Han kom, han så, han forsvant

Det er krig i Europa og vi står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen på svært lenge. Da er det ikke vanskelig å forstå at Jens Stoltenberg trengs i Nato. Bare ett lite spørsmål dukker opp.

Torsdag ble det kjent at Jens Stoltenberg trekker seg fra stillingen som sentralbanksjef og fortsetter i Nato.
  • Torbjørn Røe Isaksen
Publisert Publisert

Jens Stoltenberg trekker seg som sentralbanksjef og fortsetter i Nato. Han vil forbli i posten som generalsekretær til høsten 2023.

Men ingen vet om den brutale krigen er over da, eller hvordan situasjonen vil utvikle seg.

Det kunne blitt svært vanskelig for sentralbanken over tid.

Det er krig i Europa, ukrainere flykter for livet fra russiske bomber og rundt i Norge stiller folk med dypeste alvor spørsmål ved hva det vil bety om krigen kommer til oss.

Midt i denne krisen står Jens Stoltenberg. Han var en populær og respektert statsminister, men som generalsekretær i Nato viser han et format som går langt ut over selv den rollen.

Hvis kriser er en test på en leders karakter, har Jens Stoltenberg til nå bestått prøven med glans som generalsekretær i verdens sterkeste militærallianse.

Men i fjor kom altså den overraskende nyheten om at Stoltenberg ville hjem. For å bli sentralbanksjef i Norge.

Les også

Pengepolitikkens førstedame

Hva som var Jens Stoltenbergs grunnleggende motivasjon for å ønske seg jobben, ble aldri helt klart gjennom den offentlige debatten.

Sentralbanksjef er for de fleste et høydepunkt i karrieren, men for Stoltenberg ville det vært et steg ned etter Nato. Samtidig er det ingen tvil om at han kunne levd godt – trolig svært godt – som tidligere generalsekretær. Foredrag, styreverv, analyser ... mange er villige til å betale svært gode penger for slikt fra en internasjonal toppolitiker.

Men Stoltenberg har også en grunnleggende faglig interesse. Han har alltid følt seg hjemme i det såkalte jerntriangelet mellom Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (bare kalt «byrået» av de som er på innsiden).

Han har dessuten mye energi og stor arbeidskapasitet, og en glede over å jobbe med det amerikanerne kaller «public service». Det hadde vært vanskelig å se for seg en Stoltenberg som næringslivstopp.

I korridorene ble det også hvisket om en viss lengsel etter hjemlandet og et hakket roligere arbeidstempo. Det er ingen hemmelighet at Stoltenberg heller aldri mistet sin interesse for norsk politikk, og Martin Kolberg beskriver i boken «Tillitsmannen» hvordan gamlesjefen involverte seg også fra Brussel.

Samtidig var det også overraskende at en tidligere statsminister ikke bare ville hjem, men ønsket en stilling som grunnleggende sett fordrer uavhengighet fra regjeringens politikk.

Les også

Stoltenberg trekker seg: Ida Wolden Bache blir sentralbanksjef i seks år

Den heftige debatten rundt Stoltenbergs kandidatur viste kanskje også en blindsone for kandidaten selv. Det kunne virke som om mannen som hadde tilbrakt et liv i politikken, undervurderte i hvor stor grad han fortsatt ble oppfattet som politiker.

Som jeg skrev i en kommentar før utnevnelsen var kjent: Alt Jens Stoltenberg tar i blir gjort om til politikk. Enten han vil eller ikke.

At debatten i tillegg ble politisert fra første øyeblikk, gjorde det ikke enklere.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité gjorde jobben sin og satte i gang en etterkontroll av prosessen. De stilte en rekke spørsmål og oppfølgingsspørsmål før krigen i Ukraina gjorde at prosessen ble lagt på is.

De hadde funnet en del som kunne være verdt å undersøke nærmere, men ikke noe som kan kalles avslørende eller av sentral betydning.

Når Stoltenberg nå ikke blir sentralbanksjef likevel, er det trolig heller ikke vits for kontroll- og konstitusjonskomiteen å undersøke hvordan det ville fungere i praksis gjennom en kontrollsak.

Les også

Økonom om sentralbankdramaet: – Ida er mer kvalifisert for jobben

Norge får nå en svært godt kvalifisert sentralbanksjef i Ida Wolden Bache. Hun skal styre institusjonen i det som kan bli en krevende tid.

Presset mot en sentralbanksjef blir større når det er turbulens i verdensøkonomien. Usikkerheten er stor. Det eneste vi kan si sikkert er at renten skal opp. Det vil merkes i lommebøkene over det ganske land.

I den store sammenhengen vil Stoltenbergs kandidatur og valg bli stående som en historisk parentes.

Stoltenberg kom, han så en ledig stilling, fikk den og så forsvant han. Den siste vurderingen er både forståelig, riktig og viktig for Nato.

Bare ett lite spørsmål står igjen.

For allerede i januar skrev norske kommentatorer om at flere Nato-land ønsket at Stoltenberg ble sittende. Allerede da var det åpenbart at 2022 ville bli et svært krevende år. Og Stoltenberg selv var mer enn godt kjent med vestlig etterretning om Russland.

At Jens Stoltenberg trekker seg, vil bli forstått av alle, ja til og med oppfattet som klokt og riktig. Akkurat det samme hadde blitt sagt om han hadde trukket sitt kandidatur allerede i januar.

Oppdatering 19.24. Jens Stoltenberg har siden denne kommentaren ble publisert møtt norsk presse. Der svarte han også på spørsmål om hvilke avveininger og vurderinger han har gjort.

Publisert
  1. Jens Stoltenberg
  2. Norges Bank
  3. Krig
  4. Nato
  5. Jobb
BT anbefaler

Savnet gutt funnet i buss på Tides parkerings­anlegg: – Kan fremstå som et brudd på våre rutiner

Torsdag morgen ble det satt i gang en omfattende leteaksjon etter en syv år gammel gutt.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. – Glorifiseringen må ta slutt. Det var drit på 90-tallet også.

  2. Krangel har splittet turistbygden. Nå prøver investorer igjen.

  3. Blir klærne rene på 30 grader? Vaskeeksperten svarer.

  4. Storbrann i Godvik: Usikkert når de evakuerte kan flytte hjem

  5. Eldre kvinne kom til rette i Kvinnherad

  6. Han har toppet hitlistene verden over og blitt skutt: – Jeg lever livet, mann