Nå må vi begynne å varsle klimaeffekten

For å ta gode valg for fremtiden må vi vite hvor grønne alle tiltakene egentlig er.

  • Siri Kalvig
Publisert Publisert

Å beregne fremtidig finansiell avkastning på investeringer er noe av det første man lærer på finansstudiene. Men hvordan kan vi beregne fremtidig klimamessig avkastning på investeringer? Her er det et prekært behov for å få på plass en felles verktøykasse for at verdens pengestrømmer virkelig skal bidra til å dra oss i riktig retning.

Vi har en unik mulighet til å lykkes i det grønne skiftet hvis statlig og privat kapital kombineres på en best mulig måte. Viktigheten av finansbransjen anerkjennes også på klimatoppmøtet i Glasgow – en oppfølger til møtet i 2015 hvor Paris-avtalen ble skrevet. På årets klimatoppmøte er ett av fire hovedmål å mobilisere finansbransjen til å bekjempe globale klimagassutslipp.

Karbonets regnskapssystem

Men - tiden er for knapp til at vi kan legge vår lit til å investere i de tiltakene som simpelthen høres bra ut. Vi må i gang med nybrottsarbeid – og etablere karbonets eget regnskapssystem.

I Nysnø har vi gode finansielle modeller for å beregne fremtidig potensiell økonomisk avkastning, men det er et stort behov for flere gode standardiserte regnemodeller for klimagassreduksjon.

I dag er det nemlig slik at det er relativt enkelt å beregne fremtidig klimaeffekt for mer moden teknologi, som landbaserte vindparker eller solparker. For ny teknologi i tidlig utviklingsfaser, derimot, er det mye vanskeligere.

Behovet er soleklart

La oss ta et eksempel: Nysnø Klimainvesteringer bidro i 2018 med vekstkapital til solcelleselskapet Otovo. Deres drift er basert på ny teknologi.

Nå har selskapet vokst ut av Norge og inn i Sverige, Frankrike, Spania, Italia, Polen og Tyskland. Målet er å få installert solcellepaneler og batterier i hvert eneste hus i Europa ved å tilby den enkleste og billigste måten å ‘go solar’ på.

Hvordan beregner vi klimaavkastningen av dette? Og enda vanskeligere - hva er klimaavkastningen i 2030? Altså, hvilke mengder redusert CO2 kan investorene forvente at Otovo-teknologien bidrar med i 2030?

For å svare på dette må vi gjøre beregninger på hvor mye CO2 som slippes ut fra Otovos egen drift og fra produksjon og frakt av solcellepanelene. Deretter må det beregnes hvor mye forurensende strøm hvert solcellepanel erstatter.

I mange land kommer nemlig strøm fra forurensende kilder som gass og kull. Når man vet hvor mye som erstattes med ren solenergi, kan man også beregne hva det utgjør i antall tonn CO2. Til slutt må man estimere hvor mange solcelleinstallasjoner en forventer å ha bidratt til i for eksempel 2030.

I Otovo sin tredje kvartalsrapport har selskapet rapportert at installasjonene deres så langt i år vil ha en netto negativ CO2 effekt på -141.000 tonn. Legger vi sammen alle Otovo-installasjonene installert så langt, blir reduksjonseffekten ca. - 500.000 tonn CO2. Det tilsvarer ett års utslipp fra ca. 300.000 personbiler.

Klimatoppmøtet i Glasgow 2021

Hvordan ville verden sett ut uten Otovo-teknologien? Det ville fortsatt blitt installert solcellepaneler, men med Otovo på banen installeres solceller raskere og på flere tak enn uten Otovo. Spørsmålet blir da hvilken ekstraeffekt introduksjonen av den unike teknologien til Otovo har.

Hvis Otovo klarer å nå sine ambisjoner i 2030, vil den totale utslippsreduksjonen være på hele -18 millioner tonn CO2 i 2030. Tallene er betydelige, men det har liten mening uten å kunne svare for alle antakelsene og spørsmålene ovenfor.

Otovo er bare ett av mange eksempler på prosjekter som kan utgjøre en stor forskjell for verdens klima, og som norsk og internasjonalt næringsliv vil ha godt av å kunne få kunnskap om. Da trenger vi sårt å få på plass standardmetoder å regne fremtidig klimaeffekt på.

Det beste må ikke bli det godets fiende

Uansett hvor grundig en går til verks for å beregne og forsøksvis forutse fremtidig klimaeffekt vil 2030-tallet bli litt feil, og 2040- og 2050 tallet enda mer feil.

Men hvis investorer bruker samme metode og opplyser om rammeverket som er brukt for beregning vil de relative forskjellene mellom investeringer gi verdifull informasjon. Det vil da kunne fungere som et beslutningsverktøy for å ta gode klimavalg når kapital skal investeres.

Veien videre er å sikre en standardisert metodikk som blir tilgjengelig for alle. Her må det mobiliseres bredt fordi jo flere som bruker samme rammeverk, jo mer verdifullt vil kalkulasjonssystemet for karbon være for investorer.

EU holder på å innføre et omfattende regelverk for å definere hva som er bærekraftige økonomiske aktiviteter. Denne taksonomien er et viktig skritt på veien for å kunne gjøre kvalifiserte vurderinger av investeringer.

Likevel trenger vi en metode for å beregne fremtidig klimagassreduksjoner fra investeringer som gjøres i dag. Vi er nå i gang med å finne løsninger på slike fremtidige karbonkalkyler. Vi samarbeider nå med akademia, andre investorer og næringsliv for å finne standardiserte analyseverktøy for unngåtte fremtidige karbonutslipp.

Sammen med blant annet Cleantech Scandinavia, som har gitt ut denne innføringen i problemstillingen og Handelshøyskolen på Universitetet i Stavanger (UiS) raffinerer vi i Nysnø nå våre metoder for beregning av klimaeffekter. Vi er med i styringsgruppen i det internasjonale prosjektet FRAME som nettopp har som mål å bidra med et rammeverk for fremtidige unngåtte klimagassutslipp.

På denne måten håper vi å komme noen skritt videre for å ta enda bedre valg. Nå inviterer vi også flere inn på dette laget for skal vi sammen skal gjøre gode klimavalg for fremtiden.

Store forventninger

I Glasgow er globale beslutningstakere samlet denne måneden, og det er mange forventninger om at det skal tas gode valg og klimabeslutninger. Når de skal sikre at finansbransjen mobiliseres til å bekjempe globale klimagassutslipp så er det viktig at investorene må levere på både finansiell avkastning og størst mulig klimaeffekt. Min konklusjon er at for å ta gode valg for fremtiden må vi rett og slett begynne å varsle klimaeffekten ved investeringsbeslutninger.

Publisert