Kan ikke love lave fastpriser på strøm: – Fortsatt uklart

(E24) Kraftbransjen vil gjerne levere fastpriskontrakter på strøm til næringslivet etter nye justeringer fra regjeringen, men kan ikke garantere lave priser. – Det kan ikke vi eller politikerne bestemme, sier Energi Norge-sjef Knut Kroepelien.

Torsdag skrev VG at regjeringen tar grep og klargjør flere punkter som skal gjøre det enklere for kraftprodusenter og strømsalgselskaper å tilby fastprisavtaler.

– Løp og selg fastprisavtaler, kraftbransje! sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) til VG.

Han sier at bedrifter tidligere kunne velge mellom spotpris eller «uhorvelig dårlige fastprisavtaler». Nå kan de ifølge Vestre velge mellom spotpris og fastprisavtaler som «forhåpentligvis» vil bli rimeligere.

Bransjeorganisasjoner E24 har vært i kontakt med er imidlertid usikre på hvor lave priser det er mulig å tilby. Det siste året har vært preget av skyhøye priser, og det er stor usikkerhet om prisene de neste årene.

Bransjeorganisasjonen Norsk Industri har tidligere sagt at næringslivet er avhengig av å kunne sikre seg fastpriser på under én krone kilowattimen.

– Har ingen formening

Daglig leder Knut Lockert i bransjeorganisasjonen Distriktsenergi mener regjeringens endringer er til det bedre.

– Det vil bli lettere å tilby fastprisavtaler, sier Lockert til E24.

Men hvilken pris bransjen kan tilby, det vet han ikke.

– Det er fortsatt uklart. At det kommer fastprisavtaler slik regjeringen ønsker, det er jeg sikker på. Men om de kommer i det omfanget og til de prisene regjeringen ønsker, det er jeg usikker på. Selskapene vil trolig legge seg på de til enhver tid gjeldende markedsprisene. Dette blir til syvende og sist en avtale mellom aktørene, sier han.

– Jeg har ingen formening om hvorvidt fastprisene vil havne på en krone, 70 øre, eller 1,50 kroner kilowattimen. Det vet jeg ikke, og det får vi neppe noe svar på heller, fordi dette må være mellom kjøper og selger, sier Lockert.

Det siste året har døgnprisene på strøm sør i Norge variert svært mye. Toppen var på 6,45 kroner kilowattimen i slutten av august, mens det laveste prisnivået på døgnprisen i år er to øre kilowattimen fredag 11. november.

Norge har normalt hatt priser som i snitt har ligget på 30–40 øre på årsbasis. I fjor var imidlertid prisen i det sørlige Norge på 76 øre i snitt, og i år ligger prisen så langt an til å bli rundt to kroner kilowattimen.

Endrer påslag

En sentral endring regjeringen gjør er knyttet til påslaget på prisen for selskaper som kjøper strøm fra kraftprodusentene og selger den videre.

Både kraftbransjen og Konkurransetilsynet var kritiske til regjeringens forslag om et maksimalt påslag på 0,5 øre kilowattimen for fastprisavtaler. Dette var så lite at det kunne bli ulønnsomt for strømselgerne å tilby slike avtaler, mente de.

Nå endrer regjeringen det maksimale påslaget til 2,5 øre kilowattimen.

– Er det tilstrekkelig?

– Det påslaget er det nedre sjiktet for det som skal til for at strømsalgselskapene skal tilby dette, men langt bedre enn i det opprinnelige forslaget, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i bransjeorganisasjonen Energi Norge til E24.

– Kommer på overtid

Kroepelien tror bransjen vil være klar til å levere fastprisavtaler til næringslivet i god tid før jul. Men han kan ikke love «Black Friday»-priser.

– Det er bra at regjeringen omsider kommer med avklaring av de viktigste forutsetningene for at selskapene skal komme med tilbud om fastpris. Dette kommer på overtid, men vi er nå klare for å levere slike tilbud i løpet av de neste ukene, sier han.

– Vil bransjen kunne tilby priser under en krone, som industrien har ønsket?

– Vi forventer med disse avklaringene at det vil kunne være mulig for produsentene å tilby volumer inn til strømsalgselskapene. Men hva prisen blir for avtaler med løpetid på tre, fem eller syv år, det kan ikke vi eller politikerne bestemme. Det blir opp til selskapene, og de vil jobbe så godt de kan med sikte på å tilby dette før jul, sier Kroepelien.

Endrer omstridt høyprisbidrag

Regjeringen har også fått mye kritikk etter å ha skjerpet kraftskattene. Nå gjør den endringer i forslaget om en ny avgift på 23 prosent på den andelen av strømprisen som er over 70 øre kilowattimen – det såkalte høyprisbidraget.

Både Distriktsenergi og Energi Norge er fornøyde med at regjeringen nå understreker at avgiften skal fjernes senest ved slutten av 2024, som tidligere lovet.

– Det er på tide at regjeringen selv innser hvor dårlig utredet forslaget om høyprisbidraget er, sier Kroepelien.

I tillegg vil regjeringen nå beregne bidraget ut fra snittprisen på strøm pr. måned og ikke ut fra enkelttimer. Kroepelien ville helst hatt beregning ut fra årssnittet.

– Ulempen med månedspriser er at det da kan bli attraktivt å produsere mer i måneder der prisen er under 70 øre, og det mener vi er uheldig, sier han.

– Politisk risiko

Knut Lockert er enig i at bidraget skulle vært beregnet ut fra årspriser, og at det er bra at høyprisbidraget kun skal gjelde ut 2024.

– Hvis bransjen kan være trygge på at denne avgiften forsvinner etter hvert, så er det en større sjanse for at de trekker investeringene sine frem igjen fra skuffen, sier han.

– Vi er ikke vant til denne typen politisk risiko i Norge, forutsigbarhet er viktig når det gjelder så store investeringer, sier han, sier Lockert.

– Trekker ikke frem igjen investeringene

Agder Energi var blant de mange kraftaktørene som la milliardinvesteringer i vannkraft i skuffen etter regjeringens forslag om økte skatter. Selskapet er positivt til endringene fra regjeringen, men nøler med å investere.

– Vi trekker ikke frem igjen investeringene ennå, sier Agder Energi-sjef Steffen Syvertsen til E24.

Han sier at datterselskapet Entelios nå har laget et opplegg for å tilby fastpriskontrakter til næringslivet. Men han mener at innretningen på skattene kan gjøre det vanskelig for kraftbransjen å tilby store volumer strøm til fastpriskontrakter.

– At regjeringen har fått på plass de forskriftene som gjør at vi nå kan tilby fastpriskontrakter, det er bra og gjør at vi kan sette i gang arbeidet å forberede oss. Vi ønsker å tilby fastpriskontrakter til næringslivet. Men da trenger vi å få justert regjeringens forslag til skatt, slik at vi kan tilby volumer inn til disse fastpriskontraktene. Og alt dette henger sammen, sier Syvertsen.