Matprodusent frykter prisforslag: – Vi vil forsvinne én etter én

Et overveldende flertall av svarene i høringen om prisdiskriminering er sterkt kritisk til Vestres forslag. Daglig leder i Den Sorte Havre frykter mindre leverandører vil bli skvist fra begge kanter – og gradvis forsvinne.

– Dette er en avsporing fra utfordringene vi opplever i hverdagen og er ikke veien å gå for å øke konkurransen i norsk dagligvare, sier Ingunn Brunstad Anstensrud.

Sammen med mannen Johan Anstensrud driver hun kornprodusenten Den Sorte Havre på Tveter Gård i Våler i Østfold. Der dyrker de økologisk svarthavre, en havreart med mer fett og mindre karbohydrater enn vanlig hvit havre.

Produktene til Den Sorte Havre fås først og fremst på supermarkeder som Meny og Coop Mega, samt spesialiserte helsekostbutikker.

Om regjeringens foreslåtte regulering av dagligvarebransjen går gjennom, frykter Anstensrud at det blir vanskeligere for små aktører som dem, at butikkene blir fylt opp av mer av kjedenes egne merkevarer og at prisene ut til forbruker vil øke.

Kritiske leverandører

Hun er langt fra alene om å være bekymret over næringsminister Vestres forslag til forskrift om å forby usaklig prisdiskriminering.

Departementet har mottatt 45 svar til høringen som hadde svarfrist før jul. E24s gjennomgang viser at minst 36 av dem er mot regulering av dagligvarekjedenes innkjøpspriser.

De fleste av de kritiske innspillene kommer fra store leverandører:

• Dette vil ikke gjøre noe med problemet med maktkonsentrasjon på kjedesiden, mener Mills.
• Forslaget vil i praksis forby forhandlinger, noe som vil føre til høyere priser, mener Orkla.
• Ny forskrift kan gjøre det enda mer usannsynlig at utenlandske aktører etablerer seg i Norge, mener Freia.

Mellom barken og veden

Innvendingen som i størst grad går igjen blant de kritiske høringssvarene handler imidlertid om egne merkevarer (EMV).

Det vil si merkenavn som markedsføres av dagligvarekjedene, som Xtra (Coop), Kolonihagen (Rema 1000) eller First Price (Norgesgruppen). De kan være produsert av kjedene selv, deres datterselskaper, eller vel så ofte av små og store leverandører.

Ingunn Brunstad Anstensrud frykter at disse produktene vil ta mer og mer over dersom regjeringen innfører forbud mot usaklig prisdiskriminering.

– Hvis forhandlingsrommet med de store leverandørene blir innsnevret, vil kjedene få mindre mulighet til å optimalisere lønnsomheten på store varemerker, slik at mindre norske aktører kan få prøve seg. I stedet kan det fort bli mer EMV, for det har de mer kontroll på.

Da blir det ifølge Den Sorte Havre-sjefen vanskeligere for aktører som dem selv, som gjerne er alternativ nummer tre eller fire i en kategori.

– Også fordi man får et regelverk som gjør det mer lønnsomt for kjedene å ta inn kun de markedsledende produktene, i motsetning til å satse på bredt vareutvalg, sier hun.

– Dermed vil vi som mindre leverandører havne mellom barken og veden. Og uten salg i dagligvarebutikkene blir det nærmest umulig å bygge opp et volum som gjør at vi kan investere og skalere opp driften. Da frykter vi at typiske lokalmatprodusenter som vil forsvinne én etter én.

Frykter for supermarkeder

Kjøpmann Bård E. Pettersen deler flere av Anstensruds bekymringer.

Han drifter Eide Handel på Kvaløya utenfor Tromsø, en selvstendig dagligvareforretning i tett samarbeid med Norgesgruppens Meny.

Forslaget om å gripe inn i forhandlingene mellom leverandører og dagligvarekjeder vil gjøre det vanskelig for leverandørene å belønne de kjedene og butikkene som ønsker å satse på et stort og mangfoldig utvalg, mener han.

– Dette vil resultere i at butikker som ønsker å tilby kundene et bredt utvalg vil møte så høye kostnader at mange vil tape kampen mot lavpriskjedene.

Eide Handel feirer 70 år i år. Butikken har en lang tradisjon for å satse på lokal mat fra små produsenter. Dem frykter Pettersen det vil bli mindre av.

– Det forslaget her er en utarming av norsk dagligvare. Taperne vil bli den norske forbrukeren som vil få et dårligere og smalere tilbud i butikkene, til en høyere pris.

Professor kritisk til det faglige

Jusprofessor Erling Hjelmeng ved UiO er også kritisk til det regjeringen har lagt frem. Ikke først og fremst fordi han er mot tydelig regulering av innkjøpspriser, men fordi han mener at forskriftsforslaget nettopp ikke er det - tydelig.

– Jeg mener forslagene som er lagt frem er dårlig faglig gjennomarbeidet og at de vil skape stor usikkerhet for aktørene, sier han.

Nøyaktig hva som vil være konsekvenser av en forskrift - hva gjelder markedsandeler, priser og økonomi - sier han det er vanskelig å forutsi.

– Når det gjelder egne merkevarer sier økonomisk teori at dette kan slå begge veier, sier han.

– Coop har sagt at de har en høyere EMV-andel for å kompensere for dårligere vilkår enn det Norgesgruppen får. Hvis det stemmer, kan det forklare hvorfor Norgesgruppen har den laveste EMV-andelen. Da kan en forskrift bety mer EMV fra Norgesgruppen og mindre fra Coop.

Ikke sympati med små leverandører

Når det gjelder Den Sorte Havres bekymringer for tilværelsen for landets små produsenter, deler ikke professoren mye av dem.

– For det første virker det som at mange av leverandørene argumenterer i sine høringssvar mot et mer omfattende forbud enn det som ligger i forskriften.

Hvis man faktisk kun forbyr usaklig prisdiskriminering, og det gjennom en tydelig forskrift, er ikke Hjelmeng redd for at kjedene mister økonomisk mulighet til å satse på mindre leverandører.

– Man kan snarere snu det opp ned. Siden reguleringen kun skal gjelde dominerende leverandører, kan det kanskje åpne opp for mindre leverandører fordi kjedene kan ha mer fleksibilitet i forhandlingene.

– Det som kan være reelt er at kjedene kan få knappere marginer og at det blir mindre til overs til å satse på mindre leverandører. Samtidig vil det heller ikke være bra for forbrukeren å holde liv i mindre leverandører på til dels kunstig vis. Så jeg har ikke så mye sympati med de små leverandørene i denne saken.

Hjelmeng har tidligere skrevet rapporter på oppdrag fra både Norgesgruppen og Reitan Retail/Oda.