Prisveksten i Norge dempet seg til 6,5 prosent i november

(E24) Inflasjonen her til lands fortsetter å holde seg på et høyt nivå. Likevel er den betydelig lavere enn forrige måned. Økonom mener dette er godt nytt for rentehevingene.

Inflasjonen i Norge, målt ved konsumprisindeksen (KPI), lå på 6,5 prosent i november målt mot samme måned i fjor. Det viser ferske tall fra SSB, skriver E24.

Fra oktober til november 2022 sank KPI 0,2 prosent, og var i november 6,5 prosent høyere enn for ett år siden. Prisveksten er med dette ett prosentpoeng lavere enn i oktober. Det er utviklingen i strømprisene som bidrar mest til dette fallet, skriver SSB i en pressemelding.

– De viktigste årsakene til den høye prisveksten i november var at prisene på matvarer, elektrisitet og drivstoff var høyere i november i år sammenliknet med i fjor. Dette har preget bildet det siste halve året, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i SSB, i pressemeldingen.

Målet er at inflasjonen skal ligge på to prosent.

– Novembertallene er spesielle

Sjeføkonom i Swedbak, Kjetil Martinsen, påpeker at inflasjonstallene fortsatt er høye, selv om de kom inn lavere enn fryktet.

– Vi skal ikke tenke at vi nå er «home free» selv om inflasjonen er kommet tre tideler under våre og markedets anslag, sier han.

– Novembertallene er spesielle. De er veldig mye drevet av blackweek og førjulssalg, og det er kanskje ekstra spesielt dette året fordi mange butikker har fryktet for førjulssalget, sier Martinsen.

Spesielt møbel- og elektronikkbransjen har vært preget av mye salgsaktivitet gjennom måneden.

– Det kan ha bidratt til noe lavere inflasjon, sier han.

I sine ferske prognoser for neste år oppjusterer SSB sitt inflasjonsanslag til 4,9 prosent, opp fra 3,5 prosent tidligere i september-rapporten.

Presset leiemarked

Martinsen mener det neste år er drivere som både vil presse inflasjonen oppover, og drivere som vil virke dempende.

At koronapandemiens fraktkrise med flaskehalser og høye kostnader er i ferd med å ligge bak oss, vil virke dempende på prispresset.

– Nå er vi i en fase der pandemirelaterte priser knyttet til flaskehalser og høye shippingkostnader har kommet ned igjen, og det kommer nok til å slå ut i vareprisene i tiden fremover. De tendensene ser vi i USA og vi venter de vil komme til Europa, sier han.

Et presset leiemarked vil derimot presse prisene oppover.

– Ser vi inn i neste år er det noen drivere som vil holde inflasjonen oppe. Husleie som er en stor og treg komponent i kjerneinflasjonen, skal bare stige neste år, sier han.

Tjenester hvor arbeidskraft dominerer og hvor lønnskomponenten er den viktigste kostnadsdriveren, venter han vil stige i pris til neste år. Her vil lønnsoppgjøret til våren være avgjørende.

Forsiktig nedgang i matvareprisene

På forhånd ventet økonomer og analytikere at prisveksten skulle dempe seg til 7,0 prosent på årsbasis, ifølge konsensusestimatet fra Bloomberg. I oktober lå inflasjonen på 7,5 prosent.

Kjerneinflasjonen, som vil si prisveksten utenom strøm og avgiftsendringer, kom inn på 5,7 prosent. På forhånd var det spådd å lande på 6,0 prosent.

I oktober var kjerneinflasjonen på 5,9 prosent.

Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer bidro også denne måneden mest til at tolvmånedersendringen i KPI er så høy som den er. Siden november i fjor har prisene på denne gruppen økt med 12,7 prosent.

Fra oktober til november har prisene på mat gått ned 0,4 prosent.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank1 Gruppen, viser til at nivået på inflasjonen nå har flatet ut og at det kan være på vei nedover.

– Inflasjonstallene for november og regionalt nettverk styrker troen på at sentralbanken vil nøye seg med en heving på 0,25 prosentpoeng, sier hun til E24.

Flere rentehopp

Dagens inflasjonstall kommer en snau uke før Norges Bank igjen holder rentemøtet.

Å dempe den kraftige prisveksten har vært det uttalte hovedmålet med de mange rentehevingene det siste året. Styringsrenten ble satt opp med 0,5 prosentpoeng tre ganger på rad tidligere i år, før sentralbanken i starten av november tok ned tempoet til en heving på 0,25 prosentpoeng.

Renten ligger nå på 2,50 prosent, det høyeste siden 2009. Neste uke er det ventet at det kommer enda en ny økning.