa nå, mener han. Men det har vært mye skepsis til Norges strømkabler til Europa, etter en vinter med prissmitte fra Europa og skyhøye strømpriser.

– Norge kan ikke lenger slepe bena etter seg på havvind fordi man frykter høye priser i Sør-Norge. Nå må vi tilby strøm til EU, sier Schieldrop.

– Europa, Tyskland, Nederland, England og Frankrike kommer til å gå fullt inn i kjernekraft, sol og vind. De trenger masse energi. Nå skjer det. Spørsmålet er om Norge har lyst til å være med, sier han.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og flere statsråder la nylig frem Norges havvindplaner, som i første omgang er på 1,5 gigawatt. Flere naboland planlegger mange ganger større kapasitet.

– Ingen tid å miste

Også NHO-sjefen tror at Europa kommer til å intensivere sin satsing på fornybar energi fremover. Han mener at Norges satsing på 1,5 gigawatt havvind er altfor liten. Dette kan gi rundt syv terawattimer (TWH) årlig strømproduksjon.

Norge produserer i dag rundt 150 TWh strøm årlig.

– Vi har ingen tid å miste, og vi må ha mye mer enn de 1,5 gigawatt regjeringen har lagt opp til nå. Hvis vi utløser bare en liten del av potensialet for havvind på norsk sokkel, så vil dette kunne levere flere ganger mer enn det Norge produserer av kraft i dag, sier Almlid.

– Nå må vi slutte å utrede og begynne å gjennomføre, sier han.

– Hva om det fører til dyrere strøm her hjemme?

– Det kommer an på hvordan man gjør det. Det er fullt mulig å produsere havvind både til Europa og Norge uten at det gir dyrere strøm i Norge. Jeg er sikker på at kraften vil være billigere enn ellers hvis man gjør det vi foreslår og bygger ut mye havvind, sier han.

– Gyllen mulighet

Analytiker Anders Torgrim Holte i Kepler Chevreux mener Norge har mye å bidra med hvis Europa skal fjerne seg fra russisk olje, gass og kull. Men da må havvindsatsingen trappes opp, mener han.

– Dette var en gyllen mulighet før Ukraina-krisen, men nå er den enda større. Likevel holder vi fortsatt på med å snakke om bare 1,5 gigawatt, sier Holte til E24.

Norge vil bygge ut 1,5 gigawatt havvind i sørlige Nordsjø. Kraften skal kun sendes til Norge, noe som trolig vil kreve subsidier. Storbritannia skal bygge ut havvind på totalt 40 gigawatt innen 2030, Danmark har planer om 10 gigawatt. Sverige vil også bygge ut flere ganger mer havvind enn Norge.

Les også

Russisk gass til Tyskland stanses: – Det eneste riktige

– Det er et skrikende behov etter energi i Europa hvor elsystemet skal gjennom en dyptpløyende forandring. Norge har en rolle å spille som trygg energileverandør til Europa, og da må vi tenke ut over bare olje og gass, sier Holte.

Han vil være forsiktig med å være for bombastisk akkurat nå, men sier at det virker å være bred enighet i EU om at man skal bort fra russisk olje og gass, og raskere bort fra fossil energi.

– Men for å få det regnestykket til å gå opp, må man i en overgang bruke mer kull, og helt sikkert også øke atomkraftkapasiteten i Europa. Samtidig blir vindressursene i EU viktigere og viktigere, sier han.

– Et paradigmeskifte

MDG-nestleder Arild Hermstad tror Ukraina-krisen vil kunne bidra til at Europa bygger ut fornybar energi raskere.

– Dette blir et paradigmeskifte for energipolitikken. Det har gått for sakte, men nå må de få opp farten, for de ser at det truer deres egen sikkerhet å være så avhengig av fossil energi, sier Hermstad til E24.

MDG-nestleder Arild Hermstad.

Han mener at Norge har havvindressurser som andre land kan se langt etter.

– Norge har helt unike forutsetninger for å komme raskt på banen med energi til Europa. Vi har en unikt stor kontinentalsokkel og kan dermed bygge ut på steder hvor det er akseptable miljøkonsekvenser, sier han.

– Det vil være god solidaritetspolitikk å bygge ut felt som raskt kan kobles til Europa og levere strøm. Jeg får en flau smak i munnen av at vi bare skal bygge enveiskabler til Norge, sier Hermstad.

– Et argument som har dominert debatten her hjemme er faren for høy strømpris i Sør-Norge?

– Vi må ha permanente mekanismer for å kompensere for perioder med høy strømpris. Det er mulig å skape forutsigbarhet for dette, sier Hermstad.

– Vi kan ikke la være å bygge ut havvind bare fordi strømprisen kan bli for høy i noen perioder. Da kan vi gå glipp av både det å få en mest mulig effektiv utnyttelse av den samlede fornybarkapasiteten og bidra solidarisk til Europas energibehov og energisikkerhet, sier han.

Les også

Flytende gass, lagerfylling og fornybar energi: Slik kan Europa kutte avhengigheten av russisk gass

– Leve eller dø

Så langt har et sentralt argument for fornybar energi vært hensyn til klima og økonomi. Men etter Ukraina-krigen vil det grønne skiftet også handle om Europas energisikkerhet og uavhengighet av Russland, mener Schieldrop.

– Nå er det leve eller dø. Man kan bare glemme å være forsiktig med budsjettene, nå skal man bygge det man kan for å bli uavhengige av Russland, sier han.

– Når det handler om overlevelse blir det ikke lenger noe fikling og gradvis oppbygging av fornybar energi. Planen er å bygge 400 gigawatt med havvind i Nord-Europa, og nå må man bare få mest mulig fart på det. Norge har enorme havvindressurser. La dem ikke råtne på rot, sier Schieldrop.

Vedskolen

Nyhetsbrev Gratis: Journalist Eir Stegane gir deg alt du trenger å vite om fyring og ved i tre leksjoner på e-post.
Publisert