Se listen: Disse får millioner til grønn omstilling
Elleve prosjekter får flere titalls millioner av kroner i støtte gjennom ordningen Grønn plattform.
Denne artikkelen er over ett år gammelGjennom satsingen Grønn plattform skal det deles ut én milliard kroner over tre år.
Disse prosjektene får støtte:
- Lavutslippsverdikjede for havbruk til havs – 93 millioner kroner
- Avfallsfrie byggeplasser – 66,5 millioner kroner
- Havnett – Ocean Grid – 82,7 millioner kroner
- Zero Kyst – 120,1 millioner kroner
- AlgOpti – 93,3 millioner kroner
- Karbon Links – 111 millioner kroner
- Norwegian Battery Packing Network – 52 millioner kroner
- SirkTRE – 105,7 millioner kroner
- AluGreen – 76,9 millioner kroner
- Scatec – 79 millioner kroner.
- Econnect Energy – 89,1 millioner kroner
Les mer om alle prosjektene her.
Grønne koronamillioner
Grønn plattform ble lansert i regjeringens tredje tiltakspakke med økonomiske tiltak som følge av koronapandemien i mai 2020. Regjeringen bevilget da én milliard kroner til grønn omstilling i næringslivet.
Gjennom Grønn plattform kan bedrifter og forskningsinstitusjoner søke om støtte til grønn vekst og omstilling. Det er Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva som har samarbeidet om ordningen.
Om lag 125 millioner kroner gjenstår og vil bli delt ut i løpet av høsten.
111 millioner til transport og lagring av CO₂
Under konferansen Klimapartnere Vestland, som ble holdt i Grieghallen i Bergen mandag, hadde klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) med seg 111 millioner kroner til et prosjekt for å redusere kostnadene for karbonfangst og -lagring.
Prosjektet er ledet av Aker Solutions sammen med flere partnere i oljebransjen. Det har navnet «Linking karbon capture and storage» (Linccs).
– Det er et veldig viktig prosjekt. En rekke aktører på sokkelen går sammen for å få ned kostnadene og kommersialisere karbonfangst- og lagringsteknologi. Det ser vi vil være helt nødvendig i tiden fremover for å kutte utslipp, sier Rotevatn.
Vil redusere kostnader med 70 prosent
Målet med Linccs-prosjektet er å finne en optimal måte å transportere og lagre CO₂ som allerede er fanget på olje- og gassplattformer.
Med i samarbeidet er selskaper som Cognite, Aize og AGR, Watsila, OpenGoSim, Katapultsenteret på Stord, SINTEF, Wintershall Dea, Vår Energi og Lundin i tillegg til Equinor og TotalEnergies, som også er involvert i prestisjeprosjektet Northern Lights.
Ambisjonene i prosjektet er å finne en løsning som reduserer kostnadene knyttet til transport og lagring av klimagasser med hele 70 prosent.
Prosjektet skal ikke fokusere på selve fangstprosessen, men på transport og lagring.
Kan bli aktuelt med flere anlegg for lagring
Lykkes partnerne med å redusere kostnadene betydelig, kan det bli aktuelt med flere anlegg for CO₂-fangst, ifølge Aker Solutions. Partnerne i LINCCS-prosjektet anslår at det kan bli aktuelt å etablere så mange nye anlegg at det kan lagres opp mot 100 millioner tonn CO₂ hvert år. Det tilsvarer det dobbelte av samlede norske utslipp.
Prosjektet tar sikte på å bidra til totalt 1000 arbeidsplasser hos deltakerbedriftene.
I tillegg til støtten på nærmere 100 millioner fra Grønn plattform, går LINCCS-partnerne inn med over 100 millioner til sammen. Planlagt oppstart for prosjektet er fjerde kvartal 2021.
Målet er å være klar med nye og billigere CO₂-lagringsanlegg fra 2024.
Skip lastet med CO₂ til Øygarden
Tidligere i år la statsminister Erna Solberg ned grunnsteinen for prestisjeprosjektet Northern Lights i Øygarden. Northern Lights er en viktig brikke i regjeringens prestisjeprosjekt Langskip, for fangst og lagring av CO₂.
Til anlegget i Øygarden skal det komme skip lastet med klimagassen CO₂, som er fanget på sementfabrikken Norcem i Breivik og Fortums bossbrenning i Oslo. Der skal klimagassen mellomlagres før den blir pumpet ut i Nordsjøen, og lagret permanent under havbunnen.
Det er anslått at staten vil bruke nærmere 17 milliarder kroner på Langskip. Den første delen av anlegget i Øygarden har en prislapp på 6,9 milliarder kroner.
