Børsbom for Norsk Sjømat: Ingen investorer forpliktet seg

Norsk Sjømat siktet mot børs uten forpliktende støtte fra nye investorer. Nå legges noteringsplanene på is på ubestemt tid.

Denne artikkelen er over to år gammel

Norsk Sjømat melder fredag at det utsetter noteringen på Oslo Børs. Styret skylder på usikkerhet i finansmarkedene generelt og sjømatsektoren spesielt, som har «gjort investorene mer forsiktige».

Sjømatkonsernet hadde planer om å hente 615 millioner kroner i ny egenkapital, i kombinasjon med et nedsalg fra de eksisterende eierne Samherji, Bjarte Tunold og Per Magne Grøndahl på opp mot 1,7 milliarder kroner.

Under lanseringen av transaksjonen 15. oktober ble det opplyst at tilretteleggerne DNB Markets, ABG Sundal Collier og Pareto Securities hadde mottatt indikasjoner fra såkalte ankerinvestorer for mer enn 50 prosent av transaksjonsbeløpet på 2,3 milliarder kroner.

E24 skrev nylig om hvordan innføringen av hjørnesteinsinvestorer på det norske markedet får mye av æren for de mange vellykkede børsintroduksjonene i 2020.

I motsetning til ankerinvestorer, har hjørnesteinsinvestorer allerede forpliktet seg til å kjøpe aksjer før transaksjonen lanseres offentlig.

Dette anses av flere som en viktig beskyttelse mot forverrede markedsforhold underveis i noteringsprosessen, slik Norsk Sjømat nå melder at de har opplevd.

– Var det noen av ankerinvestorene som trakk seg underveis?

– Det ønsker jeg ikke å kommentere, sier Norsk Sjømat-sjef Tommy Torvanger.

– Kan det ha hatt en negativ effekt på prosessen at dere ikke hadde forpliktende støtte fra disse investorene?

– Det ønsker jeg ikke å spekulere i, sier Torvanger, som svarer bekreftende på at han er fornøyd med jobben tilretteleggerne har gjort.

Les også

Norske meglerhus: Dette er nøkkelen til årets noteringsfest

Link traff blink

Bruken av hjørnesteinsinvestorer har vært vanlig i Sverige i flere år, men ble først innført i Norge tidlig i 2020.

– Det har lenge vært en naturlig del av våre noteringer i resten av Norden, men det har vært en del endringsmotstand i Norge, uttalte Carnegies corporate-sjef Petter Hagen til E24 nylig.

Blant annet ble den svært vellykkede noteringen av Link Mobility denne uken gjennomført med syv hjørnesteinsinvestorer, inkludert Folketrygdfondet og DNB Asset Management.

Link Mobility hentet 2,5 milliarder kroner i ny egenkapital, og eksisterende eiere solgte samtidig aksjer for 3,5 milliarder. I forkant hadde de syv hjørnesteinsinvestorene forpliktet seg til å tegne aksjer for 2,3 milliarder kroner, tilsvarende 38 prosent av totalbeløpet.

Link-aksjen skjøt opp nær 15 prosent på første handelsdag onsdag, og kursen ligger nå 17 prosent over emisjonskursen.

Les også

Link Mobility stiger i børscombacket - verdsettes til over 14 milliarder

En annen fordel med å bruke hjørnesteinsinvestorer er at disse, i motsetning til ankerinvestorer, kan nevnes i prospektet og gir en betryggende signalverdi.

Ankerinvestorer har på sin side ikke bundet seg til masten, og kan trekke seg i løpet av hele den såkalte bookbuilding-prosessen, der tilretteleggerne forsøker å plassere aksjene til høyest mulig pris.

DNB Markets har vært hovedtilrettelegger for Norsk Sjømat, mens ABG og Pareto har vært medtilretteleggere.

– I konkrete saker må jeg vise til børsmeldingen fra selskapet og til ledelsen, sier corporate-sjef i DNB Markets, Peter Behncke, til E24.

Les også

Norsk Sjømat sikter mot børs – sluker restene av Nergård og vil hente inntil 800 millioner kroner

Lakseselskap hentet penger enkelt

Den eneste åpenbare kilden til ekstra turbulens i sjømatmarkedet denne uken har vært torsdagens blodige resultatvarsel i Grieg Seafood, som sendte aksjen ned hele 17 prosent.

Årsakene til skrellen var imidlertid høyst selskapsspesifikke, og særlig knyttet til selskapets utfordringer på Shetland. Norsk Sjømat har kun en begrenset virksomhet innen lakseoppdrett, med to konsesjoner i Norge.

Les også

Tidenes verste børsdag for Grieg Seafood

Konsernet kontrollerer også Norges nest største hvitfiskrederi, Nergård. Prisene for fersk og fryst torsk har vist en stigende tendens siden august, til nivåer på 33–37 kroner kiloen, ifølge statistikk fra Norges Råfisklag. Prisene ligger imidlertid noen kroner under fjorårets nivå.

I forrige uke gjennomførte et annet børsklart sjømatselskap, den SalMar-kontrollerte lakseoppdretteren Icelandic Salmon, en rettet plassering på 647 millioner kroner, bestående av en emisjon på 500 millioner og nedsalg fra eksisterende eiere på 147 millioner.

I forkant var emisjonen økt fra 432 til 500 millioner på grunn av høy interesse. De tre hjørnesteinsinvestorene Gildi Pension Fund, Stefnir og Alden hadde forpliktet seg til å tegne seg for i underkant av 300 millioner kroner.

– Dere skylder på ekstra turbulente markedsforhold for sjømat, men Icelandic Salmon hentet penger uten problemer?

– Det er vanskelig for meg å kommentere en annen transaksjon, men vi er ikke et rent oppdrettsselskap. Norsk Sjømat har også en betydelig virksomhet innen villfangst og prosessering, og dette er et mindre kjent område for mange investorer som vi har brukt mye tid på å forklare dem, sier Torvanger.

Norsk Sjømat skriver selv at de «har mottatt svært positive tilbakemeldinger knyttet til sin forretningsplan, og solid etterspørsel fra både norske og internasjonale institusjoner».

Styret ønsker ikke å gi ytterligere kommentarer for øyeblikket, men det opplyses at selskapet kan gjenoppta noteringsplanene i fremtiden.

Hva denne turbulensen betyr for de øvrige sjømatselskapene som er på vei mot børs i ukene som kommer, gjenstår å se.

Fra før er det kjent at de landbaserte lakseoppdretterne Columbi Salmon og Proximar Seafood jobber mot en børsnotering før nyttår.