Nytt varsko fra Statnett: Tror strømbruken skyter i været

Statnett jekker opp sine anslag for veksten i strømforbruket i Norge frem til 2050, og knytter dette til planene om klimakutt og industrivekst. – Spørsmålet er bare hvor høy veksten blir.

Illustrasjonsbilde fra Sogn transformatorstasjon i Oslo.
Publisert: Publisert:

De siste årene har Statnett påpekt at det vil kreve mye kraft å gjennomføre planlagte klimatiltak i industri og oljebransje, i tillegg til å etablere ny industri.

Nå jekker de opp sine anslag for fremtidens strømforbruk ytterligere.

Det kommer frem i en fersk delrapport kalt Forbruksutvikling i Norge 2022–2050. Den er en del av underlaget til en langsiktig kraftmarkedsanalyse for årene 2022–2050 som kommer senere i vinter.

«Selv om vi forventer mye energisparing blir det uansett en kraftig vekst i det norske kraftforbruket. Spørsmålet er bare hvor høy veksten blir», skriver Statnett i delrapporten.

Anslag for kraftforbruket frem til 2050

Kan øke med 60 prosent

Det årlige strømforbruket i Norge er for tiden på om lag 140 terawattimer (TWh).

Statnett anslår at dette øker til 178 TWh i 2030 og helt til 220 TWh i 2050, ifølge basisscenarioet i den nye rapporten.

Dette tilsvarer en forbruksvekst på nesten 60 prosent fra i dag til 2050. Veksten kan bli både større og mindre enn dette, avhengig av hvilke grep politikerne tar knyttet til klimatiltak og ny industri, påpeker det statlige selskapet.

Frem til 2030 ventes det særlig vekst i industri og næring, oljebransje, datasentre og batterifabrikker samt transport. Alminnelig forbruk (bl.a. husholdninger) og strømtapet i kraftnettet er ventet å falle svakt i perioden, sier Statnett.

I selskapets basisscenario er kraftforbruket i 2030 oppjustert med seks terawattimer (TWh) sammenlignet med tilsvarende rapport fra 2020. Anslaget på forbruket i 2050 er jekket opp med hele 30 TWh.

Statnett driver de store overføringslinjene i det norske strømnettet, og har plikt til å koble nye forbrukere til nettet. De siste årene har det kommer svært mange nye forespørsler om kraft.

Statnett-sjef Hilde Tonne.
Statnett-sjefen: – Kommer ikke utenom vindkraft på land

– Radikal omlegging

Forbruksveksten til 220 TWh i 2050 dekker overgangen til nullutslipp i Norge og en betydelig industrivekst, ifølge Statnett.

– Forbruksveksten som kommer er en følge av at vi skal nå våre klimamål og forpliktelser, eksisterende virksomheter skal elektrifiseres og ny grønn industri skal etableres. Spørsmålet nå er ikke om vi går inn i en periode med stor vekst i strømforbruket, men om hvor stor veksten blir og hvordan Norge skal ivareta sine konkurransefortrinn, sier Statnett-sjef Hilde Tonne i en melding.

Både Norge og EU har mål om å kutte klimautslippene med 55 prosent i 2030 og 90 til 95 prosent innen 2050, påpeker selskapet.

«Dette innebærer en radikal omlegging – særlig i lys av at Norge så langt ikke har kuttet utslipp i vesentlig grad», skriver Statnett.

Selskapet har i det siste kommet med flere utspill om behovet for kraft:

Slik ser Statnett for seg forbruksveksten i sitt basisscenario, målt i terawattimer. Forbruksveksten ventes særlig til klimatiltak innen industri, oljebransje og transport samt ny industri som datasentre, batterifabrikker og hydrogenproduksjon. Alminnelig forbruk (bl.a. husholdninger og oppvarming av bygninger) er ventet å falle over tid.
Ferske analyser fra Statnett: Kan få kraftunderskudd fra 2027

Forutsetter mye billig strøm

Statnetts anslag gir rom for store utslag i forbruket, alt etter hva politikerne velger å gjøre. Forbruket i 2050 kan være alt fra 190 TWh til 300 TWh, anslår Statnett i sine ulike scenarioer.

I forrige langsiktige analyse var utfallsrommet for 2050 på mellom 160 TWh og 220 TWh.

Analysene forutsetter at Norge skal nå sine klimamål og at det blir satt i gang store industriutbygginger. Men det er ikke sikkert at det skjer, og at kraftforbruket nødvendigvis må øke så mye som Statnett anslår.

For at scenarioene i delrapporten skal slå til, må det være tilgang på store nok volumer av ny kraftproduksjon til en lav nok pris, understreker Statnett.

Det bygges for tiden ut lite ny kraft, og dersom forbruket øker mye så kan prisene bli for høye, påpeker selskapet.

«Lavere energibalanse gir høyere priser relativt til andre land, og uten ny produksjon vil dette redusere viljen til å etablere ny industri og dermed begrense veksten i forbruket», skriver Statnett.

Med andre ord: bygges det ut lite ny kraft, kan industriaktører droppe klimatiltak og nye industriplaner.

NVE mener mer kraft vil gi lavere priser: – Vi har noen veivalg foran oss

Lavt scenario kan kreve grep

I et lavt scenario venter Statnett at Norges kraftforbruk øker til 163 TWh i 2030, drevet av energieffektivisering og manglende utbygging av ny kraftproduksjon.

I dette scenarioet forutsetter selskapet blant annet at energieffektiviseringen trappes opp, og at alminnelig forbruk blir seks TWh lavere i 2030 og hele 18 TWh lavere i 2050 enn i dag.

Den lave forbruksveksten forutsetter også at politikerne begrenser ny, grønn industri og utvidelser av industri, påpeker Statnett. I stedet prioriteres bruken av strøm til klimakutt i eksisterende industri.

«Scenarioet forutsetter en mye sterkere politisk styring av forbruksveksten. Dette for å unngå at industriprosjekter som ikke reduserer eksisterende norske utslipp, bruker opp den begrensede mengden tilgjengelig fornybar produksjon», skriver selskapet.

Slik anslår Statnett veksten i strømforbruket i sitt lave scenario i delrapporten, målt i terawattimer. Merk at alminnelig forbruk går kraftig ned på grunn av økt energisparing. Samtidig prioriteres strømmen særlig til klimatiltak i eksisterende industri og petroleumsbransjen.
Langsiktig markedsanalyse fra 2020: Statnett venter høyere strømforbruk

Øverste anslag: doblet forbruk

Statnett venter at kraftproduksjonen i Norge vil øke i takt med det økende behovet.

«Vi forventer at havvind dekker mye av det økte kraftbehovet i Norge fra 2030 og utover, da bidragene fra solkraft, vannkraft og landvind ikke vil være tilstrekkelige», skriver selskapet.

Det høyeste anslaget med et forbruk på hele 300 TWh i 2050 tilsvarer mer enn en dobling av dagens strømforbruk.

Dette forutsetter blant annet at flytende havvind blir konkurransedyktig, og at Norge når regjeringens havvindmål på 30 gigawatt (om lag 140 TWh kraft pr. år) innen 2040, understreker Statnett.

I det høyeste scenarioet er kraftproduksjonen anslått å øke til hele 310 TWh i 2050. Det er det dobbelte av dagens produksjonsnivå.

Tviler på at Norge når 2030-klimamål: – Det ser avgjort ikke sånn ut

Venter innstramminger i kvotemarkedet

Mange har begynt å tvile på at Norge når de ambisiøse klimamålene for 2030. Senterpartiets Marit Arnstad åpnet i fjor for å utsette målene.

Statnett skriver at det er mulig å utsette en del norske utslippskutt «i noen år», siden industrien og olje- og gassbransjen er omfattet av EUs kvotemarked.

Samtidig venter selskapet at EUs kvotemarked raskt vil bli vesentlig innstrammet, og at det blir krevende å vente altfor lenge med kuttene.

«For transport-, petroleum- og industrisektoren innebærer dette at det må bli raske og store utslippskutt allerede frem til 2035-40», skriver Statnett.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sa i forrige uke til E24 at klimakvoter kan bli svært dyre på 2030-tallet.

– Hvis fastlandsindustrien ikke klarer å skifte ut fossil energi vil kvotene bli kostbare å bære, og vil kunne bli det som knekker ryggen på industrien hvis vi ikke legger til rette for mer fornybar energi, sa Aasland.

Nye, store kraftforbrukere i NorgeMøter LO og NHO om Norges kraftbehov: – Har vært forsømtKritiserer Statnett: – Bør ikke stille seg i køen av ensidige vindkraftlobbyister

Vedskolen

Nyhetsbrev Gratis: Journalist Eir Stegane gir deg alt du trenger å vite om fyring og ved i tre leksjoner på e-post.
Publisert: