Leverte plan for gassfelt: Skal investere nær 15 milliarder
(E24) Equinor og partnerne skal bygge ut Irpa-feltet i Norskehavet til 14,8 milliarder kroner.
Tirsdag troppet Equinor og partnerne opp på kontoret til olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) for å levere utbyggingsplan for gassfeltet, som tidligere het Asterix, skriver E24.
Partnerne venter å utvinne nær 20 milliarder kubikkmeter gass fra feltet, som har en investeringskostnad på 14,8 milliarder kroner.
Equinor og partnerne venter at Irpa-feltet skal begynne å produsere fra fjerde kvartal 2026, og det skal etter planen produsere frem til 2039.
Norge leverte totalt 113 milliarder kubikkmeter gass til Europa i 2021 gjennom gassrørene som statlige Gassco driver.
Statsråden har mottatt flere planer for utbygging og drift (PUD) de siste ukene, og det er ventet åtte PUD-er til før nyttår.
– Jeg blir vel kanskje en av de olje- og energiministrene som har mottatt flest PUD-er. Det er jeg glad for, for det trenger vi. Vi trenger å opprettholde aktiviteten på norsk sokkel, sa Aasland under overrekkelsen.
Kobles til Aasta Hansteen
Irpa-feltet ligger vest for Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet. Det ble funnet i 2009, og ligger på en vanndybde på 1.330 meter. Gassen ligger på 3.200 meters dyp.
Irpa-prosjektet skal bygges ut med installasjoner på havbunnen, og gassen skal sendes til Aasta Hansteen. Der skal den prosesseres og sendes videre gjennom gassrøret Polarled til Nyhamna. Så sendes gassen i rør til forbrukerne i Europa.
Det vil bli ledig prosesskapasitet på Aasta Hansteen-plattformen etter hvert som produksjonen avtar, og Irpa vil ifølge partnerne bidra til å forlenge levetiden på feltet.
– Irpa vil opprettholde eksisterende arbeidsplasser på Aasta Hansteen, på forsyningsbasen i Sandnessjøen, på helikopterbasen i Brønnøysund og ved driftsorganisasjonen i Harstad, sier Grete Birgitte Haaland, Equinors direktør for utforskning og produksjon nord i en pressemelding.
Aasland fikk overrakt utbyggingsplanen fra Geir Tungesvik, Equinors konserndirektør for prosjekter, boring og anskaffelser.
– Dette er en forlengelse av Aasta Hansteen, sikrer gass til Europa, og gir ikke minst ringvirkninger i landsdelen, sier Tungesvik.
Equinor er operatør for Irpa-feltet med et eierskap på 51 prosent. Partnerne er statlige Petoro med 20 prosent, Wintershall Dea med 19 prosent og Shell med 10 prosent.
Omfattes av gunstige skatteregler
Ved at utbyggingsplanen for Irpa blir levert før nyttår, vil prosjektet bli omfattet av de gunstige midlertidige skattereglene som Stortinget vedtok etter koronakrisen i 2020.
Det er ventet at bransjen vil levere mange utbyggingsplaner mot slutten av året for å rekke denne fristen. I august leverte Aker BP inn planen for Trell og Trine til nær seks milliarder kroner, og i forrige uke leverte Wintershall Dea planen for andre fase av Maria-feltet til fire milliarder kroner.
Ett av de største prosjektene hvor det var ventet en utbyggingsplan, ble nylig utsatt. Equinor varslet nylig at kostnadene for Wisting-feltet har steget til over 100 milliarder kroner, og sa at feltet er utsatt til frem mot 2026. Det er særlig økende kostnader i leverandørindustrien som ligger bak, ifølge selskapet.
Regjeringen foreslo i høst en innstramming i de midlertidige skattereglene. Ved å redusere friinntekten vil statens skatteinntekter øke med rundt to milliarder i 2023, anslår regjeringen. Konsernsjefene i Aker BP og Equinor har begge sagt at grepet vil gjøre kommende prosjekter mindre lønnsomme.
– Vi tilpasser reglene til at lønnsomhetsbildet nå, er et helt annet enn da reglene ble innført, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) da forslaget ble lagt frem.
– Har vært utfordrende
Irpa-prosjektet skal bygges ut med tre brønner og et rør på 80 kilometer til Aasta Hansteen-plattformen.
– Det vil i prosjektperioden også bli lokale og regionale leveranser selv om Irpa-prosjektet i stor grad er avhengig av internasjonale spesialistleverandører som kan operere på havdyp ned til 1350 meter, sier Hogne Pedersen, prosjektdirektør for Irpa i Equinor.
– Det har vært utfordrende å utvikle Irpa. Dypt vann og lav temperatur på havbunnen har krevd kvalifisering av ny teknologi for rørledninger, men god støtte i partnerskapet og økt etterspørsel etter gass har gjort en investeringsbeslutning mulig, fortsetter Pedersen, legger han til.
