Regjeringen godkjenner Equinors flytende havvindmøller

Olje- og energiministeren kunne onsdag overlevere en påskehilsen til Equinor og partnerne på Hywind Tampen-prosjektet. Går alt som planlagt vil Norge i 2022 ha verdens første oljefelt som er drevet med strøm fra flytende havvindmøller.

Denne artikkelen er over tre år gammel

– Det er en glede å godkjenne utbyggingsplanen for Norges første flytende vindkraftverk – Hywind Tampen. Dette er et spennende og fremtidsrettet prosjekt der norske aktører med evne, vilje og kompetanse til å tenkte nytt driver teknologien for flytende havvind videre, sier olje- og energiminister Tina Bru i en uttalelse.

Onsdag kunne hun – over video – symbolsk overrekke et påskeegg til Equinor og partnerne Petoro, OMV, Idemitsu, Wintershall DEA og Vår Energi. I påskeegget lå litt påskegodt, en modell av en vindmølle og ikke minst godkjenningen for Hywind Tampen.

Prosjektet er Norges første flytende havvindmøllepark og består av 11 vindmøller som fra slutten av 2022 skal forsyne Snorre- og Gullfaks-feltene med fornybar kraft ute i Nordsjøen. Vindmøllene ligger 140 kilometer fra land på opp til 300 meters havdyp.

Fordi vindproduksjonen varierer avhengig av hvor mye det blåser, så kan man ikke erstatte all gasskraften med havvind. Men når prosjektet er ferdig regner man med å kunne levere rundt 35 prosent av kraftbehovet fra vindmøllene.

Les også

Oljebransjen er i kuttmodus: – Alvorlig og krevende

Gasskraften som dermed erstattes er beregnet til å gi et utslippskutt på over 200.000 tonn CO₂ per år, tilsvarende utslippene til 100.000 personbiler, ifølge Equinor.

Prosjektet skal etter planen koste 4,8 milliarder kroner, ifølge de siste beregningene. Selskapene selv tar om lag 470 millioner kroner av regningen, etter at skattefradrag, Enova-støtte og støtte fra Nox-fondet er regnet med.

Olje- og energiminister Tina Bru forteller til E24 at prosjektet er veldig viktig nå, ikke bare fordi det bidrar til aktivitet under denne krisen, men også fordi hun mener det er med på å bygge opp flytende havvind som et nytt satsingsområde for norsk industri.

- Dette er en god og riktig timet nyhet for norsk havvind. Både at tillatelsen kommer, men også at Equinor legger opp til at prosjektet skal gå videre som planlagt tross den pågående Koronakrisen, sier Jon Evang, fagansvarlig for energi i miljøstiftelsen Zero.

- Havvind er en grønn forretningsmulighet for Norge, som kan bygge på vår eksisterende kompetanse i oljebransjen og leverandørindustrien, sier han videre.

Zero beregner at det i Europa vil trengs 450 gigawatt havvind frem mot 2050. Hywind Tampen leverer 88 megawatt.

– Foreløpig holder vi tidsplanen

– Jeg har nettopp fått påskeegget over video. Heldigvis fikk vi jo dokumentene digitalt da, så får vi heller få påskegodtet senere, sier en fornøyd konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Equinor, Anders Opedal til E24.

Det er Opedals avdeling som har ansvaret for fremdriften og gjennomføringen av både Hywind Tampen og de andre olje- og fornybarprosjektene til Equinor.

– Rekker dere å få vindmøllene i drift til slutten av 2022 som planlagt med den corona-krisen vi nå har?

– Vi jobber iherdig og fokusert med prosjektet og vi er nå i prosjekteringsfasen der man planlegger oppstart av de ulike elementene, sier Opedal.

– Vi er i en tidlig fase av prosjektet ennå, men foreløpig holder vi tidsplanen. I alle prosjektene våre følger vi nå utviklingen av covid-19 (coronaviruset, journ.anm.) tett, fortsetter han.

– Er det noen prosjekter som blir forsinket av denne situasjonen?

– På de prosjektene som er under gjennomføring så går alle som de skal, men det er klart at covid-19 gir noen utfordringer, sier Opedal.

Han peker spesielt på reiserestriksjoner som gjør det mer krevende å flytte personell over landegrenser. I tillegg har bemanningen ved en del norske verft blitt redusert fordi mange av de utenlandske ansatte har dratt hjem, påpeker han.

– Så vi har litt mindre fremdrift enn planlagt på noen prosjekter akkurat nå, men det er for tidlig å si noe om de endelige konsekvensene av det, sier Opedal.

Han legger til at de marine operasjonene til havs, som vanligvis gjøres i sommersesongen, ser ut til å gå som planlagt. Dette inkludere en ny modul som akkurat er levert fra Aibel som skal løftes på plass på Snorre-feltet om kort tid.

– Hva med fornybarprosjektene, mange av de er jo fortsatt på et tidlig stadium, men er det påvirket?

– Klimamålene til Equinor ligger fast. Hywind tampen er et eksempel på at vi holder fast ved planene våre og vi jobber også med tidlig fase-prosjektering på Empire og Dogger bank, men for tidlig å si noe om konsekvensene, sier Opedal med referanse til de store havvindprosjektene i USA og Storbritannia.

Flere norske kontrakter

– Equinor har på vegne av partnerne tildelt kontrakter for 3.4 milliarder norske kroner under forutsetning av en endelig myndighetsgodkjenning av prosjektet. Det er positivt at olje- og gassindustrien er konkurransedyktige også innen fornybarprosjekter og kontraktene vil gi betydelige ringvirkninger i Norge, sier Anders Opedal og fortsetter:

– I den usikre situasjonen hele industrien er i, er det avgjørende at vi får fremdrift på prosjekter som både bidrar til teknologiutvikling innen fornybarsegmentet og som skaper ringvirkninger for norsk leverandørindustri, sier Anders Opedal, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring.

Noen av de store kontraktene i prosjektet har gått til Kværner, som skal lage betongunderstellene, Subsea 7 som skal installere kabler og Wood Group som skal modifisere plattformene.

– Hywind Tampen blir bygget ved bruk av vår stolte betongtradisjon og med norske aktører i sentrale roller. Det viser mangfoldet av kunnskap og teknologi som har blitt utviklet gjennom de siste tiårene med olje- og gassaktivitet her i landet, fortsetter Bru

Skatteendring kan gi fart i prosjekter

Oljenæringen, med NHO og LO i ryggen, har nylig lansert et forslag om en skatteendring på norsk sokkel. Denne «krisepakken» handler om å gi umiddelbare avskrivninger og refunderte skattefradrag ved underskudd.

Altså mindre skatt nå, men tilsvarende mer skatt i fremtiden.

– Dette forslaget har blitt utarbeidet bredt i samarbeid med hele næringen og det gjør at man kan opprettholde aktiviteten i nye prosjekter, sier Anders Opedal i Equinor.

Opedal peker på at man under den forrige oljebremsen fra 2014 til rundt 2018 hadde Johan Sverdrup-feltet. Gigantutbyggingen sørget for sårt tiltrengte kontrakter til en rekke norske leverandørbedrifter i krisetiden.

– Et slikt prosjektet har vi ikke denne gangen, men vi har et knippe prosjekter som vi har muligheten til å sanksjonere fremover. De vil være viktige for den norske leverandørindustrien, sier Opedal.

– Er det prosjekter dere kan fremskynde som følge av en slik skatteendring?

– Det er klart at når vi har en så stor påvirkning av covid-19 og den lave oljeprisen som nå, så er alle prosjektene våre under vurdering. Dette forslaget vil hjelpe til med å sikre at man har nødvendig likviditet til å beslutte prosjektene som er nærmest klare til sanksjonering, sier Opedal.

– Northern Lights (karbonlagringsprosjektet i Nordsjøen, journ.anm.) og Breidablikk, er eksempler på slike prosjekter.

Breidablikk (tidligere kjent som Grand) er et av de store kommende prosjektene som ligger i Nordsjøen. Feltet kan komme til å koste i underkant av 20 milliarder kroner. Northern Lights er brønnen som skal lagre CO₂ i det norske karbonfangst-prosjektet og der avventer man regjeringens investeringsbeslutning.

– Hva med Johan Castberg, der skroget til produksjonsskipet ikke har seilt fra verftet i Singapore innen utgangen av mars, slik man planla for?

– Vi har alltid en god buffer i planene når det kommer til seiling. Det som er viktig med skroget er at vi gjør oss helt ferdige før det seiler til (Kværner, journ.anm.) Stord. Per dags dato opprettholder vi planen om oppstart mot slutten av 2022, sier Opedal.