Åpner for å tappe Folketrygdfondet
Regjeringen vil heller tappe Folketrygdfondet for penger enn å tillate det å eie enda mer i enkeltaksjer på Oslo Børs eller i nabolandene.
Denne artikkelen er over to år gammelDet kommer frem i den årlige stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond utland og Statens Pensjonsfond Norge.
Det sistnevnte fondet forvaltes av Folketrygdfondet. Dette fondet har i mange år forblitt utappet, og var verdt 257 milliarder kroner ved utgangen av andre kvartal.
Samtidig er fondet i ferd med å stange i taket når det gjelder eierskapet i noen selskaper på Oslo Børs. Fondet har bare lov til å eie opptil 15 prosent i enkeltselskaper.
I fjor sendte fondet et brev til Finansdepartementet hvor det trakk opp en rekke alternativer for å håndtere situasjonen. En av løsningene som ble nevnt var å ta ut penger fra fondet.
– Vi kommer til å vurdere det frem mot neste melding, som kommer våren 2021, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) på en pressekonferanse mandag.
På spørsmål om det passer staten godt å kunne ta ut penger fra Folketrygdfondet i en periode med mindre handlingsrom i oljepengebruken, svarer Sanner slik:
– Det er viktig for meg å understreke at dette ikke er noe forsøk på å styrke statsbudsjettet. Det er en vurdering av hvor dominerende Statens pensjonsfond Norge skal være på Oslo Børs, sier Sanner.
Enkeltuttak eller årlig uttak
Folketrygdfondet ga i fjor råd til regjeringen om å redusere aksjeporteføljens andel i Norge, og tillate fondet å gjøre en større andel av investeringene sine i Danmark, Sverige og Finland.
«Etter en samlet vurdering mener departementet at andelen i Danmark, Finland og Sverige bør ligge fast, og at utfordringene med høye eierandeler i noterte selskaper på Oslo Børs helt eller delvis bør løses gjennom uttak fra Statens Pensjonsfond Norge», skriver Finansdepartementet.
«Et uttak kan gjøres på ulike måter, både som et engangsuttak og/eller som årlige uttak», skriver departementet.
Konkret foreslår Finansdepartementet å holde fondets andel i Danmark, Finland og Sverige uendret på 15 prosent av fondets beholdning.
De påpeker at Oljefondet (Statens pensjonsfond utland) allerede har investeringer i Norden, og mener at det isolert sett ikke er effektivt å ha to fond i samme marked.
«Økte investeringer i Norden gjennom Statens pensjonsfond Norge vil forsterke denne problemstillingen. Utfordringene med høye eierandeler i noterte selskaper på Oslo Børs bør etter departementets vurdering helt eller delvis håndteres gjennom uttak fra Statens Pensjonsfond Norge», skriver departementet.
Kan ta ut 2,9 prosent årlig
Folketrygdfondet frarådet ikke et årlig uttak i sitt brev til departementet i fjor, men anbefalte det heller ikke.
Fondet har ikke gått inn på hvordan en slik løsning eventuelt kan gjennomføres, for dette må staten som eier vurdere.
Et årlig uttak vil kunne fastsettes til 2,9 prosent av kapitalen, ifølge Folketrygdfondet.
I sitt brev til Finansdepartementet i desember viste fondet til at det årlige kapitalbehovet i hovedindeksen på Børsen har vært på 1,1 prosent, mens avkastningen har vært på fire prosent.
– Jeg vil ikke avvise et årlig uttak eller at det skal være et tak på hvor stort Folketrygdfondet skal være, sa daværende leder av finanskomiteen på Stortinget Henrik Asheim (H) til E24 i desember i fjor.
– For eksempel kan man sette en grense på at fondet skal være på maksimalt 200 milliarder kroner, og det overskytende overføres til Statens pensjonsfond utland (Oljefondet, journ.anm.) hvert år, sa Asheim.
Vil kreve utredninger
Et eventuelt uttak fra Folketrygdfondet vil kreve utredninger, blant annet av hjemmelsgrunnlag og konsekvenser, påpeker Finansdepartementet.
– Et uttak fra Statens Pensjonsfond Norge vil kreve nærmere utredninger. Vi vil arbeide videre med konkret utforming av omfang og rammer for et slikt uttak for å håndtere utfordringen Folketrygdfondet har tatt opp, på en god og hensiktsmessig måte, sier finansministeren.
Departementet vil samtidig vurdere om Folketrygdfondet kan få investere noe mer i unoterte selskaper som søker børsnotering.
